onsdag, august 29, 2007

Om fiksjonell underholdning.


Jeg er en mann som bruker mye tid på å lese bøker av forskjellige slag, ser gjerne filmer med en dypere fortelling og spiller gjerne episke spill med et fascinerende og fengende plott. Derfor er jeg en som lett lar meg engasjere når spørsmålet om hvorvidt dette er fornuftig - og i enkelte kretser hvor kristelig slik tidsfordriv er - blir tatt opp. Dette har også vært samtaleemne en gang og to etter at jeg har begynt på Fjellhaug, og jeg tenkte jeg skulle prøve å samle noen av tankene her.

I avisa Dagen har det i sommer vært flere ganske krasse leserinnlegg mot Harry Potter, hvor beskyldningene om okkultisme og hedenskap har stått i kø. Jeg kommer ikke til å referere nevneverdig til disse leserinnleggene, fordi det er tydelig av personene som har skrevet dem at de ikke har lest selve bøkene, og er dermed etter min mening ikke kvalifiserte til å uttale seg om temaet. Men disse leserinnleggene har ført til videre samtale hos flere av oss her på Fjellhaug, derfor nevner jeg dem.

Hvorvidt Harry Potter er okkultisme eller ikke, er et tema jeg kan ta opp en annen gang. Foreløbig holder jeg meg til å si følgende: Harry Potter er en oppfinnsom eventyrfortelling, og må derfor også leses deretter. Hadde J.K.Rowling hevded at hennes verk var grunnfestet i fakta - slik Michael Baigent, Dan Brown og Voie & Klepp gjerne gjør - hadde jeg forstått bekymringen. Fantasi er som regel ikke direkte skadelig. Mangel på fantasi derimot...

Den kristne organisasjonen Damaris (her og her) jobber med å utarbeide studiemateriell for å kunne analyse filmer og bøker etter religiøse og kristne spor. En organisasjon jeg er veldig for. Slikt kulturmateriale er tross alt noe også ikke-kristne kjenner godt til, og ved å føre en samtale gjennom dette kan man peke på viktige elementer i kristen tro på en måte som kanskje blir lettere for vedkommende å forstå. Folk flest har gjerne ikke lest Romerbrevet 7, men sammenligner man dette med Gollums splittede personlighet og lojalitet i Ringenes Herre er det flere som henger med. Luther var også kjent med tankegangen om at så lenge noe i samfunnet er tjenelig, må en gjerne bruke det i evangeliets tjeneste.

I tillegg er jeg veldig fan av det man gjerne kaller for subkreasjonsteorien, i stor grad formidlet gjennom J.R.R. Tolkien. Subkreasjon vil si at det skapte ærer sin skaper gjennom selv å bruke sin skaperevne til fortsatt med-skapelse (1). Ved sin kreativitet ærer man skaperen på best mulige måte. Igjen tror jeg vi er inne på noe her. Gud har gitt oss fantasi, en tenkende hjerne og evne til å glede oss over det skapte. Hvorfor skulle vi ikke kunne kombinere dette og glede oss over andres skapertrang og kunstuttrykk? (Merk: Når mennesket "skaper" er dette selvsagt ut ifra menneskets begrensninger. Kun Gud kan skape uten bruk av eksisterende materie eller materiale) Å fravise dette blir å fravise noe sentralt i mennesket og dets søken etter Gud. Interessant nok er det i Philip Pullmans trilogi His Dark Materials faktisk mangel på skapertrang, fantasi og kreativitet som står i fare for å ødelegge all eksistens.

Et leserinnlegg i Dagen har trukket frem følgende bibelvers som motargument: "Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt" (1.Tim 4,7). Noen vil da bruke dette som argument for at man skal ligge unna all litteratur og underholdning som ikke har med den kristne tro å gjøre, da det leder til fall. Her ser jeg imidlertid et problem med at verset må sees i sin sammenheng. 1.Tim 4 handler i stor grad om hvordan mennesker skal falle fra den kristne tro og holde seg til diverse religioner, sekter og vranglærende kirkeretninger. Dette er blant annet læreretninger som forbyr folk å gifte seg og krever avlat fra mat (1.Tim 4,3). Paulus fraskriver seg disse retninger, og fortsetter "Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk" (1.Tim 4,4). Dette verset føler jeg streker under det jeg skrev om i forrige avsnitt.

Det største problemet i denne sammenhengen, er spørsmålet jeg fikk under en samtale: "Er det sant at det er bl.a. mord i Harry Potter? Hvorfor skal vi da la oss underholde av slike grusomheter?" Dette er nok det jeg har mest problemer med å forsvare. Dog vil jeg si dette: Dersom det du ser eller leser forsvarer mord, sex, utroskap eller hvilken synd det måtte være, er det selvsagt grunn til omtanke og revurdering av sitt forhold til boka/filmen/serien. Men i Harry Potter blir ikke mord av uskyldige forsvart, tvert imot blir det slått ned på som en ond handling. Harry Potter er blant de serier som stiller med et klart skille mellom rett og galt, ond og godt. Også i svært mange andre serier vil man ikke forsvare det onde som skjer, selv om en beskriver at det skjer. I tillegg skal man huske på at underholdning er skapt av mennesker - troende så vel som ikke-troende - og gjenspeiler derfor holdninger som måtte ligge i enkeltpersoner og folk. Dette kan hjelpe oss å forstå hverandre som mennesker, og oss kristne til å forstå hva som opptar ikke-kristne.

Verden for Kristus!

Kilder:
*(1)Gandalf Lever! Religiøse elementer i J.R.R. Tolkiens forfatterskap og The Lord of the Rings-filmene. Harald Hauge, Ung Teologi 1.2005
*www.damaris.no
*Diverse leserinnlegg i avisa Dagen.

mandag, august 27, 2007

Hvordan gå på do.

Hvor langt er man egentlig villige til å gå for å lage en pedagogisk video for barn? Nok en gang, fra mitt syke "hjemland" i øst, skal vi se et eksempel på hvor syke enkelte ting i Japan kan være.


Japanere. Trenger jeg si noe mer?

lørdag, august 25, 2007

Dead Ingar Day: IKEA og TV-overvåkning.

Spiste altfor lite til frokost idag, og går derfor rundt med et surrete hode akkurat nå. Moralen er: Drikk morrakaffen din og spis frokosten din.

Var på IKEA forleden dag, og fant da dette skiltet:
En gang overvåket, men tydeligvis ikke nå lenger.

fredag, august 24, 2007

Den første uka.

Første uka har gått unna i en fei. Noen dager med fungerende internett, andre dager ikke. Alt er med andre ord nesten som før. Nei, ikke alt. Nye elementer som kirkehistorie, innføring i NT, kristen etikk og andre teologiske fag står nå på timeplanen. Og det beste? Vi som skal gå bachelor-studiet slipper å lese pedagogikk/fagdidaktikk, og skal heller konsentrere oss om ex.phil. Banzai!

Andakter, turer til Rema, filmer på kveldstid, lesing...joda, det er Fjellhaug. De to siste dagene har vi også vært på bli-kjent-tur på Skogtun, en lang tradisjon på haugen. Bilder følger:

Folket er klar for tur.


MU og M1 i fint samvær. Kjekt med alle nye på Fjellhaug.


"Altså Gillebo, du yppæ ikkje me oss nordlendinga...wanna pieceofme, kanskjæ?" Velkommen til Fjellhaug sånn omsider, Kristoffer:-)

mandag, august 20, 2007

Back in business.

Tilbake i Oslo. Kjekt å treffe gamle kjente, hyggelig med nye bekjente. Nettopp fått tilbake internett. Noe travelt ennå. Får komme sterkere tilbake senere.

torsdag, august 16, 2007

Elvis Presley (1935-1977).

Elvis Aaron Presley. 8.januar 1935 - 16.august 1977. Kongen av rock&roll. Og gospel.


You'll search and you'll search,
But you'll never find
No way on earth
To gain peace of mind.

Take your troubles to the chapel,
Get down on your knees and pray.
Your burdens will be lighter
And you'll surely find the way.


-Crying in the Chapel, 1960-

mandag, august 13, 2007

Sommerens gleder, del III.

Det har vært mye å glede seg over i sommer, for all del. Mitt formål med disse gledespostene er ikke å rangere noe som nødvendigvis bedre enn det andre. Det er bare at skrivekløen oppfordrer meg til å dele tanker og erfaringer med leserne (sånn, da skulle ingen følt seg støtt for at jeg ikke skriver om alle sommerens glade opplevelser).
Sommer gir tid til så mye. Jobb. Venner. UL. Bøker. Filmer. Og, i mitt tilfelle, en del spill. Når man jobber for Miki Travel og reiser mye frem og tilbake er det veldig kjekt og praktisk med en Nintendo DS, det kan jeg si med én gang. Her er da noen av sommerens spillhøydepunkter (for min del):

*Chrono Trigger:
År: 1995.
Plattform: Super Nintendo (SNES).
Utvikler: Square (senere kjent som Square Enix).


Mange regner Chrono Trigger som et av Super Nintendos beste spill, for ikke å si det beste. Akkurat det siste må jeg nok si meg uenig i, som innbarka Zelda-fan. Men Chrono Trigger kommer sannelig nært opp til Zelda. Og ikke rart heller, vi snakker her om et spill skapt som et resultat av at teamet bak Final Fantasy gikk sammen med teamet bak Dragon Quest. Definitivt det beste spillet jeg har spilt i sommer, for ikke å si på lenge. Et spill der tidsreiser står sentralt for å berge verden og fremtiden (ikke ulikt TV-serien Heroes, med andre ord). Om du får muligheten til det skal du definitivt ta deg tid til å spille dette rollespillet. En av Squares mange perler; seriøst, det selskapet skulle fått nobelpris i underholdning:-).

*Legend of Zelda: The Minish Cap
År: 2004.
Plattform: Gameboy Advance.
Utvikler: Flagship/Nintendo/Capcom.


Et Zelda-spill jeg faktisk gikk forbi da det kom ut, men når jeg fant spillet brukt i Bergen kunne jeg ikke la være. Dette Zelda-spillet er ikke et purt Nintendoprodukt, noe som merkes på stil og hele spillets oppbygning. Men det var faktisk ikke rent ille. På en annen side, så er det tross alt Zelda, som jo tilnærmet alltid har et spempel av kvalitet over seg. Ta på deg en snakkende lue, krymp til lilleputtstørrelse og utforsk Zelda-riket Hyrule...ja, der har du mye av Minish Cap i praksis. Ja, og selvsagt: Redd prinsesse Zelda og stopp slemmingen (denne gangen Vaati).

*Final Fantasy III
Plattform: Nintendo DS.
År: 1990/2006.
Utvikler: Square Enix.


Joda, det er Final Fantasy. Faktisk er dette spillet et remake av originalen som kom ut på NES i 1990, men som aldri ble sluppet utenfor Japan. Dette har altså nå blitt rettet opp. Jeg er faktisk veldig lite bekjent med Final Fantasy-serien til tross for min innbitte spillinteresse, dette til tross for at serien er verdens fjerde mest solgte spillserie i spillhistorien (etter Mario, Pokemon og The Sims). Dette skyldes dog hovedsaklig at FF har primært holdt seg til Playstation-konsollene de siste årene (helt siden FFVIIs dager). Spillet er faktisk det eneste jeg har til DS, men skuffende nok tar den ikke DS'ens mange muligheter og finesser i omfattende bruk. Men spillet i seg selv er underholdende nok. Handling: Redde verden selvfølgelig, hva annet hadde du forventet av et erkejapansk rollespill?


*Star Wars: Knights of the Old Republic II: The Sith Lords.

Plattform: PC CD-ROM.
År: 2005.
Utvikler: Obsidian Entertainment.


Spillet får definitivt plusspoeng for kanskje spillhistoriens lengste tittel. Opp gjennom årene har jeg som Star Wars-fan alltid hatt ønske om å pløye gjennom de store spilltitlene basert på galaksen langt, langt borte. Dessverre har jeg aldri hatt PC-kraft til det, før nå. Og dette spillet er begynnelsen på det som kan bli mange, mange spill. Litt synd at jeg måtte begynne med toeren i serien, men eneren er noe vanskelig å få tak i billig. Heldigvis er ikke kronologisk gjennomgang nødvendig, men det hadde kanskje vært en fordel. Spillene tar for seg handlig lagt 4000 år før filmene, og er viden kjent for å ha fornyet rollespillsjangeren på en helt ny måte. Dette må dog utviklerne av eneren i serien, canadiske Bioware (som også står bak Neverwinter Nights, Baldur's Gate og Jade Empire), ta mesteparten av æren for. Jeg holder ennå på med dette spillet, og er så langt ganske underholdt. Men det er ganske stort og omfattende, nesten mer enn jeg er vant til. Jeg tror dette spillet er begynnelsen på en svært underholdene Star Wars-spillfremtid for mitt vedkommende.

I tillegg til overnevnte finnes det et par småspill fra ymse tidsaldre jeg har kost meg med i sommer, men dette er hovedtrekkene. Jeg har også bare referert til spill som er nye for meg i sommer som jeg har gått igjennom, og klassikere som Civilization IV og Call of Duty er derfor ikke tatt med.

søndag, august 12, 2007

Sommerens gleder, del II.

Det er mye en får med seg når en jobber for Miki om sommeren. Som for eksempel å stå opp kvart på fem for å få med seg soloppgangen - midt på sensommeren.

Men til gjengjeld var det siste dagen på jobb for Miki i dag. I hvert fall for i år. På fredag er det tilbake til Oslo, men først er det noen dager fri.

fredag, august 10, 2007

Sommerens gleder.


Sommerens gleder er mange for de fleste. For meg er en av de største gledene å ha en jobb med mye dødtid. For på den måten får jeg benyttet ferien til å jobbe samtidig som jeg har tid til å lese bøker. Så langt i sommer har jeg fått lest følgende bøker:

*En dag i Ivan Denisovitsj' liv
av Alexander Solsjenitsyn: En gammel klassiker fra Russland om livet i en GULag-leir. Boka satte ord på en sjokkerende realitet fra et inneslutten Sovjet. En helt grei bok å få med seg, men ikke stort mer enn det, synes jeg.

*Harry Potter and the Half-Blood Prince av J.K.Rowling. Den sjette Harry Potter-boka tar på mange en ganske annerledes kurs enn de andre bøkene. Noe som ender opp som et bra resultat. Selv om mine Harry Potter-favoritter alltid vil være bok nr. 2 og 4 vil jeg påstå at denne boka er den mest velskrevne. Absolutt verdt å få med seg (som alle Harry Potter-bøker, filmene er rett og slett ikke utfyllende nok).

*Ondskapens Hotell
av Steven King. En god, gammel grøsserklassiker som også er filmatisert av legenden Stanley Kubrick med Jack Nicholsen i hovedrollen. Meget god bok, og mitt første møte med Steven King. Anbefales.

*Nød
av Are Kalvø. Are Kalvø har skrevet en del nynorske perler, som Syden. Her går han i en mer skjønnlitterær retning, noe han lykkes godt med. Nød er en god bok om fattigdom, nødhjelp og vår holdning til veldedighet. Anbefales også.

*Harry Potter and the Deathly Hallows av J.K.Rowling. Harry Potter-finalen. Og for en finale. Noen overraskelser, noen elementer vi har ventet lenge på, men alt i alt en verdig avslutning. Ikke nødvendigvis den mest velskrevne eller beste boka i serien, men definitivt den mest interessante. Har ellers skrevet mer om boka her

*Skinn og Bein av Steven King. Igjen en Steven King-bok, og broder Torgeirs første møte med forfatteren. Jeg sitter likevel igjen med en litt utilfreds følelse etter boka, og kan ikke si meg like begeistret for boka som min bror. En god bok, for all del, men ikke helt hva jeg hadde forventet. Avstanden er for meg stor mellom Ondskapens Hotell og Skinn og Bein.

I tillegg håper jeg nå på få lest Stardust av Neil Gaiman før skolestart, antakeligvis tar jeg den boka på togturen til Oslo førstkommende fredag.

(Sist oppdatert 13.08.07. Takk til Silje for oppfordring om å skrive mer utfyllende om bøkene).

onsdag, august 08, 2007

Toto über alles.

Toto kom til Haugesund, spilte og sang. Og for en konsert! Folk som har sett dem i Spektrum i 2006 hinter til at det var en smule bedre da, men det kan jeg umulig tro. Meget mulig at min fanatisme har noe å si på det, men jeg koste vettet av meg og skrek og sang av full hals - noe som kjennes idag.
Noen av sangene som ble spilt var Gypsy Train, Don't Chain My Heart, Stop Loving You, Pamela, Falling in Between, Hold the Line, Rosanna, Africa, Drag Him to the Roof...dere tar poenget. Rosanna startet forresten opp som en jazzballade, helt ugjenkjennelig, før den tok helt av slik vi kjenner det. Fett!

Tidligere har jeg definert Les Miserables på Queen's Theather i London 2005 som min ultimate musikkopplevelse i livet. Nå er den skjøvet ned til 2.plass til fordel for (i mine øyne) de beste musikkgutta noengang: Toto. Takk til Bobby, Steve, Simon, Leland, Greg og Tony, you guys rock!


Oppvarmingsbandet Jive Aces. Ja, i gule dresser, av alle ting.


Toto!



Bobby Kimball og Greg Phillinganes.



Simon Phillips med en av sine syke trommesoloer.


Steve Lukather og Leland "Lee" (Gandalv/Dumbledore) Sklar. Sistnevnte vikarierer for Mike Porcaro, som har en håndskade for tida.

Og at regnet gav seg rett før konserten begynte, ser jeg bare som en ekstra Guds finger oppi det hele.

mandag, august 06, 2007

Post nr. 200 - på vei til Toto.

Blogpost nummer 200 feires her på World of Ingar med en video av Toto. Dette tror jeg må være favorittlåta mi av Toto, all together.

Sees igjen på onsdag. Nå reiser jeg ned til Haugesund. I morgen skjer det endelig: Konsert med Toto! Wicked!

For de som forresten har spurt om det: Atterkomst til Oslo 17.august, ca. halv tre.



Oppdatert: Nå funket ikke den opprinnelige videoen skikkelig, så jeg poster en ekstra video som kompensasjon:-)

søndag, august 05, 2007

L33T LAN


Denne helga har Torgeir reist sin kos sammen med Johanne, først til Lillehammer og så idag til Ålesund for å få med seg Toto-konserten der. Så igjen satt jeg alene, uten å ha fri fra jobben til å reise i min gode venn Kristian Hiims bryllup (og gratulerer til Bodil og ham for det). I tillegg hadde jeg behov for en plass å overnatte natt til søndag for å komme meg på jobb søndag morgen.
Alt ordnet seg på en fin måte: Jakob arrangerte nemlig LAN-party hos seg i helga, så rett etter jobb fredag var det ut til Jakob med data og Wii. Åtte karer samlet i en liten kåk med ett formål: Datasamvær. Mye spilling blir det selvsagt i sånne anledninger, og for oss gikk det mest i Call of Duty og Battlefield 1942 med Desert Combat-patch. Midt oppi det hele fikk vi også tid til en Tekken 5-turnering, hvor Jakob (selvsagt) stakk av med seieren, og jeg selv fikk en 3.plass. En særdeles morsom begivenhet for oss som var der, så tusen takk til Jakob for godt arrangement. Og jammen fikk jeg sovet nok før jeg skulle på jobb om morgenene også:-)

(Ett skår i glamoren var det dog: Bussrutene til Tide på internett er fullstendig ukorrekte, hvilket resulterte i at jeg kom 20 minutter for sent på jobben søndag. Takk og lov for at reiselederen den dagen tok det så fint som hun gjorde...)

onsdag, august 01, 2007

Jeg er Feil.

På japansk skiller man ikke mellom bokstavene/lydene L og R. På japansk uttales L "e-ru", mens R får uttalen "aa-ru". Dette resulterer i at japanere ofte roter med de to bokstavene når de snakker engelsk, og av dette får vi fenomenet Engrish. Men det funker sannelig fint andre veien også:



Bildet er fra NES-spillet Zelda II: The Adventure of Link. På japansk heter fyren til høyre "E-ro-ru", og intensjonen var nok at han skulle hete Errol heller enn Error...