Egentlig skulle denne kåringen blitt avsluttet forrige torsdag, men det var rett og slett ikke særlig aktuelt. Et aldri så lite skippertak i forbindelse med masteroppgaven kombinert med en sykdomsdag gjorde sitt for at visse andre ting måtte prioriteres, for ikke å snakke om at Mass Effect 3 fremdeles ikke er ferdigspilt og krever sin oppmerksomhet. Så dermed vet dere det, og kåringen kan herved fortsette:
1998 var et svært spennende år for anime-scenen, da to serier med flere likhetstrekk i stil og tematikk ble introduserte for markedet. Begge var science fiction-serier, men var samtidig sterkt preget av western-sjangeren. Begge hovedrollefigurene var ensomme ulver, men med visse karakteristikker som indikerte at de kanskje ikke var så glad i dette ensomme livet som man først får inntrykk av. Begge seriene har dessuten blitt publikumsfavoritter i etterkant, og har fremdeles sin fanskare. Den store forskjellen var imidlertid at den ene serien ruvet langt høyere over den andre på samtlige punkt. Den ene serien var Trigun. Den andre serien, som dermed stikker av med førsteplassen på denne lista, var Cowboy Bebop.
Cowboy Bebop tar oss med til en ikke altfor fjern fremtid, nærmere bestemt 2071, femti år etter at en større katastrofe sprengte et gigantisk hull i månen og gjorde jorda til et hakket farligere sted å bo på grunn av fallende månesteiner. Menneskeheten har imidlertid spredt seg langs solsystemet, hvor Mars tidlig ble den økonomisk mest fremgangsrike og velstående planeten. I 2071 er sosiale forskjeller fremdeles sterkt rådende, og i en vidstrakt galakse er det grenser for hvor store ressurser lovens lange arm har. Inn kommer dermed dusørjegerne, bedre kjent som "cowboys" på folkemunne, som farter solsystemet rundt på jakt etter store dusører. Det er som relativt pengelense cowboyer på jakt etter en ny jobb og et nytt måltid at vi møter Spike Spiegel og hans kumpanjong Jet Black, og senere også tilskuddene Faye Valentine, Ed og hunden Ein. Alle med sin bagasje, alle med sin forhistorie, alle med sine personlighetstrekk som går alle på nervene, men alle sammen et like fullt og helt medlem av mannskapet på skipet Bebop.Det er så mye å ta tak i ved serien at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Persongalleriet og historien er alltids et godt sted. Det er få serier, vestlige som østlige, som har maktet å snekre sammen et så fargerikt, underholdende og samtidig dypt og trist persongalleri som Cowboy Bebop. I utgangspunktet virker hele gjengen som både late, frekke og relativt no-cares, men sannheten stikker som kjent dypere. De stadige dryppene av trøblete fortider og indre motiver man får servert underveis i serien er med på å gi den en stødig og sikker progresjon, noe som holder fast seeren i episode etter episode. Og hvis noen skulle være i tvil, så ja: seriens persongalleri og mye av stilen er sterkt inspirert av persongalleriet og stilen i Lupin the 3rd.
Stilen i serien burde også være forlokkende. Vi snakker om en anime-stil som er tydelig japansk, men samtidig verken så overdrevet eller...overdimensjonert...som sjangeren har fått rykte på seg for å være det siste tiåret. Samtidig er space western-stilen som preger serien utrolig forlokkende og fascinerende. Javisst er vi i fremtiden, og storbyer på andre planeter og flyvende biler og raketter er hverdagskost. Men det er også rom for det mindre urbane, det mer grissgrente og utemmede og det støvfylte...kort sagt, noen skikkelig "gritty" partier. Bli ikke overrasket dersom serien bærer svært mange likhetstrekk med en viss annen amerikansk space western-serie som endte opp med å bli en kultklassiker noen år senere. Spe på et aldri så lite film noir-element på toppen av det hele, og du ender opp med en oppskrift som er nærmest uimotståelig, enten det er ditt hundrede eller første møte med anime (dersom du trenger en serie å begynne din anime-kjennskap med, så er dette absolutt stedet å begynne).
Men hva hadde vel Cowboy Bebop vært uten det eminente soundtracket fra Kanno Yoko og bandet The Seatbelts? Kanno er dama som står bak musikken til en annen kultserie, nemlig Ghost in the Shell, og er på ingen måte noen hvemsomhelst. Som seriens navn sier, så går det mye i jazz-relaterte sjangere i serien, enten det gjelder intro-musikken, barslagsmål-musikk, flyjakt-scener over slettene på Mars eller andre fluktscener. Samtidig begrenser ikke The Seatbelts seg til bare jazz, men streifer også innom metal, western-toner, rolige ballader og ikke minst den svært melankolske avslutningslåta The Real Folk Blues. Det er ikke uten grunn at jeg eier samtlige soundtrack-plater som har blitt gitt ut i forbindelse med serien. Den er rett og slett fantastisk, både som bakgrunnsmusikk og som selvstendig arbeid.
Cowboy Bebop er en uovertruffen serie. Ikke bare har den klart å servere en tilleggshistorie i form av en film som står like godt på egne bein som i forlengelse av serien. Det er også en serie som bringer deg gjennom et storslått univers, og som man husker lenge etter at man har sett den første gang. Og andre gang. Og tredje gang. Og, som i mitt tilfelle fjerde, femte, sjette...
Top 10 Anime Series:
- #2: One Piece
- #3: The Melancholy of Haruhi Suzumiya
- #4: Death Note
- #5: Full Metal Panic!
- #6: Welcome to the N.H.K.
- #7: Chobits
- #8: Fairy Tail
- #9: Lupin the 3rd
- #10: Neon Genesis Evangelion
3 kommentarer:
For ikke å snakke om at Faye Valentine er en av de vakreste navn i historien.
Har bare sett den én gang selv. Den er definitivt helt i toppen – kanskje nr. 1 hos meg også, men jeg har ikke tenkt så nøye gjennom det.
Det var også en tredje animeserie som gikk på den tiden, med litt samme premiss; Outlaw Star ;)
Legg inn en kommentar