tirsdag, juni 16, 2020

World of Ingar: 2006-2020

 
"One stage of your journey is over, another begins."

Gandalvs ord fra To Tårn passer å trekke frem i det som nå blir den siste posten på World of Ingar. Bloggen har putret og gått siden januar 2006, men nå er altså tiden kommet for å si farvel og ta fatt på et nytt prosjekt i stedet.

Da bloggen ble startet i 2006 var "sosiale medier" fortsatt et fremmedord, og det å opprette en blogg var et fint verktøy for å holde venner og bekjente oppdatert med gjøremål, tanker og det man måtte pusle med i hverdagen av stort og smått. Dette var også utgangspunktet da bloggen ble opprettet. Det tok ikke lang tid før behovet for "dagbokblogging" ble overflødig takket være andre medier, men bloggen besto likevel som en kanal for å publisere det som enten ble for langt for Facebook eller som et sted å samle tekster jeg skrev for andre kanaler.

Dagbokblogger er kjedelige, temablogger hakket mer interessante. På denne bloggen ble det naturlig å poste ting om teologi, spill, Japan og populærkulturelle innslag, og etter studieslutt i 2012 er det nok spillene som har fått mest oppmerksomhet. Skrivingen utviklet seg til rene anmeldelser, som igjen leder meg til Gamereactor i 2010. Det var god trening, og parallelt med skrivingen for GR har jeg fortsatt å skrive spillanmeldelser her på bloggen. Dette har vært mest for min egen del, da jeg har hatt behov for å få ned tanker om spill jeg spiller som jeg ikke anmelder for GR, men jeg har fått inntrykk av at også andre har satt pris på dette arbeidet underveis.

Når World of Ingar nå kommer til veis ende er ikke dette fordi skrivingen av anmeldelser tar slutt, men fordi tiden er kommet for å finspisse dette enda mer. Siden 2018 har jeg vært en fast del av podcasten Cross Over Gaming, hvor vi snakker og diskuterer spill med utgangspunkt i vårt kristne ståsted. 8. juni 2020 kunne vi annonsere at nettsiden vår er oppe og går, med et design som setter denne bloggen i skyggen. Dermed vil spillanmeldelsene fortsatt komme, men de vil nå bli publisert på en side dedikert for dette i form av Cross Over Gaming (Gamereactor-engasjementet fortsetter å gå parallelt med dette).

Så hva skjer så med innholdet på denne siden? Vel, i tiden fremover vil jeg gå gjennom det meste og rydde bort det som er fullstendig svada. Spillanmeldelsene og spillrelaterte tekster vil sakte men sikkert bli pusset opp og publisert på nytt på Cross Over Gaming før de forsvinner herifra. Anmeldelsene av Star Wars-bøker i den nye kanon er allerede tilgjengelige i bloggseksjonen til Gamereactor og vil fortsatt dukke opp der. Det som da måtte gjenstå er andakter og øvrige refleksjonstekster, men på sikt vil vel også disse forsvinne når denne siden tas ned for godt. Intet varer evig, selv ikke på internett.

Det har vært et godt løp, men etter 2090 poster, 269.712 totale besøk, 3648 kommentarer og et antall ord jeg bare kan anta er absurd er tiden kommet for å skifte beite. Som vi sier i Cross Over Gaming: Vi snakkes ved neste korsvei!

fredag, juni 12, 2020

Star Wars: Alphabet Squadron


Det er mange komponenter som sikrer at Star Wars har sitt klare og unike særpreg. Lyssabler. Jediriddere. Droider. Bisarre raser fra fjern og nær. Gigantiske og totalt upraktiske dommedagsvåpen. Listen er ganske lang, men mange vil være enige om at romskipene er en sentral del av Star Wars-opplevelsen. Ikoniske romskip som Millenium Falcon, X-Wing, TIE Fighter og Slave I har for lengst blitt en del av den generelle populærkulturen, som med sine særegne lyder og ytre design lett kan kjennes igjen i mengden.

Til tross for dette er det få deler av den utvidere Star Wars-kanon som omhandler pilotene av disse romskipene som er en så sentral del av Star Wars. I den gamle kanon hadde man riktignok flere alternativ, som X-Wing-bokserien, Rogue Squadron-spillserien og de klassiske PC-spillene X-Wing og TIE Fighter, for å nevne noe. I den nye kanon har det derimot vært forbausende lite stoff å finne for dem som liker å dykke dypere ned i livene til Star Wars-pilotene. Med Alphabet Squadron, den første boka i en planlagt trilogi av Alexander Freed, har man endelig rettet på denne mangelen.

I Alphabet Squadron blir vi tatt med til tiden etter Return of the Jedi. Den andre Dødsstjernen er sprengt i fillebiter, Opprørsalliansen er den seirende nye makten i galaksen og nye tider er i emning. Betyr dette at Imperiet legger seg og gir seg uten kamp? Slettes ikke. Mange fraksjoner innenfor Imperiet tviholder på kampen mot Opprørsalliansen, og ingen av dem er mer dødelige enn Imperiets 204. TIE Fighter-skvadron, bedre kjent under det fryktede navnet Shadow Wing. For å imøtekomme trusselen fra Shadow Wing blir en sammensatt gruppe ved navn Alphabet-skvadronen med en rekke særegne individer satt sammen av etterretningsagenten Caern Adan. Det er ikke en skvadron som er uten kontroverser, for piloten som blir utpekt som leder av Alphabet-skvadronen er tidligere TIE Fighter-pilot Yrica Quell, som tjenestegjorde i nettopp Shadow Wing før hun hoppet av.

Boka er forbausende fri for mange typiske Star Wars-elementer. Her er ingen Jedi eller Sith, få referanser til Kraften, og lyssabler og overnaturlige evner kan du se bort ifra. I stedet er fokuset på fotfolket som gjør mesteparten av arbeidet og offeret i galaksen. Denne gangen er det pilotene i Star Wars som får komme til syne, og dette preger også hele boka. Dette gjør at boka har visse paralleller med for eksempel den første Battlefront-boka, som fokuserte på en gruppe fotsoldater. Her er det mange og lange skildringer av diverse manøvrer, tekniske detaljer om farkoster og flyteknikk og lignende. Hvis du noen gang har ønsket å leve deg inn i hvordan det er for en pilot å fly en X-Wing eller en annen Star Wars-farkost, er dette ei bok som absolutt kan være verdt å sjekke ut.

All den tekniske terminologien gjør at boka tidvis er tung å lese, og noen vil muligens falle av underveis. Samtidig er dette også bokas største styrke, da dette gir ei bok proppfull av detaljer som også gir en grad av realisme. Fokuset skal være på hvordan det er å være en pilot i Star Wars-universet, og den følelsen sitter man også igjen med gjennom hele boka. Det hjelper også at Alphabet-skvadronen består av en sammensatt gjeng med svært ulike bakgrunner og fortider. Det er ikke en like fargerik gjeng som dem vi møter i Aftermath-trilogien, men det er mer enn nok her å like.

Alphabet Squadron er ei Star Wars-bok som kanskje ikke er for alle, og en anbefaling av denne boka kommer an på hvilke preferanser man har når det gjelder Star Wars-elementer som helhet. Det er også et spørsmål om hva slags bøker man foretrekker. Likevel er det mye ved Alphabet Squadron som underholder, og det er ei spennende bok med rike skildringer av cockpit-livet i galaksen langt langt borte. Selv har jeg alltid vært mer fascinert av skipene enn pilotene som styrer dem, men Alphabet Squadron er likevel et fascinerende dypdykk i en del av universet jeg i utgangspunktet har tatt for gitt.

Dødsstjerner: 4/5

For mine tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: AftermathAftermath: Life DebtAftermath: Empire's EndLost StarsTarkinA New DawnBloodlineAhsokaCatalystThrawnGuardians of the WhillsRebel RisingBattlefront: Twilight CompanyBattlefront II: Inferno Squad, Leia, Princess of Alderaan, PhasmaCanto Bight, Last ShotMost Wanted, Thrawn: Alliances, Resistance Reborn og Force Collector.