Når vi nå entrer de fem øverste seriene på topp 10-lista, begynner vi å berøre serier som har blitt pløyd gjennom mer enn bare én eller to ganger. Dette er, i enda større grad enn de tidligere presenterte seriene, animeserier som tåler en reprise og to (eller fem), og som av den grunn er serier jeg har et ekstra godt forhold til.Så langt er det ikke svært mange serier jeg har presentert som tilbyr en overkommerlig inngangsport til animeserienes verden. Nå har det kanskje noe å gjøre med at mange av seriene jeg vil karakterisere som lett tilgjengelige, som School Rumble eller Black Lagoon, rett og slett ikke scorer høyt nok til å komme med på lista (eller vil bli presentert senere, hint hint). Slik er det ikke med dagens serie, Full Metal Panic. Her snakker vi om en animeserie som blander diverse sjangere på en overraskende underholdende måte, og som på sitt aller beste balanserer farlig nær kanten av det perfekte.
Settingen i Full Metal Panic er i seg interessant nok til å vekke interessen hos mange. Vi snakker om et scenario hvor den kalde krigen aldri tok slutt, og hvor verden fremdeles har et skarpt skille mellom demokratiske og kommunistiske stater, med all den spenningen dette måtte inkludere. Blant annet eksisterer Sovjetunionen fremdeles i beste velgående, og både Kina og Hong Kong har i serien blitt delt opp i en nord- og sør-del, ikke helt ulikt Vietnam på 60-tallet. I en slik verden er det mer enn nok plass for spenning, spionasje, hemmelige oppdrag og diverse lumske interesseorganisasjoner, og våpenkappløp er fremdeles et sentralt tema.
Sjangermessig er Full Metal Panic en herlig blanding av high school situation comedy, spionthriller, krig og ikke minst mecha, den japanske sjangeren som inkluderer kamproboter av ett eller annet slag. I Full Metal Panic kalles mecha for Arm Slave, og spiller en sentral rolle på slagmarken og for hovedpersonene. Vår mann er Sagara Sousuke, en ung Arm Slave-pilot for den uavhengige organisasjonen Mithril, som innehar avansert teknologi og som arbeider for at maktbalansen i verden ikke skal havne ute av kontroll. Når Mithril får nyss i at unge mennesker verden over blir kidnappet under mistanke om at de er såkalte Whispered (personer med utrolige medfødte kunnskaper om alt fra fysikk til ikke-eksisterende våpenteknologi), sender de trioen Sagara Sousuke, Melissa Mao og Kurz Weber for å beskytte den japanske sekstenåringen Chidori Kaname, ei tilsynelatende normal og energisk jente. Sousuke, den yngste av trioen og den eneste av dem som er japaner, får i oppdrag om å gå undercover på Kanames skole for å beskytte henne best mulig. Her er det imidlertid et stort problem: Sousuke har vært soldat siden han var tre år gammel, og eier praktisk talt ingen kunnskaper om vanlig sosial oppførsel, spesielt på en japansk videregående skole. Ser noe mistenkelig ut? Spreng det! Oppfører noen seg unormalt? Trekk en pistol mot dem!
Samtidig som beskyttelsesoppdraget finner sted, må Mithril og Sousuke utføre militært arbeid for å beskytte Whispered best mulig. Også her vil Sousuke, med sin unike Arm Slave kalt ARX-7 Arbalest, spille en sentral rolle. Men vil oppdraget om å beskytte Kaname påvirke ham på slagmarken? Den som ser, får se...
En temmelig vanlig dag på skolen...Full Metal Panic består totalt av tre sesonger. Den første introduserer persongalleri og setting, og har en fin blanding av mecha-krigføring og hverdagslig skolekomedie. Den andre sesongen, Full Metal Panic? Fumoffu tar utgangspunkt i de mer skoleorienterte historiene fra manga-serien, og er således bare en eneste stor humorparade. Det er likevel med den tredje sesongen, The Second Raid, at serien virkelig glitrer. Tematikken i sistnevnte sesong er både mørkere og mer brutal, og presenterer noen psykoanalytiske øyeblikk som gir seeren gåsehud mellom alle de glitrende mecha-kampsekvensene. Her får man dessuten mye persondrama skildret mellom linjene. At de to siste sesongene er utviklet av Kyoto Animation, et av Japans beste og mest anerkjente animestudio, vil nok også si litt for kjennere.
Men først og fremst er Full Metal Panic en serie som lever og ånder takket være et herlig persongalleri. Få eller ingen av seriens aktører føles unødvendige eller overflødige, og det er heller ikke mye som skal til før det oppstår en gnisning dem imellom som leder serien ut i en eller annen komisk eller dramatisk retning. Her er det selvsagt forholdet mellom de to hovedpersonene Sousuke og Kaname som bærer mye av serien, men også andre serieaktører, som den damegale Kurz, den enigmatiske Gauron eller den unge Mithril-kapteinen Teletha Testarossa, må også få sin del av æren.
I Full Metal Panic går lettere sci-fiaction, humor, persondrama og situasjonskomedie hånd i hånd. Resultatet er en serie som man godt kan starte sin animekarriere med, og som tåler å bli sett både en og to ganger (eller i mitt tilfelle: Fem eller seks). Det eneste sure med serien er det ikke er laget mer av den, ettersom serien har mye manga og light novel-materiale som bare venter på å bli animefisert. Kyoto Animation, vennligst raska på, bitte!
Top 10 Anime Series:
- #6: Welcome to the N.H.K.
- #7: Chobits
- #8: Fairy Tail
- #9: Lupin the 3rd
- #10: Neon Genesis Evangelion
2 kommentarer:
excuse my French, men føkk yess den serien der er bra. fumoffu manglet sammenheng, men når eg såg den igjen etter 3. sesong var det berre pur glede og gapakratting.
kjem de med meir håper eg du seier frå. dette er godsaker :D
For å si som Sousuke ville sagt det: Ryokai shita, mondai nai!
Legg inn en kommentar