søndag, desember 30, 2007

Takanobus Japaneventyr, del II

Her er det nå kveld. På TV sender de årskavalkade. Ikke helt ulikt Norge, med andre ord. Nyhetene her i Japan holder et høyt språknivå og er derfor vanskelig å forstå, og derfor er det gledelig når jeg forstår det meste av denne nyhetskavalkaden.
De siste dagene har stikkordene vært golf, piano, lesing og klær. Detaljene følger:

Torsdag 27.12: Den ene av ettåringene her ute, Håvard, ble med pappa og meg på golftrening ute på Port Island. På en kunstig havneøy i Kobe Bay har de merkelig nok klart å få plass til en driving range (og en stor IKEA som åpner i vår engang). Treninga kunne gått bedre, men et veldig godt anlegg. Deretter var det jordskjelvmuseet som er bygget i forbindelse med Hanshin-skjelvet 17.01.1995. Et veldig sterkt møte med jordskjelvet jeg opplevde som syvåring. En panoramafilm på syv minutter viser rekonstruksjoner av selve skjelvet fra forskjellige steder, og med mye lyd og effekter blir det en virkelighetsnær opplevelse. Men samtidig er det godt å bli minnet på hva en engang kom seg igjennom, og se hvor godt Kobe har tatt seg opp siden den gang.
Etterpå tok vi en kjapp tur ut til Rokko Island for å se stedet hvor Den Norske Skolen i Japan engang lå. Nå er tomta overtatt av en internasjonal skole. Selv om det var rart å se tomta så forandret er det samtidig gledelig å se at området blir benyttet på en god måte.

Fredag 28.12: En regntung og grå dag, men dette stanset meg ikke i å ville gå på handletur. Og av alle ting: Jeg ville på kleshandel. Frivillig. Min venn Erlend har rett i utsagnet om at Japan må være et sykt land som får folk til å gjøre syke ting (ment på en god måte). Mamma ble nå med som konsulent (ja, kleshandel med mor tenk), men stort sett var det ikke problem å finne det jeg ville ha. Klesbutikken Right-On vil fort bli savnet av meg i Norge. Avsluttet dagen med et deilig japansk bad, fulgt av animefilmen Lupin III: Dead or Alive på TV

Lørdag 29.12: Golftur i Shiawase no Mura (direkte oversatt lykkens landsby, en fritids- og rehabiliteringsanlegg) sammen med pappa, Håvard og hans foreldre, som har kommet ut for å besøke gromgutten sin. En heller dårlig runde for min del (resultat lar vi være å snakke om her), men gøy likevel. På kvelden var vi nordmenn samlet til pizza hjemme hos oss.

Søndag 30.12: Gudstjeneste, og en stille og rolig dag. Alt i alt har jeg lest mye bøker de siste dagene. På en måte kanskje litt sløs av tida når jeg først er i Japan, men samtidig er lesing en viktig del av ferieopplevelsen min, uansett land og kontinent. På ettermiddagen dro vi ned til sentrum, og omsider fikk jeg kjøpt mitt første «skikkelige» instrument; et el-piano. Modellen som ble kjøpt er Yamaha Clavinova CLP 240, og betalte ¥194.000 for det (¥100 = ca.5 NOK, så ¥194.000 blir noe under 10.000 NOK). Er veldig fornøyd med kjøpet. Pianoet vil bli sendt hjem med mamma og pappa i juni, så jeg slipper å tenke på 68 kg overvekt ved hjemreise 6.januar.

I morgen reiser jeg til Hiruzen, deretter til Hiroshima. Er tilbake i Kobe 3.januar, så det blir nok ikke bloging før den tid. Så, kjære godtfolk, godt nyttår og alt det der. Pass dere for lausraketter og hangovers!

PS: Om noen venter på julebrev tilsvarende det jeg sendte i fjor, må dere vente lenge. Tviler egentlig på at jeg kommer til å skrive ett i år, og om det blir så blir det nok ikke før etter tilbakekomst i Oslo.

fredag, desember 28, 2007

Algorithm March: With the Kawasaki Frontale

Her i Japan er barne-TV litt annerledes enn i Norge. Tidligere i år viste jeg denne videoen av Algorithm March, og når jeg ser det på TV her ute tenkte jeg å dele med dere i det kalde nordalandet.

Egentlig ikke mye å forstå. Bare å la seg fascinere av hvordan det hele "går opp".

Fotnote: For de av dere som måtte bære en (skjult) interesse for japansk fotball, kan jeg si at Kawasaki Frontale er ett av fotballagene i den japanske J-League, og holder til i Kanagawa fylke sør for Tokyo.

onsdag, desember 26, 2007

Takanobus Japaneventyr, del I

Hva har egentlig gjort på etter at jeg kom til Japan, spør mange om. Og hva har jeg tenkt å gjøre videre? Vel, det siste har jeg egentlig ikke tenkt å svare på mye på – rett og slett fordi alle planenen fremover ikke er like klare. Men en kjapp oppsummering av de siste dagene burde vært mulig å produsere:

Fredag 21.12: Ankommer Osaka uten nevneverdige problemer (i motsetning til de som stod strandet på Gardermoen i dagene før jul, dagen etter at jeg var reist bort). Gikk ikke helt som planlagt gjennom tollen, og fenalåret ble beslaglagt. Så der røk 500 kroner. Men men...ble uansett vel tatt imot av moderen.
Sov et par timer vel hjemme. På kvelden viste det seg å være Teen's Club-møte ute på Rokko Island, i NLMs kirke der. Siden jeg har noen kjenninger i den klubben reiste jeg ut sammen med ettåringen Håvard og min lokale kamerat Kyle (som forøvrig reiste til Japan sammen med meg etter velbrukte dager i Norge på ferie).

Lørdag 22.12: Ikke mye døgnvill denne dagen, egentlig. Reiste på byen med mamma og pappa på (vindus)shopping. Slikt hører med når en er her ute, og det blir/ble ikke eneste dagen. Var blant annet og så på elpiano, som jeg har tenkt å kjøpe her ute. Har vel egentlig snevret det ned til to Yamaha Clavinova-modeller, CLP 230 og CLP 240. Var hos frisøren senere på dagen.

Søndag 23.12: Julegudstjeneste i den lokale menigheten. Her skulle jeg hjelpe til med korsang (igjen). Ikke så aller verst gudstjeneste, egentlig, fikk med meg mer av talen til presten enn det jeg stort sett pleier å gjøre. Etter gudstjenesten var det fellesmiddag og julefestiviteter. Når alt omsider var over følte jeg kallet for å gå/jogge opp i fjellheimen bak huset. Pappa hang seg på. Alt i alt en veldig forfriskende tur. På kvelden var vi nede på byen igjen, denne gangen på et offentlig bad. Varmt bad og påfølgende måltid er noe av det beste Japan kan tilby.

Mandag 24.12: Julaften. Opprinnelig ikke helgedag i Japan, men da nasjonaldagen var dagen før, som var en søndag, var julaften faktisk helgedag i år. Men jeg dro ned i byen på butikker, jeg. Så enda mer på piano samt litt andre instrumenter, som bassgitar og munnspill. Så meg ellers rundt i andre artige butikker, bl.a. spill, musikk, filmer, manga m.m. Kjøpt av noen CDer ble det også, alle tilknyttet Final Fantasy-musikk: To Black Mages-plater og en live orchestra-plate. Japansk mat på byen midt på dagen hørte med, til tross for pinnekjøtt senere på dagen. Enkel julegudstjeneste. Deretter opp i huset og pakke ut gaver. Få gaver til meg, siden flere var pakket ut i Norge i forkant. Men klær, CD og New Super Mario Bros. til Nintendo DS var kjekt å få her ute.

Tirsdag 25.12: Første juledag. Gjorde egentlig veldig lite. Leste mye. Øvde mye piano. Gikk halvannen times tur rundtomkring i de lokale gatene. Gikk senere igjen ut på gata for å finne ei skikkelig japansk bule hvor jeg kunne ete noe japansk. Det ble okonomiyaki. På kvelden fikk jeg spille spørrespill med heimen.

Onsdag 26.12: Planene var egentlig noe annerledes enn utfallet. Litt før kl.10 fikk jeg telefon av ei lokal kjenning, Yumi, hvor jeg ble spurt om å bli med på byen med Kristin Nævdal og Håvard. Det var selvsagt veldig fristende, så jeg ble med. Det ble karaoke (ihvertfall på tre av oss, Håvard synger ifølge ham selv ikke), mer musikkforretninger (med tre andre musikere måtte jeg høre litt meninger), mat, photo session i japansk fotoboks (hvor du kan redigere bildene med allslags syke effekter) og myyyye vindusshopping (for Kristins del ble det ikke bare vindusshopping med så mye kule klær her og der). Selv nøyde jeg meg med en t-skjorte og et Homer Simpson-slips (hvordan motstå et Homer-slips som sier D'oh! er ukjent for meg). På kvelden spiste jeg middag med fedrelandet på havneområdet i Kobe, et sted hvor utsikten er fortreffelig i nattens lyshav og hvor juletrærne er belyst i blått.

Flere rapporter etterhvert som eventyret – og skrivelysten – fortsetter.

mandag, desember 24, 2007

Min julefavoritt.

Folkefrelsar til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmelrik
vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er
som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
oppfór til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik,
ver i vannmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er
trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Norsk Salmebok #1
Tekst: Ambrosius.
Oversettelse: Bernt Søylen.


søndag, desember 23, 2007

Jingle Bombs.

Vi har tidligere her på blogen stiftet bekjentskap med Achmed den døde terroristen (Silence! I kill you!), som nå har kommet med en ny video. Julesanger står på temalista.



Jeg kommer i stemning, jeg:-)

fredag, desember 21, 2007

onsdag, desember 19, 2007

Gledelig julenyhet.

Dagens gåte: Hvem er liten, hårete og tykk, men er ingen hobbit? Hint: Se bildet.

Eksamen i kirkehistorie "vel" overstått. Baptismens historie og teologi ble mitt tema. Selv om strykprosenten i klassen ser ut til å bli høy, tror jeg det skal gå bra for min del. Spørsmålet er bare om det blir en tilfredsstillende karakter...

Det er med andre ord juleferie for meg. Og idag kan flere nettaviser melde om en gladelig julenyhet til oss filmfans: Peter Jackson har lenge vært i krangel med New Line Cinema i forhold til oppgjøret fra The Fellowship of the Ring. Krangelen har gått så langt at New Line Cinema har utelukket Jackson fra arbeidet med den kommende filmatiseringen av The Hobbit. Men nå har New Line Cinema tatt til fornuft, og tildelt Jackson produsentrollen med filmatiseringa. Det er riktignok ikke det samme som regissør, men det er da i det minste en innflytelsesrik rolle i arbeidet med en film. Fansen gleder seg over nyheten. Nå håper vi bare på en god regissør også (selv om ingen kan slå Jackson i den rollen)...

Apropos The Hobbit, så blir den visstnok til to filmer. Det kan jo bli spennende...

tirsdag, desember 18, 2007

Dead Ingar Day: Japansk pedagogikk (igjen).

Vel, folkens. Eksamen i morgen. Kirkehistorie og konfesjonskunnskap. Jeg er herved lei av å lese. Japanerne derimot tar aldri pause i å vise meg syke ting. Her ser vi nok ett eksempel på hvor langt japanere er villige til å gå i pedagogikkens navn (det forrige ser du her). Bedre blir det ikke. Lurer på om man kan lære kirkehistorie på samme måten...

I morgen er det avsluttende eksamen for halvåret. Deretter er det pakk, vask og fest. Torsdag går flyturen til Osaka. Kanskje kommer det en kjapp post i morgen. Hvis ikke får dere vente til fredag/lørdag. Men bloging fra Japan skal det bli:-)

Møte med en Star Wars-fanatisk tegneserietegner.

Vet du hvem Mads Eriksen er? Ikke? Skuffet.

Vet du hva tegneserien M er? Ja? Nei? Forhåpentligvis. Om du liker serien eller ikke er en annen sak, det er en smaksbetingelse. Dessuten krever M at du har gjort hjemmeleksa di i møte med film, serier og diverse "nerde"-elementer.

Anywho, igår tok Martin, Daniel (i BIF-klassen på Fjellhaug) og jeg turen ned til Tanum på Paleet her i byen. Årsak: Mads Eriksens signeringsrunde av boka "M - De Første Årene." Tittelen sier egentlig seg selv. Ekstra bonus var det likevel når en Storm Trooper og en Pilot Trooper plutselig dukket opp. Mads Eriksen er (som kjent) med i Star Wars-troppen Nordic Garrison 501st Legion, og hadde med seg to av sine venner derfra. Det var med andre ord like før jeg lokket en av dem inn bakerst i butikken og overfalt ham for å ta drakta (men man ypper tross alt ikke med en Storm Trooper).

Idiot som jeg er klarte jeg å glemme kameraet (selv om jeg hadde planlagt å ta det med), så dere får nøye dere med mobilbilder i 1,3 mpxl.

Imperial March i bakgrunnen! Daah daah daah daa da daah, daa da daah!

It is not wise to upset a Storm Trooper. Han til høyre har forresten ikke sneket seg med på bildet som en og annen linselus. Det er Daniel i BIF, som var med meg. Takk til Martin som tok bildet.

Pilot Trooper. Han med hjelmen da, selvsagt.

Mesteren selv, dessverre uten hans egne Storm Trooper-drakt.

Når man blir voktet av slike karer vet du at du er en viktig person.


Boka ble signert, og sannelig fikk jeg en Darth Vader-tegning i den også. Gleden er stor. Mitt nye mål i livet etter gårsdagen: Kjøpe/lage meg en tilsvarende Storm Trooper-drakt. Eller Darth Vader. Det kan godt være Darth Vader...

mandag, desember 17, 2007

Von på julemiddag.

På lørdag var det ny opptreden med Von, og det var ikke for hvem som helst. Neida, vi var på julemiddagen/julebordet til NLMs hovedkontor, med alle de store navnene. Ola Tulluan, Espen Ottosen, Erik Kjebekk osv. Celebre mennesker å opptre for, med andre ord. Men Ola så halvveis fornøyd ut der vi spilte og sang, så da må det jo sies å være bra. Han så like fornøyd ut når Martha Berit og jeg spilte taffelmusikk senere.



Det er stort når sjefen sjøl ser ut til å verdsette arbeidet.

PS: Ola kom ikke på festen i toga. Det er bare det at jeg har ingen gode bilder fra festen, så dere får nøye dere med et arkivbilde.

torsdag, desember 13, 2007

Prince Caspian

Som tidligere skrevet, så var ikke The Golden Compass helt som forventet. Filmen altså. Men idag, mens jeg søkte på Youtube, fant jeg denne filmtraileren.



Boka er kvalitativt bedre enn Philip Pullmans. Den forrige filmen var bra. Jeg gleder meg.

Noen dato har jeg dessverre ikke for Norge. I USA er det 16.mai, i England 27.juni. Så i sommer engang kanskje?

onsdag, desember 12, 2007

Luther og arvesynd, del II.

"Om den lutherske arvesyndslære."

Fem punkter.

En del underpunkter.

Førsteutkast: 3.886 ord.

Innlevering: Om to dager.



Det føles gildt.

mandag, desember 10, 2007

Luther og arvesynd.


Joda, han ser suspekt ut. Men Luther er altså sentrum i min tilværelse nå frem til fredag. Til hjemmeeksamen skal jeg skrive om den lutherske arvesyndslæren og begrunne den i Bibelen. Det blir med andre ord mye Luther og Konkordiebok fremover.

Som avveksling og humørspreder poster jeg denne linken: The World History According to Students.

søndag, desember 09, 2007

The Golden Compass: Gylne glansbilder.

Jeg har lenge forberedt meg på New Line Cinemas filmatisering av Philip Pullmans serie His Dark Materials (som jeg skrev mer om her tidligere i år). New Line Cinema leverte Ringenes Herre-filmene, og sitter på rettighetene til Hobbiten, så det var med spenning jeg gikk for å se filmen The Golden Compass i går. The GOlden Compass, eller Northern Lights som boka opprinnelig het, er den første boka i trilogien om Lyra, Pan, Will og den store kampen mot the Magisterium/kirka og Autoriteten/Gud selv.

Historien i boka er velfortalt, engasjerende og meget spennende. Philip Pullman skriver bøkene sine med et godt driv, levende skildringer og en original fortelling. Filmen, på sin side, mangler mye av denne historiedriven, noe jeg skal komme tilbake til. Visuelt sett er derimot filmen utrolig vakker å se på. Effektene er godt konstruerte. Verdenen er levende skildret. Og menneskenes inkarnerte sjeler, dæemonene, er utrolig troverdige. Man finner det hele rett og slett naturlig. I tillegg er det mange flotte panoramabilder fra Norge og Bergen i denne filmen; byen Trollsund i filmen har bakgrunnsbilder filmet på Bryggen i Bergen. I tillegg var det moro å se effekten som oppstår når en person dør i filmen og vedkommendes dæemon forsvinner; det er tydelig at spesialeffekt-gutta har spilt Prince of Persia-spillene.

Skuespillerne er veldig varierende. Paret jeg hadde gledet meg til å se i aksjon - Nicole Kidman som Mrs Coulter og Daniel Craig som Lord Asriel, er lite med i filmen og skuffer faktisk i de scenene de er med i. Derimot er Dakota Blue Richards et funn som hovedpersonen Lyra, og Sam Elliot som Lee Scoresby var overraskende bra. Og det er selvsagt alltid moro å få servert Ian McKellen (aka Gandalf) og Christoffer Lee (aka Saruman og Count Dooku) i en og samme film, selv om McKellen bare bidrar med stemmen sin i filmen.

Det som trekker mest ned er, som tidligere nevnt, historieformidlingen. Det hele blir som en fin rekke lysbilder som går altfor kjapt videre. Man ser på det med flotte øyne, men savner noe mer. Når i tillegg noen av lysbildene er stokket om på uten noen god grunn blir det et minus. Historien går man hastig igjennom, og det hele blir litt uten den store driven eller dybden som bøkene har. At The Magisterium ikke blir tilknyttet kirka mer spesifikt er i og for seg greit nok, da de fleste muligens vil innse koblinga, men den kunne godt vært mer utdypet (broder Harald forklarte at man kan tolke Lyras verden som en alternativ verden der Jean Calvin i sin tid ble pave og innførte noen av sine samfunnsstyrende kirkeorganer som erstatning for pavedømmet). New Line Cinema har visstnok uttrykt at kirkekritikken og Gudskritikken skal dempes i filmene, men jeg er skeptisk til hvordan det vil påvirke historien i det lange løp (for de som vil lese mer om kirkekritikken i Pullmans bøker og kritikken av kritikken, anbefaler jeg denne siden).

I tillegg slutter filmen mye, mye tidligere enn boka og skaper således en totalt unaturlig og uengasjerende cliffhanger. Jeg satt og ventet på at filmen skulle fortsette, da rulleteksten plutselig begynte. Filmen er rett og slett altfor, altfor kort. Bare en halvtime ekstra kunne gjort vesentlig forskjell. The Golden Compass går derfor på mange måter i samme fellen som Harry Potter-filmene har gjort. En prøver å formidle mest mulig på kortest mulig tid, og det hele kjennes derfor litt kaotisk ut.

Anbefales filmen? Med måte. For den er ikke direkte dårlig. Den er bare ikke så veldig god heller. Min anbefaling blir derfor som vanlig: Les bøkene! Bøker viser seg ofte å være mye bedre enn dens filmmotstykker (de få unntakene inkluderer bl.a. Stardust og Narnia).

Karakter blir enten 3/6 eller 4/6, jeg har ikke helt bestemt meg ennå.

lørdag, desember 08, 2007

Wii for Wii.


En kort gratulasjon før jeg går på kino: I dag er det ett år siden Wii kom ut i Norge/Europa. Åh, som jeg husker denne dagen i fjor. Martin hadde fått tak i Wii, og han, Einar, Rolf, Erlend og jeg satt seks timer på rommet mitt med Martins Wii og prøvde ut Legend of Zelda: Twilight Princess. At det var fotballcup i gymsalen gav vi blanke i. Good times, good times.

fredag, desember 07, 2007

Siden sist.

Siden sist har jeg:

*Vært på besøk hos bror, svigerinne og niese på Røros. Kjempekoselig. Klarte også å miste toget jeg skulle reise tilbake med, så måtte bli en natt ekstra og reise 6:17 mandags morgen. Heldigvis slapp jeg ekstrautgifter, og rakk timene.
*Levert oppgave i GT. Eksegese av Jer 7:1-10 på 3000 ord. Ønskes et eksemplar er det bare å henvende seg til meg.
*Hatt siste undervisningstime på Fjellhaug før jul.
*Bestilt reiseforsikring for det neste året.
*Samlet 114 av 120 stjerner på Super Mario Galaxy.
*Sett American Gangster på kino.
*Hatt julevask på rommet mitt, og fått beskjed om at det var "eksemplarisk bra."
*Handlet julemat for mamma og pappa.
*Vært på julekonsert på Fjellhaug, uten å delta selv. Noe bra, noe ikke fullt så bra (jeg liker å være ærlig).

I nærmeste fremtid skal jeg:
*Spille for Von på julemesse. I kveld, sådan.
*Skrive en oppgave på 4000 ord i oppgaveuka neste uke
*Deretter er det kirkehistorieeksamen den 19.
*Lese til eksamen.
*Se The Golden Compass på kino. Kritikkene og tilbakemeldingene er blandede, men jeg gleder meg.
*Handle julegaver.
*Oppdatere blog.

Den som lever får se.

søndag, desember 02, 2007

Final Fantasy - To Zanarkand.

OK, nå blir det veldig tett mellom YouTube-videoene her, men det får bare våge seg.

Jeg har gjennom mitt vennskap med Martin Sandal blitt introdusert for en stor verden med fantastisk gripende musikk: Nobuo Uematsus musikk fra Final Fantasy-spillene. Sangen på videoen, "[Away] To Zanarkand," er et slikt musikkstykke fra Final Fantasy X. Jeg holder faktisk på å øve inn denne sangen på piano, og forhåpentligvis har jeg den mer eller mindre inne innen juleferien (et egendefinert mål).

Uavhengig av om du spiller FF eller ikke: Hør og nyt.

lørdag, desember 01, 2007

Speak the Hungarian Rapper

En video var etterlyst av Christer, så her kommer en "vakker" sang. Speak the Hungarian Rapper lå på toppen av Top20 Hungary i sin tid, og sangen er helt seriøst ment.

Hva du enn gjør: Ikke le :-P

fredag, november 30, 2007

Hvem er slemmest?


Det er ikke mye jeg leser kjendisnyheter, det være seg i VG, Dagbladet eller (huff og huff) Se & Hør e.l. Unntaket blir jo selvsagt hvis det involverer noe som vekker mine nerdeinteresser. Denne saken handler om et slikt tilfelle. For Dagbladet melder nå at en amerikansk spørreundersøkelse blant barn viser hvilke kjendiser som nok får gaver av juklenissen, ifølge barna selv. Langt oppe finner man kjendiser som Angelina Jolie, men det er ikke det interessante her. Det er bunnen av lista vi vil til. For der finner vi Britney Spears og Paris Hilton, og barna mener da at selv Darth Vader har større sjanse for nissebesøk enn dem.

Nå er jo Darth Vader selve legemliggjørelsen av ondskap i Star Wars (rent bortsett fra denne karen), så spørsmålet blir da om hvordan Britney og Paris overgår ham. True Masters of the Dark Side are they, hmm?

torsdag, november 29, 2007

Uten tittel.

Jeremiaeksegesen er så godt som ferdig. De to første julegavene for i år er handlet inn (fordi jeg skal besøke slekt i helga). Og det er mindre enn en måned igjen til avreise til Japan. Ting går med andre ord den rette veien.

Men ideer til gode blogposter er derimot en mangelvare...

lørdag, november 24, 2007

Fjellhaug-frustrasjoner.

Nei, ta det med ro. Jeg skal ikke skrive om hvor sint jeg er over spekulasjonene under forrige post om at jeg har kvinneproblemer. Tvert imot synes jeg faktisk det er litt morsomt å lese hvordan den kommentarposten utvikler seg. Nei, den siste uka er det to helt andre ting som har gjort meg gretten:

I) Forrige helg stod det et flunkende nytt piano i hallen på Fjellhaug med merkelappen "ikke rør" (har omtrent samme funksjon som å skrive over en stor, rød knapp "Ikke trykk på denne selvutslettelsesknappen!"). Etter mine kilder var det angivelig arkivleder Erik Kjebekk som hadde vunnet dette pianoet på Fjelltun-lotteriet og donert det til skolen. Signe mannen. Men hva velger Fjellhaug å gjøre med dette pianoet? De plasserer det i møterommet i 2.et, et rom som sjelden brukes til pianoutøvelse. Og det dårlige pianoet som allerede stod der? Det stuer de vekk på et øvingsrom, der som vi musikere går for å øve. Og da er spørsmålet mitt: Flere av øvingsrom-pianoene er allerede latterlig dårlige. Hva slags signal sender man til musikerne på bygget når enda et slikt piano havner der?

II) Forrige uke bestilte jeg spillet Metal Gear Solid: The Twin SnakesPlay. Pris: €27,99, hvilket gjør at det blir noe over 200 kroner. Å bestille for et slikt beløp har da ikke vært noe problem for meg før. Men denne gangen? Joda, selvsagt! En lapp fra tollvesenet kommer inn, og krever at for å utlevere pakken må jeg betale 79 kroner i MVA og 93 kroner for tollvesenets arbeidsinnsats. Pakken som da egentlig kostet ca 225 kroner ble nå på snaue 400 i stedet! Og da er spørsmålet: Er det mulig med så sinnsykt flisespikkeri?!

torsdag, november 22, 2007

Von.

Livet går så sakte, og tida går så fort, sier Øystein Sunde. Det er vel noe sånt jeg føler på om dagene.

Det går mye i eksegese om dagene. Jer 7:1-10 for å være nøyaktig. Og det går faktisk ganske bra, så jeg er ikke bekymret. Ennå.

Bildet viser en ny sanggruppe fra Fjellhaug, Von. En gruppe jeg har privilegiet av å være pianist for. På tirsdag hadde vi verdenspremiere på Frogner forsamlingshus i nærheten av Eidsvoll. De har tilbudt meg å være fast pianist, og jeg har vel indirekte sagt ja, så får vi se hvordan det går. Moro blir det nok lell.

Et siste spørsmål: Er det noen som har noen gode råd for å sove bedre om nettene? For jeg sover meget dårlig for tida, og det tærer litt på kreftene.

lørdag, november 17, 2007

Et stort tap.



I en misjonærbarntilværelse er det visse ting man ikke får med seg her i verden. Et av de beste eksemplene er hva som skjer på fjernsyn i hjemlandet. TV-vitser og hva som er in på skjermen er derfor ukjent for mange misjonærbarn når de kommer til hjemlandet igjen. I min barndom var ikke dette noe unntak. Da var det en gjeng som var fin å ha: KLM og Brødrene Dal.

Nå er det altså slutt. I natt gikk Trond Kirkevaag aka Brummund Dal bort. Rollekarakteren oppfant spikeren med hodet i den andre enden og delte med Fantomet norgesrekorden i å holde pusten under vann. Trond var en av de få norske komikere som jeg faktisk har tidlige assosiasjoner til, og savnet vil derfor være stort.

Et siste hurra for Trond: Hurra!

tirsdag, november 13, 2007

Fjellhaug Grand Prix: The Show Must Go On.

De er der, innimellom. De uvanlige begivenhetene. De som får Fjellhaug til å bli noe mer enn bare "det vanlige." I går kveld var et eksempel på det. Da gikk Fjellhaug Grand Prix av stabelen. Og som det musikk- og sceneshow-mennesket jeg er, hadde jeg meldt meg på hele tre innslag. Hvilken kveld. The Show. The Bad Jokes. The Applause. Slikt liker jeg.

Tre innslag stilte jeg som sagt opp med: "Power of Love" av Huey Lewis, spilte sammen med Kathrine, Roger og Hallvard. "E da noken so passa før meg?" av Vinskvetten, her fikk jeg assistanse av Frank Kolden som Far. Og det tredje innslaget fikk avslutte hele showet: "The Show Must Go On" av Queen, spilte her sammen med Even, Vidar, Øyvind og Hallvard.

Og vinneren for kvelden: The Show Must Go On! Vi Queen-elskere vant dermed kveldens gjeve premie, Den Gyldne Dokosten. What an honor!

Flere bilder og muligens et videoopptak kommer kanskje senere.

NB: Oppdatering. En forkortet utgave av låta finner dere på Andreas' blog her. Den er dessverre kuttet noe, men lyden er bra.

fredag, november 09, 2007

May the Force be with you!


For de som befinner seg nær Fjellhaug i morgen: Fra kl 10:00 og utover skal vi vise alle seks Star Wars-filmene i auditoriet i 2.etasje. Inngangsavgift: 20 kroner til misjonsprosjektet. Velkommen!

torsdag, november 08, 2007

Hvem sier vi at Jesus er (Matt 16:13-17)?

Jeg har lovet å skrive noen av tankene mine fra Tryggheimturen her på blogen, og her kommer de. Folk som ikke liker lange innlegg, her kommer advarselen: TURN AROUND!

Utgangspunktet for talen tok jeg i Matt 16:13-17:

13 Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» 14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elias, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» 15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.»

Grunnen til at jeg valgte denne teksten, er fordi denne teksten må være like brennende aktuell når det gjelder et sentralt spørsmål: Hvem er/var Jesus? Dette er et spørsmål som har vært diskutert helt siden kirkens første dager, og som til og med har ført til enkelte kirkesplittelser. Teoriene er, og har vært, svært mange. Jeg har delt det opp i tre hovedpunkter: Hva man sa på Jesu samtid, hva vi sier i dag, og hva Bibelen sier.

Hvem sa de at Jesus var i hans samtid?
Tidligere i Matt 16 har Jesus blitt bedt om et tegn fra fariseerne og saddukeerne. Disse var to politiske og religiøse grupperinger som betvilte sterkt at Jesus var noe annet enn en oppvilger og trusselfaktor, en som kalte seg Guds sønn og derfor burde straffes med døden. Å si noe slikt måtte ifølge dem regnes som blasfemi, hvilket det var dødsstaff for. Opprører er et stikkord her.

Deretter kommer vi til tekstavsnittet vårt. Jesus spør disiplene om hva folk sier om ham.

I Lukas kommer denne teksten etter at Jesus har mettet fem tusen mennesker med bare to brød og fem fisker. Etter slike undre og hendelser var det ofte mange som begynte å hylle Jesus som konge, leder, fører, utfrier. Stemningen kunne bli meget høy. I slike episoder leser vi også ofte at Jesus trakk seg tilbake. Dette var tydeligvis ikke det han ønsket.

Døperen Johannes. Johannes forkynte at folk skulle vende om fra sine syndige liv og la seg dåpe, for snart skulle de gamle profetier oppfylles. Man skulle gjøre seg klar for Messias. I bunn og grunn er døperen Johannes en svært interessant person, for han markerer overgangen fra det gamle til det nye testamente. Det gamle testamentet med Malaki slutter med profetiene om "den som skal rydde vei for Herren", og tidlig i Matteus leser vi om Johannes som "ryddet vei." Johannes var derfor en stor person i sin samtid, og folk aksepterte tydeligvis ikke helt at han var blitt halshogd av kong Herodes, men at han fremdeles levde og virket.

Elias. Elias regnes kanskje for å være den største av de gamletestamentlige profetene nest etter Moses, og skulle ifølge profeten Malakis bok komme tilbake igjen for å rydde vei for Messias (jfr Johannes). Mange vil kanskje her snakke om at Bibelen forkynner muligheten for reinkarnasjon, at sjelen blir viderefødt, men det er heller snakk om at det skulle komme en med de samme kvaliteter som Elias. Bibelen forøvrig forkynner nemlig ikke muligheten for reinkarnasjon, snarere tvert om. Det nye testamente er derimot klart i sitt budskap om at Johannes er denne nye Elias, ikke Jesus.

Jeremia eller en av profetene. Det var vanlig at Jesus ble oppfattet som en profet. Endetidsprofeter og Messias-kandidater var derimot ikke mangelvare på Jesu tid, og påventet av en som skulle utfri folket fra Romerriket var stort. Alle som har sett Monty Python's Life of Brian vet hva jeg snakker om, hvor vi ser endetidsprofeter i hytt og vær med kvalitativt varierende budskap, og Messias-hypen er enorm.

Hva sier vi om Jesus idag?

I Japan er det kanskje noen som har hørt om Jesus som grunnen til at vi feirer jul, og at han har noe med kirka å gjøre. Ikke uvanlig er reaksjonen "Is Santa Claus the son of God?" når vi forkynner at jula feires til Guds sønns fødsels ære. Andre har hørt om han som filosof, mens andre igjen kjenner han som religionsstifter på lik linje med Muhammed eller Confusius. Jesus er også et motiv for vestlig kunst og musikk.

Her i Oslo er jeg med på gateevangelisering, og mange der har sin mening om Jesus. Mange rare oppfatninger. Jesus er alt fra tulling, opprører, filosof, etisk lærer, den første sosialist osv. Alternativene inkluderer også elementer fra Da Vinci-koden (Jesus var grunnlegger av en kult som hyllet det hellige samleiet og det hellige feminine, i tillegg til stifter av en kongefamilie) og teorier om at Jesus var en buddhistisk filosof fra Østen (teorier som forfatterparet Svein Voie og Kari Klepp liker godt. For mer lesning rundt det, anbefales boka Den Ukjente Jesus av Oscar Skarsaune).

For noen av oss er Jesus en kompis som er der når vi trenger ham, og som hjelper oss når ting er vanskelig. Andre ser på ham som en tvangstrøye eller en de ikke vet hvordan de skal forholde seg til.

Hva sier så Bibelen selv om Jesus?

Peter sier: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Ifølge dette er da Jesus Gud selv. Dette støttes gjennom flere skriftsteder, blant annet i Joh 14:11: "Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg."

Kol 2:14-15: 14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierhetter over dem på korset.
Jesus utfridde oss og Israelsfolket, men ikke slik de forventet det i hans samtid. Frelsen var fra synd, ikke fra romerne. "Jeg er ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den.", sa Jesus (Matt 5:17).

Jesus selv sier: Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg (Joh 14:6). Jesus stiller her et ultimatum: Det er bare han som kan frelse oss fra vår synd, ingen andre mennesker, religioner eller filosofier. Jesus eller ingenting. Ingen kompromisser.

Dette snevrer oss ned til to løsninger: Enten var Jesus en klin rablende gal
radikalist med altfor høye tanker om seg selv, og vi står like langt. Eller så var Jesus det han utgav seg for, Guds Sønn som døde på korset og stod opp igjen for våre synder, for at vi skulle få komme frem for Gud uten skam.

Hvis det første er tilfellet, er situasjonen så som så. Hvis derimot det siste er tilfellet, krever det at vi tar stilling til Jesus. Og dette valget er personbestemt, det er ikke noe lærere, foreldre, venner eller andre kan ta for deg. En må selv ta stilling.

(Talen er noe redigert i forhold til hva som ble holdt søndag kveld. Noe er utdypet ytterligere, mens andre partier er kortet ned. Dette forandrer likevel ikke selve innholdet).

tirsdag, november 06, 2007

Om stillhet...

Det er en grunn til at jeg har vært noe taus på blogen i snart ei uke nå. Jeg har vært på utreisehelg til Tryggheim (nærmere bestemt Nærbø, Jæren). Et team fra M1 og M2 på Fjellhaug reiser ut til en angitt plass hvor de holder møter og prøver å menge seg med de lokale Fjellhaugkandidatene. Moro det, men det var ganske få igjen på Tryggheim denne helga.

Tale fikk jeg også holde på søndag, kanskje min første tale av slik lengde og oppbygning. Kommer sikkert til å publisere den i løpet av uka.

torsdag, november 01, 2007

Forskjeller mellom mann og kvinne.

Mann:
*Ofte nøytral.
*Ofte opptatt av sport.
*Snakker mest om "ting."
*Snakker minst privat.
*Tar ting bokstavelig.
*Mindre lyttende.
*Fokuserer mest på løsninger.
*Mindre villig til å søke hjelp.
*Ofte konfliktsøkende.
*Redd for forpliktende forhold.
*Mer sadistisk.
*Mer sex-orientert.
*Har færre nære venner.
*Mindre tillitsfull.
*Går i butikker når han må.

Kvinne:
*Ofte emosjonell.
*Mindre opptatt av sport.
*Snakker mest om "mennesker."
*Snakker minst offentlig.
*Søker etter skjulte budskap.
*Mer lyttende.
*Liker å diskutere problemer.
*Søker gjerne hjelp.
*Ofte konfliktsky.
*Ønsker forpliktende forhold.
*Mer masochistisk.
*Mer kjærlighetsorientert.
*Har mange nære venner.
*Ofte altfor tillitsfull.
*Går ofte i butikker for moro skyld.

Hvilken gruppering faller du innunder?

Basert på en liste utlevert i rel.ped., hentet fra "He & She - 60 Significant Differences Between Men & Women."

tirsdag, oktober 30, 2007

Hvem vil ha japansk mat?


Fredag spurte jeg de tre som var igjen på kjøkkenet mitt for helga: Skal jeg lage japansk mat til dere på søndag? "Ja!" svarte de da. Så da lagde jeg Curry rice til dem. Great success.

Se hvor glade de er.

lørdag, oktober 27, 2007

Play: A Video Game Symphony.

I går var det duket for en meget spesiell type konsert under Elektromessen i Lillestrøm: Hva sier du til at Kringkastingsorkestret sammen med koret fra Oslo Filharmoniske Orkester går sammen med dirigent Arnie Roth (bildet) og fremfører spillmusikk? Joda, det er det Play: A Video Game Symphony handler om. Og i går var jeg sammen med Martin og to andre karer til stede.

La meg bare si det med en gang: Det var rett og slett ubeskrivelig fantastisk. Det er i sannhet slik denne typen musikk skal fremføres: Live med et salig stort og fantastisk orkester. Vi snakker musikk fra hele spillhistorien (så og si): Fra gode gamle Commandore 64 og Amiga til dagens PC- og konsollspill. Battlefield 1942, Castlevania, Halo, World of Warcraft, Metal Gear Solid, The Elder Scroll, Super Mario, Legend of Zelda og Final Fantasy...bare for å nevne det beste. I tillegg til fantastisk musikk fikk vi også servert klipp fra spillene på storskjermene mens de spilte, og denne kombinasjonen av lyd og bilde hadde de fått meget bra til.

Så er jeg da i det dillemmaet at jeg egentlig ikke vil kåre dette til min beste musikkopplevelse, da jeg tross alt var på Toto tidligere i år, og at Play tross alt hadde noen glipp her og der. Men likevel var jo helt strålende. Aaah, hva skal jeg si om den saken? Uansett: Play kommer tilbake neste år (ifølge dirigenten selv), og den konserten skal jeg lett få med meg. Og ta med mange venner på.

Helt til slutt: To klipp jeg fant på Youtube fra Plays konsert i Toronto. Den første er temaet fra Metal Gear Solid (med klipp fra 3eren og 4eren på skjermene), den andre er Zelda-medley. De er ikke billedmessig så veldig gode, men de var de beste jeg kunne finne lydmessig. Jeg tok noen enkle lydopptak selv, og dersom de ble noenlunde bra skal jeg prøve å få lagt dem ut senere. Opptaket av Battlefield 1942 ble faktisk ikke så verst.

Men la det være klart: Enkle lyd- og videoopptak kan bare gi en dårlig idé av hvordan det var å faktisk være der.



fredag, oktober 26, 2007

Jeff Dunham: Ahmed The Dead Terrorist.

Nå er det en stund siden forrige Youtube-snutt. Så her har dere en fin sak. Ta vel imot buktaleren Jeff Dunham og hans dukke Ahmed the Dead Terrorist.

tirsdag, oktober 23, 2007

Religion i Springfield

Forleden dag måtte jeg sende en melding til min broder Harald med følgende spørsmål: Hvilken kirkeretning hører folk til i Simpsons? Da tenkte jeg særlig på tre grupperinger: Simpson-familien, Flanders-familien og pastor/fader Lovejoy. Broderen kunne egentlig ikke si noe sikkert, men jeg fikk litt blod på tann og fortsatte å grave.

Ettersom de tre grupperingene jeg nevnte overfor hører til i samme kirke, holder det vel å si at kirka de er medlemmer av hører til ""The Western Branch of American Reform Presbylutheranism," angivelig en luthersk retning. Ut ifra navnet er det en fin blanding, med andre ord. Samtidig er det litt moro å se hvordan navnet gjenspeiler holdningen enkelte av kirkemedlemmene har til sin religion; en fin blanding (tenker her selvsagt på Homer).

Det sies at 69% av alle Simpsons-episodene har referanser til religion, og hele 11% har religion som hovedtema. Da er det forskjellige emner som taes opp: Evolusjon VS kreasjonisme (sesong 17), budene (sesong 2), rabbineres forkjærlighet for kunnskap og samtaler om Skriften (sesong 3) og egenreligiøsitet (sesong 4, når Homer danner sin egen religion basert på sofa, øl og TV). Likevel er det en stereotypisk holdning til kristendom som reflekteres i The Simpsons: De som kommer til himmelen er de som er kristne og som gjør gode gjerninger, er snille og gjør så godt de kan. Arvesynd, stedfortredende død og syndenes forlatelse er dermed ikke temaer som taes opp i serien, og det teologiske aspektet må selvsagt sees kritisk an. The Simpsons lærer oss ikke teologi, men det er en god serie for religiøse funderinger, vinklinger og poengtering av elementer med religiøs karakter.

Dette ble en kort fundering over emnet. Kanskje jeg går mer grundig til verks senere. For jeg liker The Simpsons, og jeg studerer tross alt religion og teologi. Vi får se. Noen må jo tross alt skrive om annet enn dette (forhåpentligvis er det flere enn meg som er lei av overyre bergensere innen nå).


PS: Noe av grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har i ferien fått kloa i samtlige The Simpsons-episoder fra sesong 1 til 19, og som sagt er det mye religion i serien hvis man bare ser etter.

torsdag, oktober 18, 2007

World of Ingar anbefaler... (nr.II)

I løpet av de to siste dagene har jeg vært på kino to ganger. Faktisk to ganger på under ett døgn, sådan. Her følger derfor noen meninger og tanker rundt de to filmene:

Ratatouille:
Sjanger: Animasjon.
Utgiver: Disney/Pixar.

Disney og Pixars nyeste innslag i filmens verden. Og litt av en film også. Pixar har, så vidt jeg kan huske, aldri skuffet meg. Bortsett fra den gangen jeg syntes Finding Nemo var noe oppskrytt. Men Ratatouille er rett og slett ekstremt sjamerende, meget godt laget og fantastisk detaljert. Og la en ting være sagt: Jeg er på ingen måte det man innenfor spillenes verden kaller "grafikkhore" (beklager ordlegginga, ikke mitt uttrykk i utgangspunktet), men Ratatouille er det første dataproduserte produktet som har imponert meg grafisk sett på lenge. Så utrolig bra animert; så klart, glansfullt og levende alt er. Historien er det man stort sett kan forvente av Disney: Ikke særlig dyp, men underholdende på alle måter, og passer for alle aldre. Den er forresten listet opp som den femte beste familiefilmen av alle barnefilmer på www.imdb.com. 5/6.

Stardust:
Sjanger: Eventyr.
Utgiver: Paramount Pictures.
Basert på boka av Neil Gaiman (1999).

Jeg leste boka Stardust i sommer etter anbefaling av min gode venn Martin Sandal, da dette er favorittboka hans. Jeg ble veldig glad i boka, og forstod derfor veldig godt Martins skepsis til å se filmatiseringa av denne vakre boka. Hva om de hadde ødelagt den? Men Martin gikk sist uke noe skeptisk til kinosalen, og kom tilbake med et smil om munnen; da visste jeg at det var trygt. Og la meg si det med en gang: Etter min mening er dette kanskje en av de beste filmatiseringer av ei bok jeg noengang har vært borti. Ikke fordi de slavisk følger boka; faktisk viker de noe fra originalplottet her og der. Men magien i boka er absolutt bevart: Humoren, eventyrstemningen, romantikken, det vakre, det absurde, det fengslende...alt er der. Trollbindende er ordet, eller for å bruke et bedre et: Enchanting. Min utelukkende positive begeistring kan skyldes min spesielle interesse for eventyr- og fantasyhistorier (selv om Stardust på mange måter er mer lik Naria enn Ringenes Herre, for de som måtte lure), men dette kan faktisk være årets beste film for mitt vedkommende. Mark my word, people: Denne filmen skal i DVD-hylla så snart den er tilgjengelig! Anbefales på det varmeste. 6/6.

mandag, oktober 15, 2007

Om å gjøre noe jeg prinsippielt er imot.

Jeg har jo rent glemt å fortelle folket at jeg befinner meg i Bergen denne uka. Jaja, nå vet dere det ihvertfall. Lørdag kunne jeg nyte et flott høstmøte i Johanneskirka med Kongshaugs store og solide kor. Nytelse.

Broder Harald
har med sin siste post på sin ellers teologisk profilerte blog utfordret meg på å liste opp syv ting jeg liker ved meg selv. Nå er jeg av prinsipp imot slike lister, men siden han tross alt bare har utfordret tre andre på å gjøre det samme føler jeg at jeg får ta fatt på oppgaven. Here goes:


1) Jeg liker mitt musikalske jeg. Fange opp rytmer, taktere pianoet foran publikum, ta stemmen fatt, høre på all slags god musikk fra klassisk Bach til metal...ja, dere tar tegninga.








2) Jeg liker mitt sære (noen vil kalle det nerdete) sinn som har en tendens til å huske all slags syke ting. Som hovedstaden i Burkina Faso (Ouagadougou), antall sukkerbiter det går i en kartong eplenektar (54, to mer enn i Cola), datoen for Nintendo 64s utgivelse i Japan (23.06.1995) og så godt som samtlige filmsitater jeg føler er verd å huske.


3) Jeg liker å vite at jeg kan være brennende engasjert og sta når det virkelig gjelder, og gjøre det jeg skal med flid, for så å innta en nonchalant holdning til livet, dets vanskeligheter og alt annet.


4) Jeg liker å tenke at jeg har et overordnet mål med livet og at jeg har fått del i menneskehetens viktigste relasjon. Ikke av egen fortjeneste, men av Guds egen, fordi han ville det. Det er betryggende, styrkende og inspirerende.

5) Jeg liker å være misjonærbarn, og alle de trekk det gir meg på godt og vondt.













6) Jeg liker mitt noe passive forhold til alt som har med sport å gjøre. Sport er bra nok i seg selv, men jeg føler at når det styrer livet ens og blir hovedfokus så har det gått for langt.

7) Jeg liker at jeg det siste året har fått en mer fast treningsrytme, og at det gir resultater.

Da var det gjort. Og så, bare for å gjøre min samvittighet enda skitnere, utfordres følgende ti bloggere til å gjøre det samme: Ruth, Johanne, Marianne, Jon Amador, Kai, Christer, Tubamann, HelgeB, Kathrine og Mr. Ruud.