Om digital distribusjon

«Si ikke: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er vis.»

Ordene over er langt ifra nye: Man finner dem i Forkynnerboken 7:10 i det gamle testamente. 2.500 år gammel visdom står imidlertid i fare for å bli brutt når jeg tenker noen tanker rundt digital distribusjon, og kommer frem til at jeg tror at noe kanskje var bedre i gamle dager.

Digital distribusjon, hvor man kan kjøpe og få levert spill, filmer, bøker e.l. direkte over nett er en trend som har kommet for å bli. Selv er jeg en storforbruker av særlig e-bøker (Kindle er min beste venn), et felt som fremdeles sliter med tungvindte løsninger i Norge. Omsetningen av både musikk, filmer, spill og lignende via digitale kanaler er stadig økende i landet, og det er ingen antydninger til at trenden kommer til å snu.

Det er unektelig mye praktisk ved slik distribusjon. For min del handler digitaliseringen først og fremst om plassbesparelse. Som student med trange bovillkår vet jeg at bokhylleplassen (eller plass til nye bokhyller, for den saks skyld) er langt ifra uendelig, og flytter man mye er det grenser for hvor mange ganger man orker å pakke ned og opp hele samlinga si for så å systematisere den på nytt (alfabetisk og kronologisk; jeg er litt eksentrisk på det området der).

Slike tjenester gir også rik grobunn for mindre aktører som ellers ikke ville hatt gjennomslagskraft eller, i de store selskapenes øyne, livets rett. Tenk etter: Hva hadde vel indie-sjangeren i spillbransjen vært uten Steam, Xbox Live og PSN? Tilsvarende analogier kan man trekke til bok- og musikkbransjen, hvor små aktører nå har større mulighet for å slippe til og slå igjennom. De store monopolselskapenes storhetstid er forbi. Inn kommer de små, de selvstendige og de kreative!

Likevel er det visse problemer ved digital distribusjon det sjelden fokuseres på. Det mest opplagte er at butikkene som selger fysiske produkter står i fare for å gå under. Og la en ting være klart: Om bransjen viser like liten omstillingsvilje som den norske bokbransjen i møte med den digitale hverdagen, kan de råtne for alt jeg bryr meg. I kampen om pengene må man vinne eller dø, noen middelvei finnes ikke. Samtidig er det grenser for hvor mye man kan omstille seg. Jeg er glad i digitalisering, men har fremdeles lyst å gå og kjenne på atmosfæren hos en vanlig forhandler nå og da. Noen produkt er dessuten av en slik karakter at jeg gjerne ønsker et fysisk prakteksemplar i hylla, om ikke annet bare for å kunne skryte. I tillegg er det en grense for hvor mange forhandlerjobber som kan forsvinne før reaksjonene komme. Som det sies i TV-serien Firefly: «About half of the human race is middle man and they don't take kindly to being eliminated.»

Vanlige butikker er også en fordel for dem som ikke er like godt kjent med bransjen og dets hots and nots. Tenk bare på alle de spillene du får i julegaver av tanter og bestemødre som du vil gå glipp av dersom alt bare er tilgjengelig digitalt, fordi stakkarene ikke vet om hvordan man gir digitale gaver (eller, enda verre, ikke vet om muligheten engang).

Digitalisering har potensialet til å skape et klasseskille mellom dem som er (teknologisk) innvidde, både med tanke på utstyr og erfaring, og de som ikke er det. I trygge lille Norge, hvor kun 5,2% av befolkningen har aldri brukt internett, høres dette antakeligvis uinteressant ut. I Europa totalt ligger derimot tallet på 150 millioner mennesker (aftenposten.no, 02.10.2011), og på verdensbasis er tallet selvsagt enda høyere. Man kan unnskylde seg med at de fleste av disse aldri vil ha råd eller tid til å lære seg de nødvendige teknologiske ferdighetene og bli spillinteresserte. Samtidig ønsker spillbransjen, som alle andre bransjer, å vokse. Et viktig steg for å vokse er å ekspandere til nye markedsområder og -grupper, noe som i 2006 var nøkkelformelen for lanseringen av Wii. Antallet solgte Wii-konsoller taler for seg selv...

Utvikling og fornyelse må til for å drive spillbransjen fremover, i likhet med alle andre teknologi-orienterte bransjer. Likevel skal man ikke glemme at ukritisk utvikling har sin pris.

Teksten er et førsteutkast. Del gjerne dine meninger og gi tilbakemeldinger.