søndag, desember 30, 2007

Takanobus Japaneventyr, del II

Her er det nå kveld. På TV sender de årskavalkade. Ikke helt ulikt Norge, med andre ord. Nyhetene her i Japan holder et høyt språknivå og er derfor vanskelig å forstå, og derfor er det gledelig når jeg forstår det meste av denne nyhetskavalkaden.
De siste dagene har stikkordene vært golf, piano, lesing og klær. Detaljene følger:

Torsdag 27.12: Den ene av ettåringene her ute, Håvard, ble med pappa og meg på golftrening ute på Port Island. På en kunstig havneøy i Kobe Bay har de merkelig nok klart å få plass til en driving range (og en stor IKEA som åpner i vår engang). Treninga kunne gått bedre, men et veldig godt anlegg. Deretter var det jordskjelvmuseet som er bygget i forbindelse med Hanshin-skjelvet 17.01.1995. Et veldig sterkt møte med jordskjelvet jeg opplevde som syvåring. En panoramafilm på syv minutter viser rekonstruksjoner av selve skjelvet fra forskjellige steder, og med mye lyd og effekter blir det en virkelighetsnær opplevelse. Men samtidig er det godt å bli minnet på hva en engang kom seg igjennom, og se hvor godt Kobe har tatt seg opp siden den gang.
Etterpå tok vi en kjapp tur ut til Rokko Island for å se stedet hvor Den Norske Skolen i Japan engang lå. Nå er tomta overtatt av en internasjonal skole. Selv om det var rart å se tomta så forandret er det samtidig gledelig å se at området blir benyttet på en god måte.

Fredag 28.12: En regntung og grå dag, men dette stanset meg ikke i å ville gå på handletur. Og av alle ting: Jeg ville på kleshandel. Frivillig. Min venn Erlend har rett i utsagnet om at Japan må være et sykt land som får folk til å gjøre syke ting (ment på en god måte). Mamma ble nå med som konsulent (ja, kleshandel med mor tenk), men stort sett var det ikke problem å finne det jeg ville ha. Klesbutikken Right-On vil fort bli savnet av meg i Norge. Avsluttet dagen med et deilig japansk bad, fulgt av animefilmen Lupin III: Dead or Alive på TV

Lørdag 29.12: Golftur i Shiawase no Mura (direkte oversatt lykkens landsby, en fritids- og rehabiliteringsanlegg) sammen med pappa, Håvard og hans foreldre, som har kommet ut for å besøke gromgutten sin. En heller dårlig runde for min del (resultat lar vi være å snakke om her), men gøy likevel. På kvelden var vi nordmenn samlet til pizza hjemme hos oss.

Søndag 30.12: Gudstjeneste, og en stille og rolig dag. Alt i alt har jeg lest mye bøker de siste dagene. På en måte kanskje litt sløs av tida når jeg først er i Japan, men samtidig er lesing en viktig del av ferieopplevelsen min, uansett land og kontinent. På ettermiddagen dro vi ned til sentrum, og omsider fikk jeg kjøpt mitt første «skikkelige» instrument; et el-piano. Modellen som ble kjøpt er Yamaha Clavinova CLP 240, og betalte ¥194.000 for det (¥100 = ca.5 NOK, så ¥194.000 blir noe under 10.000 NOK). Er veldig fornøyd med kjøpet. Pianoet vil bli sendt hjem med mamma og pappa i juni, så jeg slipper å tenke på 68 kg overvekt ved hjemreise 6.januar.

I morgen reiser jeg til Hiruzen, deretter til Hiroshima. Er tilbake i Kobe 3.januar, så det blir nok ikke bloging før den tid. Så, kjære godtfolk, godt nyttår og alt det der. Pass dere for lausraketter og hangovers!

PS: Om noen venter på julebrev tilsvarende det jeg sendte i fjor, må dere vente lenge. Tviler egentlig på at jeg kommer til å skrive ett i år, og om det blir så blir det nok ikke før etter tilbakekomst i Oslo.

fredag, desember 28, 2007

Algorithm March: With the Kawasaki Frontale

Her i Japan er barne-TV litt annerledes enn i Norge. Tidligere i år viste jeg denne videoen av Algorithm March, og når jeg ser det på TV her ute tenkte jeg å dele med dere i det kalde nordalandet.

Egentlig ikke mye å forstå. Bare å la seg fascinere av hvordan det hele "går opp".

Fotnote: For de av dere som måtte bære en (skjult) interesse for japansk fotball, kan jeg si at Kawasaki Frontale er ett av fotballagene i den japanske J-League, og holder til i Kanagawa fylke sør for Tokyo.

onsdag, desember 26, 2007

Takanobus Japaneventyr, del I

Hva har egentlig gjort på etter at jeg kom til Japan, spør mange om. Og hva har jeg tenkt å gjøre videre? Vel, det siste har jeg egentlig ikke tenkt å svare på mye på – rett og slett fordi alle planenen fremover ikke er like klare. Men en kjapp oppsummering av de siste dagene burde vært mulig å produsere:

Fredag 21.12: Ankommer Osaka uten nevneverdige problemer (i motsetning til de som stod strandet på Gardermoen i dagene før jul, dagen etter at jeg var reist bort). Gikk ikke helt som planlagt gjennom tollen, og fenalåret ble beslaglagt. Så der røk 500 kroner. Men men...ble uansett vel tatt imot av moderen.
Sov et par timer vel hjemme. På kvelden viste det seg å være Teen's Club-møte ute på Rokko Island, i NLMs kirke der. Siden jeg har noen kjenninger i den klubben reiste jeg ut sammen med ettåringen Håvard og min lokale kamerat Kyle (som forøvrig reiste til Japan sammen med meg etter velbrukte dager i Norge på ferie).

Lørdag 22.12: Ikke mye døgnvill denne dagen, egentlig. Reiste på byen med mamma og pappa på (vindus)shopping. Slikt hører med når en er her ute, og det blir/ble ikke eneste dagen. Var blant annet og så på elpiano, som jeg har tenkt å kjøpe her ute. Har vel egentlig snevret det ned til to Yamaha Clavinova-modeller, CLP 230 og CLP 240. Var hos frisøren senere på dagen.

Søndag 23.12: Julegudstjeneste i den lokale menigheten. Her skulle jeg hjelpe til med korsang (igjen). Ikke så aller verst gudstjeneste, egentlig, fikk med meg mer av talen til presten enn det jeg stort sett pleier å gjøre. Etter gudstjenesten var det fellesmiddag og julefestiviteter. Når alt omsider var over følte jeg kallet for å gå/jogge opp i fjellheimen bak huset. Pappa hang seg på. Alt i alt en veldig forfriskende tur. På kvelden var vi nede på byen igjen, denne gangen på et offentlig bad. Varmt bad og påfølgende måltid er noe av det beste Japan kan tilby.

Mandag 24.12: Julaften. Opprinnelig ikke helgedag i Japan, men da nasjonaldagen var dagen før, som var en søndag, var julaften faktisk helgedag i år. Men jeg dro ned i byen på butikker, jeg. Så enda mer på piano samt litt andre instrumenter, som bassgitar og munnspill. Så meg ellers rundt i andre artige butikker, bl.a. spill, musikk, filmer, manga m.m. Kjøpt av noen CDer ble det også, alle tilknyttet Final Fantasy-musikk: To Black Mages-plater og en live orchestra-plate. Japansk mat på byen midt på dagen hørte med, til tross for pinnekjøtt senere på dagen. Enkel julegudstjeneste. Deretter opp i huset og pakke ut gaver. Få gaver til meg, siden flere var pakket ut i Norge i forkant. Men klær, CD og New Super Mario Bros. til Nintendo DS var kjekt å få her ute.

Tirsdag 25.12: Første juledag. Gjorde egentlig veldig lite. Leste mye. Øvde mye piano. Gikk halvannen times tur rundtomkring i de lokale gatene. Gikk senere igjen ut på gata for å finne ei skikkelig japansk bule hvor jeg kunne ete noe japansk. Det ble okonomiyaki. På kvelden fikk jeg spille spørrespill med heimen.

Onsdag 26.12: Planene var egentlig noe annerledes enn utfallet. Litt før kl.10 fikk jeg telefon av ei lokal kjenning, Yumi, hvor jeg ble spurt om å bli med på byen med Kristin Nævdal og Håvard. Det var selvsagt veldig fristende, så jeg ble med. Det ble karaoke (ihvertfall på tre av oss, Håvard synger ifølge ham selv ikke), mer musikkforretninger (med tre andre musikere måtte jeg høre litt meninger), mat, photo session i japansk fotoboks (hvor du kan redigere bildene med allslags syke effekter) og myyyye vindusshopping (for Kristins del ble det ikke bare vindusshopping med så mye kule klær her og der). Selv nøyde jeg meg med en t-skjorte og et Homer Simpson-slips (hvordan motstå et Homer-slips som sier D'oh! er ukjent for meg). På kvelden spiste jeg middag med fedrelandet på havneområdet i Kobe, et sted hvor utsikten er fortreffelig i nattens lyshav og hvor juletrærne er belyst i blått.

Flere rapporter etterhvert som eventyret – og skrivelysten – fortsetter.

mandag, desember 24, 2007

Min julefavoritt.

Folkefrelsar til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmelrik
vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er
som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
oppfór til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik,
ver i vannmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er
trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Norsk Salmebok #1
Tekst: Ambrosius.
Oversettelse: Bernt Søylen.


søndag, desember 23, 2007

Jingle Bombs.

Vi har tidligere her på blogen stiftet bekjentskap med Achmed den døde terroristen (Silence! I kill you!), som nå har kommet med en ny video. Julesanger står på temalista.



Jeg kommer i stemning, jeg:-)

fredag, desember 21, 2007

onsdag, desember 19, 2007

Gledelig julenyhet.

Dagens gåte: Hvem er liten, hårete og tykk, men er ingen hobbit? Hint: Se bildet.

Eksamen i kirkehistorie "vel" overstått. Baptismens historie og teologi ble mitt tema. Selv om strykprosenten i klassen ser ut til å bli høy, tror jeg det skal gå bra for min del. Spørsmålet er bare om det blir en tilfredsstillende karakter...

Det er med andre ord juleferie for meg. Og idag kan flere nettaviser melde om en gladelig julenyhet til oss filmfans: Peter Jackson har lenge vært i krangel med New Line Cinema i forhold til oppgjøret fra The Fellowship of the Ring. Krangelen har gått så langt at New Line Cinema har utelukket Jackson fra arbeidet med den kommende filmatiseringen av The Hobbit. Men nå har New Line Cinema tatt til fornuft, og tildelt Jackson produsentrollen med filmatiseringa. Det er riktignok ikke det samme som regissør, men det er da i det minste en innflytelsesrik rolle i arbeidet med en film. Fansen gleder seg over nyheten. Nå håper vi bare på en god regissør også (selv om ingen kan slå Jackson i den rollen)...

Apropos The Hobbit, så blir den visstnok til to filmer. Det kan jo bli spennende...

tirsdag, desember 18, 2007

Dead Ingar Day: Japansk pedagogikk (igjen).

Vel, folkens. Eksamen i morgen. Kirkehistorie og konfesjonskunnskap. Jeg er herved lei av å lese. Japanerne derimot tar aldri pause i å vise meg syke ting. Her ser vi nok ett eksempel på hvor langt japanere er villige til å gå i pedagogikkens navn (det forrige ser du her). Bedre blir det ikke. Lurer på om man kan lære kirkehistorie på samme måten...

I morgen er det avsluttende eksamen for halvåret. Deretter er det pakk, vask og fest. Torsdag går flyturen til Osaka. Kanskje kommer det en kjapp post i morgen. Hvis ikke får dere vente til fredag/lørdag. Men bloging fra Japan skal det bli:-)

Møte med en Star Wars-fanatisk tegneserietegner.

Vet du hvem Mads Eriksen er? Ikke? Skuffet.

Vet du hva tegneserien M er? Ja? Nei? Forhåpentligvis. Om du liker serien eller ikke er en annen sak, det er en smaksbetingelse. Dessuten krever M at du har gjort hjemmeleksa di i møte med film, serier og diverse "nerde"-elementer.

Anywho, igår tok Martin, Daniel (i BIF-klassen på Fjellhaug) og jeg turen ned til Tanum på Paleet her i byen. Årsak: Mads Eriksens signeringsrunde av boka "M - De Første Årene." Tittelen sier egentlig seg selv. Ekstra bonus var det likevel når en Storm Trooper og en Pilot Trooper plutselig dukket opp. Mads Eriksen er (som kjent) med i Star Wars-troppen Nordic Garrison 501st Legion, og hadde med seg to av sine venner derfra. Det var med andre ord like før jeg lokket en av dem inn bakerst i butikken og overfalt ham for å ta drakta (men man ypper tross alt ikke med en Storm Trooper).

Idiot som jeg er klarte jeg å glemme kameraet (selv om jeg hadde planlagt å ta det med), så dere får nøye dere med mobilbilder i 1,3 mpxl.

Imperial March i bakgrunnen! Daah daah daah daa da daah, daa da daah!

It is not wise to upset a Storm Trooper. Han til høyre har forresten ikke sneket seg med på bildet som en og annen linselus. Det er Daniel i BIF, som var med meg. Takk til Martin som tok bildet.

Pilot Trooper. Han med hjelmen da, selvsagt.

Mesteren selv, dessverre uten hans egne Storm Trooper-drakt.

Når man blir voktet av slike karer vet du at du er en viktig person.


Boka ble signert, og sannelig fikk jeg en Darth Vader-tegning i den også. Gleden er stor. Mitt nye mål i livet etter gårsdagen: Kjøpe/lage meg en tilsvarende Storm Trooper-drakt. Eller Darth Vader. Det kan godt være Darth Vader...

mandag, desember 17, 2007

Von på julemiddag.

På lørdag var det ny opptreden med Von, og det var ikke for hvem som helst. Neida, vi var på julemiddagen/julebordet til NLMs hovedkontor, med alle de store navnene. Ola Tulluan, Espen Ottosen, Erik Kjebekk osv. Celebre mennesker å opptre for, med andre ord. Men Ola så halvveis fornøyd ut der vi spilte og sang, så da må det jo sies å være bra. Han så like fornøyd ut når Martha Berit og jeg spilte taffelmusikk senere.



Det er stort når sjefen sjøl ser ut til å verdsette arbeidet.

PS: Ola kom ikke på festen i toga. Det er bare det at jeg har ingen gode bilder fra festen, så dere får nøye dere med et arkivbilde.

torsdag, desember 13, 2007

Prince Caspian

Som tidligere skrevet, så var ikke The Golden Compass helt som forventet. Filmen altså. Men idag, mens jeg søkte på Youtube, fant jeg denne filmtraileren.



Boka er kvalitativt bedre enn Philip Pullmans. Den forrige filmen var bra. Jeg gleder meg.

Noen dato har jeg dessverre ikke for Norge. I USA er det 16.mai, i England 27.juni. Så i sommer engang kanskje?

onsdag, desember 12, 2007

Luther og arvesynd, del II.

"Om den lutherske arvesyndslære."

Fem punkter.

En del underpunkter.

Førsteutkast: 3.886 ord.

Innlevering: Om to dager.



Det føles gildt.

mandag, desember 10, 2007

Luther og arvesynd.


Joda, han ser suspekt ut. Men Luther er altså sentrum i min tilværelse nå frem til fredag. Til hjemmeeksamen skal jeg skrive om den lutherske arvesyndslæren og begrunne den i Bibelen. Det blir med andre ord mye Luther og Konkordiebok fremover.

Som avveksling og humørspreder poster jeg denne linken: The World History According to Students.

søndag, desember 09, 2007

The Golden Compass: Gylne glansbilder.

Jeg har lenge forberedt meg på New Line Cinemas filmatisering av Philip Pullmans serie His Dark Materials (som jeg skrev mer om her tidligere i år). New Line Cinema leverte Ringenes Herre-filmene, og sitter på rettighetene til Hobbiten, så det var med spenning jeg gikk for å se filmen The Golden Compass i går. The GOlden Compass, eller Northern Lights som boka opprinnelig het, er den første boka i trilogien om Lyra, Pan, Will og den store kampen mot the Magisterium/kirka og Autoriteten/Gud selv.

Historien i boka er velfortalt, engasjerende og meget spennende. Philip Pullman skriver bøkene sine med et godt driv, levende skildringer og en original fortelling. Filmen, på sin side, mangler mye av denne historiedriven, noe jeg skal komme tilbake til. Visuelt sett er derimot filmen utrolig vakker å se på. Effektene er godt konstruerte. Verdenen er levende skildret. Og menneskenes inkarnerte sjeler, dæemonene, er utrolig troverdige. Man finner det hele rett og slett naturlig. I tillegg er det mange flotte panoramabilder fra Norge og Bergen i denne filmen; byen Trollsund i filmen har bakgrunnsbilder filmet på Bryggen i Bergen. I tillegg var det moro å se effekten som oppstår når en person dør i filmen og vedkommendes dæemon forsvinner; det er tydelig at spesialeffekt-gutta har spilt Prince of Persia-spillene.

Skuespillerne er veldig varierende. Paret jeg hadde gledet meg til å se i aksjon - Nicole Kidman som Mrs Coulter og Daniel Craig som Lord Asriel, er lite med i filmen og skuffer faktisk i de scenene de er med i. Derimot er Dakota Blue Richards et funn som hovedpersonen Lyra, og Sam Elliot som Lee Scoresby var overraskende bra. Og det er selvsagt alltid moro å få servert Ian McKellen (aka Gandalf) og Christoffer Lee (aka Saruman og Count Dooku) i en og samme film, selv om McKellen bare bidrar med stemmen sin i filmen.

Det som trekker mest ned er, som tidligere nevnt, historieformidlingen. Det hele blir som en fin rekke lysbilder som går altfor kjapt videre. Man ser på det med flotte øyne, men savner noe mer. Når i tillegg noen av lysbildene er stokket om på uten noen god grunn blir det et minus. Historien går man hastig igjennom, og det hele blir litt uten den store driven eller dybden som bøkene har. At The Magisterium ikke blir tilknyttet kirka mer spesifikt er i og for seg greit nok, da de fleste muligens vil innse koblinga, men den kunne godt vært mer utdypet (broder Harald forklarte at man kan tolke Lyras verden som en alternativ verden der Jean Calvin i sin tid ble pave og innførte noen av sine samfunnsstyrende kirkeorganer som erstatning for pavedømmet). New Line Cinema har visstnok uttrykt at kirkekritikken og Gudskritikken skal dempes i filmene, men jeg er skeptisk til hvordan det vil påvirke historien i det lange løp (for de som vil lese mer om kirkekritikken i Pullmans bøker og kritikken av kritikken, anbefaler jeg denne siden).

I tillegg slutter filmen mye, mye tidligere enn boka og skaper således en totalt unaturlig og uengasjerende cliffhanger. Jeg satt og ventet på at filmen skulle fortsette, da rulleteksten plutselig begynte. Filmen er rett og slett altfor, altfor kort. Bare en halvtime ekstra kunne gjort vesentlig forskjell. The Golden Compass går derfor på mange måter i samme fellen som Harry Potter-filmene har gjort. En prøver å formidle mest mulig på kortest mulig tid, og det hele kjennes derfor litt kaotisk ut.

Anbefales filmen? Med måte. For den er ikke direkte dårlig. Den er bare ikke så veldig god heller. Min anbefaling blir derfor som vanlig: Les bøkene! Bøker viser seg ofte å være mye bedre enn dens filmmotstykker (de få unntakene inkluderer bl.a. Stardust og Narnia).

Karakter blir enten 3/6 eller 4/6, jeg har ikke helt bestemt meg ennå.

lørdag, desember 08, 2007

Wii for Wii.


En kort gratulasjon før jeg går på kino: I dag er det ett år siden Wii kom ut i Norge/Europa. Åh, som jeg husker denne dagen i fjor. Martin hadde fått tak i Wii, og han, Einar, Rolf, Erlend og jeg satt seks timer på rommet mitt med Martins Wii og prøvde ut Legend of Zelda: Twilight Princess. At det var fotballcup i gymsalen gav vi blanke i. Good times, good times.

fredag, desember 07, 2007

Siden sist.

Siden sist har jeg:

*Vært på besøk hos bror, svigerinne og niese på Røros. Kjempekoselig. Klarte også å miste toget jeg skulle reise tilbake med, så måtte bli en natt ekstra og reise 6:17 mandags morgen. Heldigvis slapp jeg ekstrautgifter, og rakk timene.
*Levert oppgave i GT. Eksegese av Jer 7:1-10 på 3000 ord. Ønskes et eksemplar er det bare å henvende seg til meg.
*Hatt siste undervisningstime på Fjellhaug før jul.
*Bestilt reiseforsikring for det neste året.
*Samlet 114 av 120 stjerner på Super Mario Galaxy.
*Sett American Gangster på kino.
*Hatt julevask på rommet mitt, og fått beskjed om at det var "eksemplarisk bra."
*Handlet julemat for mamma og pappa.
*Vært på julekonsert på Fjellhaug, uten å delta selv. Noe bra, noe ikke fullt så bra (jeg liker å være ærlig).

I nærmeste fremtid skal jeg:
*Spille for Von på julemesse. I kveld, sådan.
*Skrive en oppgave på 4000 ord i oppgaveuka neste uke
*Deretter er det kirkehistorieeksamen den 19.
*Lese til eksamen.
*Se The Golden Compass på kino. Kritikkene og tilbakemeldingene er blandede, men jeg gleder meg.
*Handle julegaver.
*Oppdatere blog.

Den som lever får se.

søndag, desember 02, 2007

Final Fantasy - To Zanarkand.

OK, nå blir det veldig tett mellom YouTube-videoene her, men det får bare våge seg.

Jeg har gjennom mitt vennskap med Martin Sandal blitt introdusert for en stor verden med fantastisk gripende musikk: Nobuo Uematsus musikk fra Final Fantasy-spillene. Sangen på videoen, "[Away] To Zanarkand," er et slikt musikkstykke fra Final Fantasy X. Jeg holder faktisk på å øve inn denne sangen på piano, og forhåpentligvis har jeg den mer eller mindre inne innen juleferien (et egendefinert mål).

Uavhengig av om du spiller FF eller ikke: Hør og nyt.

lørdag, desember 01, 2007

Speak the Hungarian Rapper

En video var etterlyst av Christer, så her kommer en "vakker" sang. Speak the Hungarian Rapper lå på toppen av Top20 Hungary i sin tid, og sangen er helt seriøst ment.

Hva du enn gjør: Ikke le :-P