mandag, mars 31, 2008

Hvorfor brukte Kamikazepiloter hjelm?

Min venn under aliaset Morghus introduserte meg for en artikkel i Daily Mail som presenterer en del morsomme fakta, de fleste med en historisk forklaring bak fenomenet. Jeg publiserer herved to av dem her, med håp om å unngå represalier fra Daily Maileller Morghus

Why did kamikaze pilots wear helmets?
On the heels of significant military setbacks in 1944, the Japanese military launched a campaign of kamikaze attacks, in which pilots attempted to crash their planes into American warships. Their aeroplanes were heavily laden with explosives, so a crash meant almost certain death for the pilot. Why, then, did these pilots wear helmets?
One reason is that in at least some instances, kamikaze pilots survived their missions. Another is that planes commonly experienced severe turbulence before reaching their targets, and in these cases Japanese military commanders had clear reasons for wanting their pilots to be adequately protected.

Perhaps even more important, the aviator's helmet had become emblematic of what it meant to be a pilot. Kamikaze pilots were pilots, and all pilots wear helmets.

But the most compelling explanation for why kamikaze pilots wore helmets is that it was not the express intention that these pilots commit suicide. Their charge was to destroy their targets by any means necessary. But the hope was that the pilots would return safely, even though the expectation was that most would not.


Why do women's clothes button from the left, while men's button from the right?
It is hardly surprising that clothing manufacturers might adhere to uniform standards for the various features of garments bought by any given group.
What seems strange, however, is that the standard adopted for women is precisely the opposite of the one for men. If the standard were completely arbitrary, that would be one thing. But the men's standard would appear to make more sense for women as well.

Around 90 per cent of the world's population is right-handed, and it is easier for right-handers to button shirts from the right. So why do women's garments button from the left?

This is an example in which history seems to matter. When buttons first appeared in the 17th century, they were seen only on garments of the wealthy. At that time it was the custom for rich men to dress themselves and for women to be dressed by servants.

Having women's shirts button from the left thus made things easier for the mostly right-handed servants who dressed them. Having men's shirts button from the right made sense not only because most men dressed themselves, but also because a sword drawn from the left hip with the right hand would be less likely to become caught in the shirt. Today, virtually no women are dressed by servants, so why is buttoning from the left still the norm for women?

In economics, a norm, once established, resists change. At a time when all women's shirts buttoned from the left, it would have been risky for any single manufacturer to offer women's shirts that buttoned from the right.

After all, women had grown accustomed to shirts that buttoned from the left and would have to develop new habits and skills to switch.

Beyond that practical difficulty, some women might also have found it socially awkward to appear in public wearing shirts that buttoned from the right, since anyone who noticed would assume they were wearing men's shirts.


Flere slike finurlige fakta finner du i denne artikkelen

lørdag, mars 29, 2008

Futurama er tilbake!

Visse serier står mitt hjerte nærmere enn andre. Full Metal Panic! er ett eksempel. Et annet, mer kjent eksempel er Futurama. Den geniale schi-fi-parodiserien fra Matt Groening og andre flotte mennesker bak The Simpsons.

Og sånn helt uten videre ble de plutselig kansellert av Fox Network for fem år siden, etter fem gode sesonger. Vi fikk liksom aldri en skikkelig avskjed med gjengen.

Men nå er det nye, gylne tider. Comedy Central har overtatt rettighetene, og dette skal resultere i fire filmer. Den første, Bender's Big Score, er nå kommet ut. Og la meg si det sånn: Dette er Futurama av ypperste klasse. Mitt hjerte fryder seg.

Ta gjerne en kikk på traileren.

fredag, mars 28, 2008

Lord of the Rings-maraton.

Hva: Filmmaraton.

Filmer: Lord of the Rings


-The Fellowship of the Ring - The Two Towers - The Return of the King-

Hvor: Fjellhaug Skoler, Auditoriet.

Pris: 20 kr til misjonsprosjektet i Japan.

Når: 5.april 2008, fra kl.10:00 og utover.

Og ja, Extended Edition av alle filmene vil bli vist.

Hverdagskomfort.

Behold, the new light in my everyday life:


Før.



Etter.

Det beste av alt: Herligheten kostet meg bare 300 kr på Jysk. Et mareritt å sette sammen, og bedre ble det ikke av at jeg monterte den "feil vei" først. Men nå er den fikset opp, og er en glede å sitte i.

torsdag, mars 27, 2008

What A Feeling...

Ved frokosten idag tidlig hørte jeg en sang på radioen.

Den fikk meg til å tenke på denne videoen. Så jeg gikk og flirte for meg selv ved frokosten idag...

søndag, mars 23, 2008

Han er oppstanden, store bud.


Idag var jeg på påskedagsgudstjeneste i den lokale kirka. Og det er en av de finere gudstjenester jeg har opplevd på lenge. Vakre påskesalmer (noe som bidrar til at jeg liker påsken så godt er nettopp det rike utvalget av vakre salmer som ikke er oppbrukte på samme måte som julesalmer/julesanger), særdeles hjertevarmende solosang, melankolsk fiolinspill, klar forkynnelse og allsang av Deg være ære med orgel til. Da rører det seg noe selv i mitt kalde steinhjerte.

Det er nok mange grunner nå til dags til å forlate statskirka. Men det er jammen meg mange grunner til å bli igjen også.

For den som er død, er befridd fra synden. Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus (Rom 6:7-11).


Kristus er oppstanden!
Ja, Han er sannelig oppstanden!


(Bilde: Oppstandelsen, Matthias Grunewald).

fredag, mars 21, 2008

Hvorfor kristen?

Min gode venn MiSP-Christer skrev i februar en post om hvorfor han regnet seg som kristen. Jeg kommenterte da at jeg selv skulle komme tilbake til det samme spørsmålet, og i forbindelse med påsken og diverse samtaler jeg hadde med slekta i Vormedal (Karmøy) tenkte jeg at jeg kunne prøve å formulere noen av mine egne tanker rundt temaet. Jeg er med dette klar over at det kan bli flere utdypende poster fremover, men jeg gjør et forsøk. Når alt kommer til alt er jo greit for en med min studieretning å sette ord rundt dette.

1) Oppvekst i en kristen kultur.
Jeg begynner med samme punkt som Christer, selv om jeg vektlegger dette punktet i en adskillig mindre grad enn den han gjør. For utsagnet er bare delvis korrekt. Jeg er oppvokst i en kristen familie blir vel mer korrekt å si, siden jeg først vokste opp i et buddhistisk/shintoistisk/sekulært samfunn og deretter i et sterkt sekularisert land med kristen historie og tradisjon. Jeg mener det er viktig å understreke at oppveksten min har selvsagt ledet meg godt på vei til den tro jeg har idag. Men det er selvsagt ikke nok. Når det kommer til tro, er det å ta et eget standpunkt særdeles viktig; en såkalt overgang fra barnetro til voksentro. Og i denne overgangsfasen tror jeg at min tverrkulturelle oppvekst hjalp meg godt på vei. Kjennskap til andre religioner, dens standpunkt, etikk og lære er viktig for å få en sunn refleksjon over hvor en selv står og vil stå.

2) De gammeltestamentlige profetiene.
Når det gjelder selve Bibelen og han derre Jesus, er Det gamle testamente utrolig spennende lesning. Idag, på Langfredag, er dette særdeles relevant. En ting er Jesu forkynnelse om seg selv. En annen ting er alle profetiene fra mangfoldige hundre år tidligere som blir oppfylt gjennom ham, selv på områder han ikke kan ha hatt direkte "kontroll over." Bare man leser pasjonsteksten fra Matt 26:47 og utover er det flere profetier - direkte og indirekte - som oppfylles. Klarest er Jes 52:13-53:12. Jeg trekker frem et par eksempler:

Han var ringeaktet, forlatt av mennesker,
en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
en foraktet mann som ingen ville se på,
vi regnet ham ikke for noe. (Jes 53:3).

De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40 «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste (Matt 27:39-41).


De gav ham en grav blant ugudelige,
hos en rik mann, da han var død,
enda han ikke hadde gjort noen urett,
og det ikke fantes svik i hans munn (Jes 53:9).

Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert (Matt 27:57-58).


Og videre fra pasjonsteksten, denne gangen fra Salmene:
De deler mine klær mellom seg
og kaster lodd om min kappe (Sal 22:19).

Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem (Matt 27:35).


De hadde gift i maten min,
for tørsten gav de meg eddik å drikke.(Sal 69:22)

Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke (Matt 27:48).


Denne lista kunne fortsatt ganske langt utover, så jeg stopper her. Tror dere tar poenget innen nå uansett. At Jesus oppfyller så mange profetier skrevet 400-700 år før hans egen fødsel - vel, for meg styrker det hans troverdighet om hvem han gir seg ut for å være.

3) Avhengighet av nåde.
Man skal ikke lese lenge i Bibelen før man innser at synd er et gjennomgangstema. Og her er vi alle skyldige, uansett hva vi måtte mene. Uenig? Ta og sjekk de ti bud: Hvem kan med hånden på hjertet si at de har holdt alle sammen? Det er i og for seg heller ikke poenget med Loven at vi skal holde alt. "...jeg kjente ikke synden uten ved loven," sier Paulus i Rom 7:7. Lovens formål er å vise vår ufullkommenhet. Når vi så innser vår skyld overfor Gud, først da er det Jesu forkynnelse om nåde får relevans for oss. Det er det som er påskens budskap: "Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det (Luk 19:10)." I møte med Gud er jeg skyldig til hans dom. Derfor kan jeg med glede ta imot Jesu tilgivelse og nåde; han har allerede tatt dommen for meg på Langfredag.

Akkurat dette med lov og evangelium (som heter så fint med luthersk terminologi) er det mange som har problemer med å svelge. Man vil jo gjerne si at "jeg har stort sett vært et snilt og bra menneske." Det er ofte sant. Men er et slikt utsagn gyldig i jus-sammenheng? Gjør din øvrige livsførsel en kriminell handling mindre virkelig? Det er på ingen måte en enkel tematikk, samtidig som det er så utrolig sentralt for kristen tro.

4) It makes sense.
Forfatteren C.S.Lewis skrev boka Når Djevelen dypper pennen/The Screwtape Letters, hvor den erfaren fristeren Screwtape skriver brev til sin nevø Wormwood, som er en fersk frister. Her skriver Screwtape at "mennesket må for all del aldri få mulighet til å tenke logisk over kristendommen." Hvorvidt fornuften kan lede en til kristen tro er vidt diskutert i kirkehistorien, og jeg skal derfor ikke ta det for meg nå (her er allmenn og spesiell åpenbaring to viktige stikkord). Men kort sagt: Kristendommen tilbyr så mye, og krever så lite. Og for å sitere min fetter: Hva har man egentlig å tape?
(For de som vil lese mer om "fornuftig kristendom," anbefaler jeg varmt C.S.Lewis' bøker om temaet. En god samlebok på norsk finner du her.)

5) Det pascalske ressonement.
Blaise Pascal blir ofte tilskrevet følgende sitat (fritt sitert, selv om innholdet er ivaretatt): "Heller vil jeg dø som kristen og innse at jeg tok feil, enn å dø som hedning og innse at jeg tok feil." Enkelte vil si at dette er en formulering som kan snus til fordel for alle religioner. Her er jeg uenig, av en enkel grunn: Kristendom er den eneste religion hvor det å ikke tro gir evige negative konsekvenser. Reinkarnatiske (er det et gyldig ord, forresten?) religioner spinner deg ut i livet på nytt. Jeg mener også å huske at innen islam kommer kristne også til en himmel, fordi de er hengivne i sin tro på en høyere allmakt, om enn til en "lavere himmel." Men den kristne tro stiller kun to utganger til evigheten: En positiv for dem som innser at de er skyldige og trenger frelse, tilgivelse og nåde, og en negativ for dem som velger bort denne muligheten. Er frykt for en evighet borte fra Gud et godt nok argument for å tro? Det er kanskje ikke det beste trosgrunnlag, men for noen kan det være nok.
Om det så skulle vise seg at evigheten bare er tomhet etter døden, så vil jeg likevel ikke si at å leve som kristen nødvendigvis er et dårlig liv. Å tro og etterfølge en mann som ble drept for to tusen år siden fordi han sa vi skulle være snillere mot hverandre (som Douglas Adams formulerer det i Haikerens guide til galaksen) er da vel ikke det verste man kan gjøre med livet sitt, er det vel?

(Bilde: Korsfestelsen, Matthias Grunewald)

torsdag, mars 20, 2008

300.

Med denne posten har World of Ingar 300 poster. Hurra!

Over to år med skriving. En god del ord. Og mer skal det bli.

Blant disse tre hundre postene har jeg skrevet mest om følgende fem tema:
*Hverdag (73 poster).
*Skole (61 poster).
*Musikk (49 poster).
*Spill (45 poster).
*Humor (43 poster).

Så får vi se hva fremtiden bringer. Til slutt vil jeg avslutte min 300de post med å poste en parodi på filmen 300 (du bør altså ha sett filmen eller lest originalserien for å skjønne den):

onsdag, mars 19, 2008

Hm...

Vel fremme i Bergen/Askøy. Veldig kjekt å treffe slekta på Karmøy først.

Her om dagen slo det meg: Jeg er teologistudent. Jeg skriver ofte på blogen min. Likevel er bare 16 av postene (utenom denne) under kategorien "religion." Hm...

mandag, mars 17, 2008

Super Smash Bros. Brawl: First impression.

Jeg har resssursrike venner. En av dem har en chippet Wii som Martin og jeg har fått låne den siste uka. En annen har brent ut det så utrolige etterlengtede spillet Super Smash Bros. Brawl til oss. O lykke! Da blir det lite greskpugging og ex.phillesing på oss (skjønt, noe tid blir det til fag også. Vi er da ikke slasker heller).

Så, hva skal jeg si om spillet? Først og fremst: Det er en god grunn til at jeg venter på europeisk utgave av spillet. Det er rett og slett noe av det mest underholdende jeg har spilt på lenge. Her snakker vi et spill som kan spilles i evigheter uten å gå lei. En omfattende oneplayer storymode (som du kan spille med en venn om ønskelig), underholdende multiplayer, et hav av karakterer og baner, samt ufattelig originale items som kan snu kampen på et blunk. Det beste her er det som kalles Final Smash: Et superduper-angrep som er så godt som uovervinnelig. Plutselig kan en Final Smash aktivere en tanks, en superplasmakanon eller...en gryte til å koke motstanderne oppi?!? Dette spillet er så humorpreget at du skal være en skikkelig sinnatagg for ikke å i det minste smile litt av det.

Mest imponert tror jeg likevel at jeg er over storymoden. Meget omfattende, og mye handling. Men ikke en eneste linje dialog. For hvorfor skulle alle karakterene plutselig forstå hverandre når de kommer fra vidt forskjellige verdener? Her er det gestikulering, sitiasjonskomedie og handlinger som bærer frem historien, og det hele skjer på en fantastisk morsom måte som bare japanere kunne klare. Nei, ikke rart at dette spillet får så gode kritikker som det gjør (95% i snitt på Metacritic, og 94,8% i snitt på Game Rankings). Det fortjener det.

Men nå er det påskeferie. Jeg har reist vestover. Det betyr en pause i det meste som heter spill. Om jeg skulle få for store abstinenser, derimot, har jeg nå alltid PC og DS med meg. Da snakker vi Audiosurf eller New Super Mario Bros. Men dette er først og fremst forbeholdt de dagene jeg er på reise. Jeg er da ikke fullstendig blottet for sosiale antenner heller...

fredag, mars 14, 2008

White Day.

14.mars feires White Day i Japan, samt andre øst-asiatiske land. Hva er så White Day?

I Japan feires Valentine's Day på en litt (for oss) utradisjonell måte. Der er det nemlig slik at det er jentenes dag til å gi sjokolade, kort og andre gaver til guttene. Det er altså kvinnen som må ta initiativet først. Deretter, den 14.mars, kommer White Day. Da er det karenes tur til å besvare gesten fra en måned tidligere, og gi gaver til kvinnene. Selvsagt skal White Day-gaver helst være dyrere og flottere enn Valentinesgavene de selv fikk. Hvite ting er selvsagt aktuelt å gi, si hvit sjokolade, klær o.l. (hva med en bryllupskimono?).

Kilder:
*http://www.tanutech.com/japan/valentine.html
*http://en.wikipedia.org/wiki/White_Day

torsdag, mars 13, 2008

Finland, Finland, Finland...

Tar du den pop-kulturelle tråden i denne M-stripa?



Ikke? Da kan kanskje denne Monty Python-sangen hjelpe deg litt på gli. Fullstendig meningsløst. Akkurat slik vi liker Monty Python:-)
(Merk: Videoen er fanlaget og ikke Monty Pythons eget verk. Sangen er derimot deres).

onsdag, mars 12, 2008

Planer fremover.

Enkel orientering: Søndag 16.mars tar jeg flyet til Karmøy og besøker slekt. Deretter, antakelig skjærtorsdag 20.mars, reiser jeg videre til Askøy. Der blir jeg til jeg tar toget tilbake til Oslo onsdag 26.mars. Det er mange folk å treffe på kort tid, men det tar jeg bare som et positivt tegn. Si gjerne ifra om det er ønskelig å møtes (enten på Karmøy eller Askøy/Bergen).

søndag, mars 09, 2008

En systematikers hverdagsglede.

Som kjent er jeg ganske systematisk av meg. Filmene mine, CD-ene samt spillene mine står alle i alfabetisk og kronologisk rekkefølge. Noe annet gjør meg nærmest ukomfortabel. Rot tolererer jeg ikke, og ting på rommet mitt skal stå slik jeg vil ha dem. Sånn er det bare.

Idag kom jeg tilbake fra Misjonssalen og inn på rommet. Døra hadde jeg latt stå åpen, fordi Daniel i Idrettsklassen hadde glemt å ta med seg nøklene sine til Østerrike. Derfor hadde jeg oppbevart dem gjennom uka som gikk. Uansett, før avreise hadde jeg gitt ham noen Euro jeg hadde liggende og bedt ham om å handle et eller annet for dem, gjerne noe spiselig. Da jeg kom inn døra, hadde Daniel lagt fra seg snopet, og det på en skikkelig systematisk måte.

Jeg viser herved hva jeg sikter til:


Godteri lagt systematisk fra seg mellom PC-en og TV-en. Kan det bli bedre? Vi zoomer inn:


Sannelig, sannelig, sier jeg eder: Det er en vakker symmetri i slikt velstablet godteri. Slikt blir en systematiker som meg glad av. Så takk til Daniel.

fredag, mars 07, 2008

En takk fra to misjonærbarn.

Ettersom ikke alle mine venner og bekjente abbonerer på avisen Vårt Land, tenkte jeg å legge ut leserbrevet jeg og min co-skribent Per Olav Grødem (han i midten på bildet; sorry Per Olav, jeg fant ikke noe bedre bilde) fikk trykt igår (6.mars 2008). Det er flere som har uttrykt ønske om å lese det, so here you go:


"Det siste året har NLMs internatpraksis vært oppe til diskusjon i Vårt Land, og i den forbindelse også situasjonen til misjonærbarna. Saken har påny blitt aktuell idet NLM har sendt ut brev til 740 voksne misjonærbarn om deres tidligere erfaringer. Fokuset til Vårt Land i denne saken har i stor grad vært fokusert på de negative erfaringene til enkelte av barna. Vi føler derimot at en balansering av synet på å være misjonærbarn er nødvendig, da solskinnshistorier ikke er materiale for nyhetsoppslag.

Vi understreker at vi ikke ønsker å stille spørsmål ved alvoret i saken, og de vonde opplevelser som faktisk har forekommet. Saken er i sin helhet viktig for oppfølgingen av de berørte. Men vi føler et felles behov for å korrigere noe av den generelle oppfatningen av misjonærbarns oppvekstvillkår som vi opplever har oppstått i kjølvannet av denne saken.

I stadig større grad møter vi som misjonærbarn på en «stakkars deg som er misjonærbarn»-holdning. Den negative stigmatiseringen av misjonærbarna står i sterk kontrast til det vi selv ser på som gode oppvekstvillkår. For oss er det å være misjonærbarn en viktig del av oss selv, vår identitet og selvforståelse. Vår bakgrunn gir oss et annet perspektiv enn det vi føler en monokulturell oppvekst ville gitt. Ikke minst er det en ressurs i møte med verden rundt oss, andre kulturer og personligheter.

For oss var oppveksten i misjonærfellesskapet en trygg ramme for oppveksten. I et så tett samfunn av mennesker vil det alltid oppstå utfordringer og uenigheter. Likevel var innstillingen om å arbeide for det felles beste i fokus. Slikt setter preg også på de minste i fellesskapet.

Vi ønsker i særlig grad å takke de voksne som gjorde en stor innsats nettopp innenfor dette fellesskapet. Takken rettes i særlig grad mot lærerne ved De Norske Skolene, en gruppe som har fått altfor lite positiv omtale i altfor lang tid. De gjorde en utrettelig innsats for å skape god trivsel og godt læringsmiljø. Den positive innsats de gjorde i denne sammenheng har fått altfor liten oppmerksomhet, både i media og på grasrota. Vi ønsker også å takke NLM som organisasjon for å ha lagt forholdene til rette for oss både på feltet og ved hjemkomst. Tilbudet om et «Inn for landing»-kurs ved hjemkomst er et eksempel på at NLM ønsket å ta misjonærbarnas behov på alvor, i Norge såvel som i utlandet. Et slikt fellestiltak for hjemvendte misjonærbarn bevisstgjorde oss på vår felles identitet – til tross for visse kulturelle forskjeller – og var med på å danne et fundament for møtet med norsk kultur.

Debatten har vært viktig, men vi føler behov for å løfte frem de som faktisk har gjort en viktig innsats for misjonærbarnas beste. Vi skylder dem en stor takk."

Ingar Takanobu Hauge (misjonærbarn fra Japan), Fjellhaug, Oslo.
Per Olav Grødem (misjonærbarn fra Peru), Fjellhaug, Oslo.

tirsdag, mars 04, 2008

Those Who Fight - En pianopause

Her er en liten smakebit på hva det er jeg sikter mot å klare på piano innen nær fremtid. Stykket heter Those Who Fight, og er kamptemaet fra spillet Final Fantasy VII og filmen Final Fantasy VII: Advent Children.



Om du har god tilgang på internett er denne videoen kvalitativt bedre. Sangen ligger mellom 6:11 og 9:45, men det er mange andre gode sanger her også. Selv foretrekker jeg Video 1 i fremføringsmåte og tempo, men Video 2 vinner på kvalitet.



Jeg kan for øvrig legge til: Jeg har laaangt igjen å gå.

mandag, mars 03, 2008

World of Ingar anbefaler: Audiosurf.

Det blir mye skriving om spill idag. Her skal jeg bare komme med en liten anbefaling av et interessant spill: Audiosurf.

Konsept: Du velger en hvilken som helst sang du måtte ønske som du har lagret på datamaskinen. Spillet vil da lage en "bilbane" ut ifra sangen, og på dette banen kjører du et svevebil (noe ala F-Zero eller Wipeout). Mens du kjører skal du samle på fargede blokker og samle dem i rader for så å få dem til å forsvinne (høres dette ut som Tetris?) og slik samle poeng. Den samlede poengsummer legges så ut på nettet, og du sammenlignes med spillere over hele verden. Det forutsatt at andre har spilt samme sang som deg, selvsagt.

Det beste med spillet er at musikken er garantert etter din smak, da det er du som velger den selv. Det er også veldig kort og greit spill - du trenger bare spille en sang nå og da for moro skyld. Og - dette er kanskje det beste - spillet koster bare $9,95. Kjøpes kun på spillsiden Steam. Jeg fikk det i forsinket julegave av Martin, og det har absolutt falt i smak.

Spillsorg.

Jeg ser det er lenge siden jeg har skrevet forrige post om spill, så da passer det bra med en ny. Alt i alt passer det bra, for det er noe jeg ikke helt skjønner. For å vise hva det er jeg ikke skjønner, skal jeg trekke frem tre kommende spill:

1) Mario Kart Wii: Den kjente og kjære bilspillserien får et nytt tilskudd, denne gangen til Wii. Det skal visstnok følge et slags ratt med spillet, som du putter Wii-kontrollen inni og styrer. Høres i og for seg veldig, veldig moro ut.
Release: 10.april i Japan, 11.april i Europa og 15.april i USA. Ganske tett release over det meste av verden altså.







2) Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriot. Antakelig en av 2008s mest etterlengtede titler. Metal Gear Solid er en fantastisk bra spillserie, og utvikler Hideo Kojima har sagt at dette blir det aller, aller siste spillet. Grand Finale.
Release: 12.juni. Over hele verden. Ikke verst.






3) Super Smash Bros. Brawl: Et av Nintendos finurlige konsept som har brakt i hvert fall meg mye glede opp gjennom årene med sine forgjengere på Nintendo 64 og Gamecube. Samle en bråte av Nintendos mest kjente (og evt mindre kjente) spillkarakterer, slipp dem løs på en bane og la dem denge løs på hverandre så busta fyker og slik at motstanderne til slutt kan slås ut av banen.
Release: 31.januar i Japan, 9.mars i USA. Europa? Nei, si det...

Poenget: Et spill som Metal Gear Solid 4 krever mye oversettelsesarbeid og å legge inn både japansk og engelsk voice acting. Det spillet klarer man derimot å slippe samtidig over hele verden. Når USA får Super Smash Bros. Brawl er grovarbeidet med oversettelse allerede gjort. Hvorfor da vente i en evighet med å gi det ut i Europa?