mandag, november 30, 2009

Bohemian Rhapsody: En nytolkning.

At jeg liker Muppets er ikke akkurat et mysterium. At jeg liker Queen er heller ingen hemmelighet. Hvordan går det så når de to møter hverandre? Jeg liker det ihvertfall.

fredag, november 27, 2009

Dead Ingar Day: Statusrapport.

Det er ikke bare slaraffenliv og latmannsskap på Fjellhaug, selv om lesere av denne bloggen fort kan få inntrykk av det:

- Hebraiskundervisningen har nå pågått i tre uker. Så langt har jeg lagt bak meg ca 150 gloser, to av syv verbformer og Genesis 1:1 - 3:5.

- Skal tale på Fjellhaug på søndag. Den er delvis skrevet, og må pusse på resten i løpet av morgendagen.

- Messiaskirka skal ha musikkgudstjeneste på søndag. Slikt må man øve til.

- Afrikaturen skal planlegges. Men akkurat det har gått litt sent så langt, ettersom vi har ventet på klarsignal fra feltet.

- Og som vanlig er det fotball på mandagene, innebandy på tirsdagene og pianoøving.

Men det betyr ikke at latskapen er fullstendig under kontroll. Fristelser som Dragon Age: Origins og Assassin's Creed II kan fort ta mer tid enn beregnet:-)

tirsdag, november 24, 2009

Om langt hår.

"Har du tenkt å klippe deg snart," spør folk meg av og til. "Ikke tale om," er mitt svar, "langt hår er da en god ting." Dagens tegneseriestripe bekrefter mitt utsagn (klikk for større utgave).

mandag, november 23, 2009

Live from Africa: Min neste ekspedisjon.


Onsdag for to uker siden var jeg snartur på ca. to timer opp til Sinsenklinikken. Der var det bare å sette seg ned og ta hele fem sprøyter, hvorav ingen av dem var mot svineinfluensa.

Hvorfor gå igjennom en slik prosess som mange ville vegret seg sterkt for å gjøre?

Svaret er enkelt: Neste utenlandsekspedisjon går til Afrika. Og når man skal til Afrika er det best å vaksinere seg mot så mangt.

Afrikaturen jeg har foran meg er i forbindelse med studiene. På Fjellhaug får nemlig M3-studentene muligheten til å tilbringe en måned i praksis på et misjonsfelt. Og i år er det min klasse som er M3-studenter.

Ikke alle reiser til Afrika - vi er faktisk bare to stykker. Noen skal til ymse plasser i verden, og enda noen andre skal til forskjellig steder i Norge. Fellesnevneren er at alle reiser i samme tidsrom i mars-april.

Og ja, forresten: Det er Kenya som er det spesifikke reisemålet, forhåpentligvis med noen turen over grensa til Tanzania også.

tirsdag, november 17, 2009

Om fremtidige spillanmeldelser.

Fra nå av kommer alle spillanmeldelsene her på bloggen også til å bli publisert på nettstedet spill.no. På spill.no kan brukere selv skrive anmeldelser og publisere dem. Jeg kommer også til å samle alle mine gamle anmeldelser der, samt kanskje skrive noen ekstra. Anmeldelsene kommer fortsatt til å bli publisert her (for de få som måtte ha interesse av det).

Anmeldelsene mine på spill.no finner dere her, eller i venstre marg på bloggen (under "For tiden spiller jeg").

Om å bukke, nikke, neie...

At amerikanske presidenter har en tendens til å skape overskrifter uansett hva de gjør, er ikke i seg selv en nyhet. Men noen overskrifter føler rett og slett mer unødvendige enn andre.

Tilfellet som jeg tenker på, er amerikanske mediers reaksjon på president Obamas japanbesøk. I møte med den japanske keiseren presterer president Obama å bukke, og det aldri så dypt. Dette har skapt store reaksjoner i USA. Hvorfor det? Jo, for som enkelte kilder sier det, "vi bøyer oss ikke for konger og keisere."

Heldigvis er amerikanske medier mer nyansert i denne saken enn det Aftenpostens sak viser. Men slike uttalelser får en til å lure, og å stille spørsmålstegn ved enkelte amerikaneres kulturforståelse. For i Japan bukker man, sånn er det bare. Det er rett og slett høflig, uansett hvem du selv er og hvem du møter.

Greit nok at USA er tuftet på verdier som likhet og den slags, og har således alltid manglet en adel, men er man i utlandet er det vanlig folkeskikk å følge landets regler. Forakt for historiske hierarkisystemer er ingen unnskyldning for arroganse. At en amerikaner viser litt kulturforståelse (om enn en litt krøllete en) er vel bare å rose (selv om en kan gi kritikerne rett i at han bukket litt vel dypt, men det får nå så være).

Japanske medier ser ikke ut til å reagere på saken engang. De var nok mer opptatt av spørsmålene rundt amerikanske militærbaser i Japan. Fornuftig, sier jeg.

lørdag, november 14, 2009

Uncharted 2: Among Thieves


For et par måneder siden spilte jeg gjennom og skrev om Uncharted: Drake's Fortune, et Playstation-ekslusivt eventyrspill som legger seg tett opptil filmer som Indiana Jones, National Treasure, Treasure of Sierra Madre og lignende. Den gang kommenterte jeg at spillet serverte en solid og spennende historie, men led noe grafisk av å være et tidlig PS3-spill. I oktober ble oppfølgeren utgitt, og man kan spørre seg om dette spillet er en verdig oppfølger. Svaret er et ubetinget ja.

Spillet åpner med en herlig in medias res-åpning hvor hovedpersonen Nathan Drake våkner opp på en togvogn som henger og dingler over en stup i Himalaya, han er skutt i magen og toget kan ramle utfor når som helst. Hvordan i all verden kom han opp i denne situasjonen i utgangspunktet?


I Uncharted 2: Among Thieves følger vi nok en gang Francis Drakes etterkommer Nathan Drake på hans eventyr. Nathan møter en av sine skattejeger-"kollegaer," som vil hyre ham til et oppdrag angående Marco Polos forsvunne flåte. Jakten på den forsvunne flåten leder dem snart til sporet av det mystiske Shangri-La, et skjult drømmerike i de tibetanske fjellene (som i spillet originalt nok blir koblet sammen med Shambala, et sentralt begrep i rene land-buddhismen). Det sagnomsuste Shangri-La huser dessuten cintamani-steinen, en mystisk juvel som ifølge hinduistiske og buddhistiske tradisjoner har egenskapen til å oppfylle ønsker (ikke helt ulik den hellige gral). Men ondsinnede krefter er også på jakt etter det skjulte riket, og det tar ikke lang tid før Nathan må ta på seg ansvaret å stoppe sin opprinnelige oppdragsgiver i å finne skatten og misbruke den.

Historien i Uncharted var absolutt god, men i mine øyne er myten om El Dorado godt nok utforsket i populærkulturen allerede. Uncharted 2s historie blir dermed et friskt vindpust innenfor sjangeren, da Shangri-La er noe mindre utforsket. Utviklerne har dessuten gjort en god jobb med å koble historien om Shangri-La sammen med tradisjonelle østlige myter om cintamanisteinen og Shambala (som må oppfattes som det østlige svaret på det forjettede land).


Historien tar oss dessuten med til mange forskjellige områder, som et museum i Istanbul, jungelen i Borneo, en borgerkrigsherjet by i Nepal og den ugjestmilde og kalde fjellheimen i Tibet. Variasjonene er store, men detaljnivået er høyt uansett hvor man farer hen. Vi snakker ekstremt realistiske og vakre landskaper her, og det er derfor ingenting å si på det grafiske i Uncharted 2. Her har det virkelig blitt gjort en real oppussing siden eneren (for all del: Eneren var ikke dårlig grafisk sett, men kom litt i skyggen av andre PS3-spill). Av og til må man bare ta seg en pause fra all skatteletingen, hoppingen og slåssingen bare for å se seg om. Lysten til å reise til Nepal og Tibet har økt for mitt vedkommende etter dette spillet.

Selve bevegelse- og kampsystemet er forholdsvis likt eneren, men er også forbedret. Fremdeles består mye av spillet å få Nathan til å finne veien, klatre og hoppe på de mest akrobatiske måter. Ved skuddvekslinger er det nå lagt til en "skyte-blindt-rundt-hjørnet"-funksjon, som bidrar til å øke variasjonen og realismen om ikke akkurat presisjonen. Det utviklerne Naughty Dog skal ha skryt for er det forbedrede nærkampsystemet. Nå er det lettere å snike seg inn på fienden og uskadeliggjøre dem uten å bruke våpen. Enkelte ganger lønner deg seg tilogmed å leke litt ninja: Tar du ut fienden på snikemåten, kommer det ikke forsterkninger løpende. For oss med en forkjærlighet for Metal Gear Solid-serien er dette svært positivt.


Men styrken til Uncharted 2 ligger i spillet som sin helhet. Og skal spillet beskrives i ett ord, er ordet "spennende." Historien er fabelaktig fortalt, humoren sitter løst, det er stadig dramatiske utviklinger (begynnelsen må være den beste jeg har spilt på mange år) og flere øyeblikk man hopper litt i sofaen av overraskelse og skremsel (ihvertfall om man har et godt lydanlegg). Dette overgår faktisk mange Hollywood-filmer i samme sjanger, og det til tross for at jeg kunne avsløre plottet i spillet etter tre av elleve spilltimer. Nathan kan fort markere seg som kongen på eventyrhaugen dersom tendensen fortsetter. Og det håper jeg at den gjør.

Har du en Playstation 3 og er over 16 år, er det ingen god grunn til å ikke skaffe seg spillet. Uncharted 2: Among Thieves er et av årets sterkeste utgivelser på konsollen, om ikke på spillmarkedet generelt.

fredag, november 13, 2009

Om den siste fantasy, versjon tretten.

Nå er det bare for oss i Europa å krysse av 9.mars til neste år og glede oss. I mellomtiden får fanboys sikle over den siste videoen. Og HD-versjonen anbefales varmt.

tirsdag, november 10, 2009

Post #666.

Hva passer vel bedre enn litt apokalyptisk matematikkhumor under bloggpost #666?

666 - Biblical Number of the Beast
660 - Approximate Number of the Beast
DCLXVI - Roman Numeral of the Beast
665 - Number of the Beast's Older Brother
667 - Number of the Beast's Younger Sister
664 or 668 - Number of the Beast's Next-Door Neighbors
999 - Number of the Australian Beast
333 - Number of the Semi-Beast (also "Halfway to Hell")
66 - Number of the Downsized Beast
6, uh..., I forget - Number of the Blond Beast
666.0000 - Number of the High Precision Beast
665.9997856 - Number of the Beast on a Pentium
0.666 - Number of the Millibeast
X / 666 - Beast Common Denominator
0.00150150... - Reciprocal of the Beast
-666 - Opposite of the Beast
666i - Imaginary Number of the Beast
6.66 x 102 - Scientific Notation of the Beast
25.8069758... - Square Root of the Beast
443556 - Square of the Beast
1010011010 - Binary Number of the Beast
1232 - Octal of the Beast
29A - Hexidecimal of the Beast
2.8235 - Log of the Beast
6.5913 - Ln of the Beast
1.738 x 10289 - Anti-Log of the Beast
00666 - Zip Code of the Beast
666@hell.org - E-mail Address of the Beast
www.666.com - Website of the Beast
1-666-666-6666 - Phone & FAX Number of the Beast
1-866-666-6666 - Toll Free Number of the Beast
(which could also be written 18-666-666-666!)
1-900-666-6666 - Live Beasts, available now! One-on-one pacts!
Only $6.66 per minute! (Must be over 6+6+6 years old!)
666-66-6666 - Social Security Number of the Beast
Form 10666 - Special IRS Tax Forms for the Beast
66.6% - Tax Rate of the Beast
6.66% - 6-Year CD Interest Rate at First Beast Bank of Hell
($666 minimum deposit, $666 early withdrawal fee)
$666/hr - Billing Rate of the Beast's Lawyer
$665.95 - Retail Price of the Beast
$710.36 - Price of the Beast plus 6.66% Sales Tax
$769.95 - Price of the Beast with accessories and replacement soul
$656.66 - Wal-Mart Price of the Beast (next week $646.66!)
$55.50 - Monthly Payments for Beast, in 12 easy installments
Phillips 666 - Gasoline Used by the Beast (regular $6.66/gal)
Route 666 - Highway of the Beast (where he gets his kicks!)
666 mph - Speed Limit on the Beast's Highway
6-6-6 - Fertilizer of the Beast
666 lb cap - Weight Limit of the Beast
666 Minutes - Weekly News Show about the Beast (airs daily from
Midnight to 11:06 a.m., on Cable Channel 666, of course)
666o F - Oven Temperature for Cooking "Roast Beast"
666k - Retirement Plan of the Beast
666 mg - Recommended Minimum Daily Requirement of Beast
Lotus 6-6-6 - Spreadsheet of the Beast
Word 6.66 - Word Processor of the Beast
Windows 666 - Bill Gates' Personal Beast Operating System
#666666 - Font Color of the Beast (the gray in this table, no kidding!)
i66686 - CPU of the Beast
666-I - BMW of the Beast
IAM 666 - License Plate Number of the Beast
Formula 666 - All Purpose Cleaner of the Beast
WD-666 - Spray Lubricant of the Beast
DSM-666 (rev) - Diagnostic and Statistical Manual of the Beast
66.6 MHz - FM Radio Station of the Beast
666 KHz - AM Radio Station of the Beast
66 for 6 - A Beastly Score for an Innings (in cricket)
6 for 66 - Bowling Figures of the Beast
6/6/6 - Birthday of the Beast (but in which century?)

Hentet fra Catholic Resources

mandag, november 09, 2009

Ta det piano.

Mitt nyeste pianoprosjekt er avslutningstemaet fra Final Fantasy X. Et nydelig arrangement av fire tema i spillet. Vanskelighetene oppstår dog i tredje del, når stykket går over i Ess-moll (som har seks faste fortegn). Men som kjent er det utfordringer som skaper gleder i mestringen (når mestringen først kommer).

lørdag, november 07, 2009

Brütal Legend


Når en spilltittel skrives med en ü, da vet man at man har ikke med et vanlig spill å gjøre. Og Brütal Legend er langt ifra normalt. Men normalt er sjeldent interessant eller morosamt. Brütal Legend er begge deler.

Brütal Legend er det nyeste spillet til o store spillguru Tim Schafer, en mann som ofte har blitt tittelert som "spillverdenens morsomste mann." Med spill som Monkey Island, Grim Fandango og Day of the Tentacle på samvittigheten er en slik ærestittel gjerne på sin plass. Med Brütal Legend stiller Schafer til gjenvalg for tittelen.

Brütal Legend er, kort fortalt, et metal-spill. Ja, jeg snakker om musikksjangeren hvor man har minimum tre-fire strengeinstrumenter, menn med langt hår, dobbel trommepedal og fortrinnsvis en vokalist som kan skrike teksten jamvel som å synge den. Om du ikke har det minste sans for metal, er det bare å styre unna: Dette er ikke spillet for deg. Om du derimot er blodfan av sjangeren, er noenlunde interessert eller har en indre lyst til å konvertere, er det ingen grunn til å ikke teste ut spillet.


I Brütal Legend spiller du Eddie Riggs (modellert etter og voicet av Jack Black), verdens beste roadie. Under en konsertulykke blir Eddie brakt tilbake i til, til The Age of Metal. Her er alt i verden formet etter metalmusikkens vis. Menneskene er derimot en undertrykket rase hvor demonene har overtaket, og Eddie allierer seg med frigjøringsbevegelsen. Det blir opp til Eddie å mønstre hæren Ironheade ("with an E, so they know we're serious"), som består av headbangers, groupies og heavy metal-damer, samt å lære menneskene på ny hvilken kraft det ligger i metal. Underveis i spillet finner Eddie flere monument som forteller om denne verdens historie (ikke ulikt synesteinene/pensieves i Harry Potter), og Eddie finner langsomt ut at hans tilknytning til metalens tidsalder strekker seg utover hva han først hadde antatt.

Brütal Legend er metal, tvers igjennom. Hele den store verdenen er inspirert av metalmusikk og -cover. Musikken man hører på mens man kjører rundt i sin selvmekkede bil er metal (den fullstendige låtlista finner du her). Noen låter kommer på bestemte tidspunkt, mens andre er villkårlige. Uansett skulle det være noe for de fleste her. For min del toppet det seg idet man skal race ut av en kollapsende bygning, og blir akkompagnert av Dragonforce sin låt Through the Fire and Flames: Perfekt låt i forhold til situasjonen. Referansene i dialogene og hendelsene er mange. Det er med andre ord snakk om en fantastisk underholdende stemning som gjennomsyrer spillet.

Noe av det som bidrar til metalfaktoren er stemmeskuespillerne. Her er det mange godbiter å hente. Som nevnt "spiller" Jack Black hovedrollen, men hans befaringsområde er først og fremst filmen og ikke musikken (selv om han også spiller i et metalband). Tim Curry (også skuespiller) spiller Doviculus, demonenes keiser. Fra metalens verden har man hentet inn artister som Rob Halford (Judas Priest), Lemmy Kilmister (Motörhead) og Lita Ford (Nitro, The Runaways). Det hele topper seg likevel hvis man reiser til underverdenen for å mekke på bilen sin, og blir møtt av The Guardian of Metal: Selveste Ozzy Osbourne.


Brütal Legend er, som tittelen tilsier, brutalt. Blod flyter, lemmer flyr og glosene er ikke pensum i søndagsskolen. Heldigvis kan man i begynnelsen av spillet velge å blipe (du vet, sånn *biiiip* istedenfor banneord) dialogen og skru ned gørr-faktoren. Om man velger å bruke det eller ikke er ens eget valg, men jeg ønsker valgmuligheten velkommen. Hack-and-slash-oppdragene fungerer svært bra, selv om jeg av og til savnet litt mer varierte sideoppdrag. Hadde man hatt mer varierte sideoppdrag kunne man også gjort spillet litt lenger, men slik det er nå passer det bra med en lengde på ca 12 timer (hvor jeg da har tatt de fleste sideoppdrag og ellers bare kjørt masse rundt og hørt på god musikk).

Dessverre er det ikke alt i Brütal Legend som fungerer like bra. Jeg tenker da fortrinnsvis på de strategiske oppdragene.

Innimellom i Brütal Legend må man utkjempe slag. Da påtar man seg rollen som general og skal produsere tropper, kommandere tropper ut i oppdrag, sikre seg fans og bygge butikker for dem slik at man kan produsere flere enheter og overvinne fienden. Problemet med disse slagene er at de fort blir utrolig rotete, uoversiktlige og skaper et stort hakk i den ellers så blankpolerte metallen. Grunnen til at disse slagene er med er angivelig fordi Brütal Legend opprinnelig var tenkt som et strategispill, men når man først endret konseptet kunne man godt fjernet dette elementet helt. Brütal Legend har også en multiplayerdel, men da denne delen består av nettopp slike strategiske slag tipper jeg at det ikke byr på så mye glede.


Men om man ser bort ifra dette, så er Brütal Legend et særdeles underholdende spill, med mye sjarm, mye humor, mye god musikk og masse metal. Å kalle det årets beste spill vil være å overdrive, men å kalle det årets morsomste spill er nok kanskje på sin plass. Tim Schafer har uansett vist oss at han fremdeles sitter trygt på sin spilltrone.

Om skjortehandel.

Jeg er kjent for å være en mann som ikke liker å handle klær. For det første finner jeg det ekstremt kjedelig og utrolig lite givende. For det andre, og det er hovedgrunnen, så har jeg alltid problemer med å finne noe som passer.

Det er ikke fordi jeg er for stor. Det er heller fordi jeg er for liten.

Å handle skjorter på Dressmann fant jeg idag ut er en vanskelig affære. Jeg bruker nemlig størrelse S. På Dressmann idag fikk jeg vite at for hvert skjorteparti får de bare inn en til to S-skjorter. Dermed blir det fort vanskelig å finne noe som passer.

Så da blir spørsmålet mitt om ikke jeg må legge på meg en 20 kilo, slik at jeg kan finne passende klær. Alternativt kan jeg vente med å handle klær til neste gang jeg drar til Japan, hvor størrelsene er mer etter min smak. Tror jeg går for den siste.

torsdag, november 05, 2009

Om allitterasjon.

En av grunnene til at V for Vendetta klassifises i mitt hjerte som en fenomenal film er tittelkarakteren V og hans opptreden. Ikke minst kommer hans manér frem gjennom en enestående alliterasjons-monolog.

Hva passer vel da bedre, på tampen av Guy Fawkes Night og post-halloween, å presentere VG Cats' versjon av monologen.


(klikk for større utgave)

Om Guy Fawkes.

De som var litt våkne forrige helg la sikkert merke til at en ny "tradisjon" har markert seg på norsk jord, nemlig Halloween. Og vi kan si hva vi vil, men sannheten er temmelig innlysende: Markedskreftene kan ta på seg æren for å ha innført Halloween til Norge. Selv om det å kle seg ut og den slags kan være moro i seg selv, plager det meg at man ikke kan innføre en "tradisjon" til Norge med litt mer...tja, gnist i. Som Guy Fawkes Night, for eksempel.

Den 5.november feirer man i Storbritannia og i mange tidligere britiske kolonier Guy Fawkes Night. Dette feirer man for å minnes hvordan Guy Fawkes ble knepet på fersken under Westminister, hvor han holdt på å lagre kilovis med sprengstoff som skulle brukes for å sprenge hele parlamentet i lufta. Hva gjør man så for å feire dette? Jo, man brenner en dukke som representerer mannen (selv om mannen opprinnelig ble hengt og ikke brent).

Hvorfor har vi ikke flere feiringer enn St.Hans i Norge hvor vi brenner bål, og gjerne ting på bålet i samme slengen? "Det blir itj fest uten skjinnvest" sies det i Trøndelag, men det å brenne ting er en fin erstatning, det også.

Jeg får nøye meg med å se Vfor Vendetta i kveld istedenfor.

tirsdag, november 03, 2009