fredag, februar 29, 2008

Dead Ingar Day: Skuddårsdagen.

Ganske sent på natta nå, egentlig. Har vært hos frøken Løsnesløkken og spilt Kokkelimonke for første gang siden...siden jeg flyttet hjemmefra, tror jeg. Fabelaktig spill.

I skrivende stund er det skuddårsdagen, såvidt det er. Ifølge en gammel tradisjon er skuddårsdagen den dagen da kvinnene kan fri til mennene. Så jeg skal gå klar i hele dag. Dagens stikkord til alle kvinner: Veien til mannens hjerte går igjennom magen.

onsdag, februar 27, 2008

Dead Ingar Day: Ex.phil.


Dead Ingar Day. I feel dead. Really. Sjelden har jeg slitt så mye på å våkne opp som idag. Deretter vaske rom. Så lese to kapitler i ex.phil om Aristoteles, hans metafysikk, lære om form og struktur samt erkjennelsesteori. Så pianotime. Egentlig ikke så veldig kjedelig og slitsomt. Hadde det ikke vært for den ekstreme trøttheten som ikke forsvant før lunsj.

Men Ex.phil er veldig gøy. Filosofi er svært interessant, og det er moro å sette seg inn i kloke sinn fra fortiden.

søndag, februar 24, 2008

Om liturgi, konjunktiv og presens.


Idag har jeg noe på hjertet som vedgår et kjent kirkelig element: Liturgi. Jeg er medlem i statskirken, til tross for at et slikt medlemskap ikke er like selvsagt for en som går på NLMs høyborg av en skole. En av grunnene til at jeg holder på dette medlemsskapet er at jeg liker gudstjenesteformen i kirka: Liturgi, syndsbekjennelse, orgelmusikk, preken og faste former. Jeg liker det veldig godt. Så godt at jeg synes det er viktig at liturgien blir brukt riktig når den brukes. Hvilket er det det skal handle om idag.

Jeg har noen ganger i det siste opplevd (i menighetssammenheng utenfor statskirken) at liturgiteksten som brukes i forbindelse med nattverden blir lest feil. Den offisielle teksten lyder som følger:
"Den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus har nå gitt oss sitt hellige legeme og blod som han gav til soning for alle våre synder. Han styrke oss og holde oss oppe i en sann tro til det evige liv."

Derimot, i de situasjonene jeg snakker om, uttaler man det på følgende måte:
"Den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus har nå gitt oss sitt hellige legeme og blod som han gav til soning for alle våre synder. Han styrker oss og holder oss oppe i en sann tro til det evige liv."

Legger du merke til den lille forskjellen? I den "offisielle" teksten brukes konjunktivform på den siste setningen, mens den andre formen bruker presensform.

Dagens språkleksjon: Konjunktiv. Ønskeform eller oppfordring. Ønskelig futurumsform, kan man godt si. Har ofte hjelpeordet "måtte" foran. Måtte han/hun/det osv. Det er dette vi ser i nattverdsliturgien når presten sier "Han styrke oss og holde oss oppe i en sann tro til det evige liv."

Hvorfor pirker jeg på dette? Det er flere grunner til dette:

1) Først og fremst, så mener jeg at rett skal være rett (evt æres den som æres bør). Ting skal sies slik de er. Når det står skrevet holde og styrke i liturgien, ja, da synes jeg at det skal sies slik også. Det er egentlig samme prinsippet som med orddeling: Man gjør det bare ikke, for det er gal grammatikk.

2) Dernest tenker jeg at når du først bruker liturgi tatt ifra statskirkesammenheng, så bør man bruke den korrekt også. Dette har med noe av det liturgien står for: Faste rammer, vane og trygghet. For mange gir liturgien en slags varme og trygghetsfølelse over noe kjent og noe man kan forholde seg til. Da er det synd om denne rammen forsvinner som følger av "lokale endringer."

3) På det personlige planet er det også noe å kommentere om den saken. Jeg kan godt kalles en grammatisk pirkefant, og jeg er opptatt av at språket skal brukes korrekt. Derfor reagerer jeg umiddelbart når jeg ser f.eks. orddelingsfeil her og der (og dem er det ikke få av på Fjellhaug:-p) feilskriving eller når en sangtekst er skrevet feil. Muntlig sett er det selvsagt få slike ting jeg kommenterer, dialektforskjeller forekommer i vårt land og er helt naturlig (unntaket er som når bergensere sier mast istedenfor mistet). Når du leser noe opp, er saken derimot en annen. Man har selvsagt lov å lese feil innimellom. Men når det gjøres konsekvent er det noe i meg som reagerer, og det ødelegger nattverdsopplevelsen for slike som meg. Hvilket er litt synd. Vi er ikke så mange, men det finnes faktisk andre grammatiske pirkefanter der ute.

4) Broder Harald påpekte også en risiko med å bruke presensform i nattverdsliturgien: Sier vi "han styrker og holder oss oppe [...] like til det evige liv" kan dette gi inntrykk av at nattverden er en garanti for å kunne entre himmelriket på dommens dag. Men det er den på ingen måte. Nattverden er til for at vi skal kunne motta syndenes forlatelse på en konkret måte (ifølge luthers teologi), men den er ingen gratisbillett til himmelriket. Det er kun troen og bekjennelsen av Jesus Kristus som Herre som gir frelse (Rom 10:9). Derfor bør vi være forsiktige med å indikere noe annet, som f.eks. ved å bruke presensform i nattverdsliturgien fremfor konjunktiv.

Jeg må påpeke at jeg på ingen måte sidestiller liturgi med Bibelens tekster. Liturgi er fullt ut skapt av mennesker innenfor en kristen tradisjon med Bibelen som utgangspunkt. Men liturgien er nemlig det siste; basert på Bibelen. Derfor er den nøye gjennomtenkt, og alle forandringer bør skje med ytterst forsiktighet og nøye vurdering.

Alt i alt viser egentlig hele situasjonen bare én ting: Det språklige forfallet i det norske samfunn har ikke sluppet unna kirkelige sammenhenger. Problemet ligger vel i utgangspunktet i at folk flest ikke lenger aner hva konjunktiv er for noe.

En siste ting: En grunn til at jeg deler dette her på blogen er ikke for å hetse eller spre onde tanker om menighetsansvarlige. Jeg bare påpeker et irritasjonsmoment. Men jeg er usikker på om det er noe som er verdt å nevne for dem det gjelder, om jeg ikke bare vil fremstå som en teit tørrpinne av en grammatisk pirkefant. Tar særlig imot meninger på det siste.

fredag, februar 22, 2008

(H)værdag.

Det er ikke ofte jeg føler behov for å nevne og hovere over slike ting, men:

Søndag melder det sol og 11 grader i Oslo. I Bergen melder det 5 grader og øsregn.

Ellers fant jeg en gullvideo idag. Videoen viser remaken til et av SNES's største spill, Chrono Trigger, en remake som dessverre ble kansellert i 2004. Så for de som vil ta en titt på hvordan Chrono Ressurection ville sett ut, klikk her.

onsdag, februar 20, 2008

HD-DVD er død, lenge leve Blu-ray!


Jeg lovte i forrige post å skrive litt om det som nå ser ut til å være en avsluttet kamp mellom HD-DVD og Blu-ray. Så her kommer fakta, oppdateringer og tanker rundt det hele (folk som ikke har særlig interesse eller som ikke ønsker å bli opplyst er herved advart: Posten er sykt lang og muligens ikke av den mest interessante sorten).

Først og fremst, til de som ikke aner hva jeg snakker om, kan jeg fortelle følgende: HD-DVD og Blu-ray er navnet på to ulike lagringsmedium, som begge har i lang tid kjempet om å bli det neste standardiserte filmformatet. Nå bruker vi DVD som filmformat. Før det var det VHS-kassetter. HD-DVD og Blu-ray er også såkalte høydefinisjonsformat (HD, High Definition), som dermed utnytter potensialet til HD-klare TV-skjermer til det fulle (de fleste flatskjermer som selges idag er såkalte HD-klare TVer).

Forskjellene på formatene: Tilnærmet ingenting. Blu-ray kan lagre opptil 50GB, mens HD-DVD 30GB. Til gjengjeld kan HD-DVD lages på samme samlebånd som DVD, så produksjonskostnadene er billigere. Det mest sentrale er vel egentlig at HD-DVD lar seg ikke spille av på en Blu-ray spiller og omvendt, med mindre du har en multispiller som er utrolig dyr.

Så hvorfor all kranglingen? Rettigheter. Toshiba (og til dels Microsoft) har vært hovedaktøren bak HD-DVD, mens Sony står bak Blu-ray. For den som seirer betyr det mye penger. Akkurat som VHS Vs Betamax på 80-tallet og DVD Vs Laserdisc på 90-tallet.

Frem til høsten 2006 lå HD-DVD best an i "formatkrigen". Det var billigere og hadde noen ekslusive filmselskaper i ryggen, som Universal, Paramount og Dreamwork. Men så snudde det. Playstation 3 kom ut med innebygget Blu-ray, mens Xbox 360 kun har ekstern HD-DVD-spiller. Blu-rayfilmer økte så littegrann i salg. Så kom regissør Michael Bay og sa at han kun ville gi ut sine filmer på HD-DVD. Det var derimot ingenting sammenlignet med at i januar gikk Warner Bros (med alle datterselskap som New Line Cinema og andre) ut med ekslusiv Blu-ray-støtte. Andre som har hengt seg på dette er 20th Century Fox og Disney. Hvilket betyr at fremtidige HD-utgivelser av storfilmer som Ringenes Herre, Star Wars, Matrix, Pirates of the Caribbean og Narnia vil bli Blu-ray-ekslusive. Da er ikke Michael Bays Transformers og Pearl Harbour mye å skryte av. Deretter gikk butikkjeder i USA som Walmart og Netflix ut med melding om at de ville fjerne HD-DVD fra sine butikkhyller og fraråde folk å kjøpe HD-DVD-spillere. Alt dette ble kroken på døra for HD-DVD, og nylig annonserte Toshiba at de anerkjenner nederlaget, og sier "There is no way of winning the competition".

Hva betyr så formatkrigens slutt? Først og fremst mindre forvirring for kundene, nå som det bare er ett format å forholde seg til. Det vil ennå ta noen år før vi merker dette for fullt; først og fremst fordi Blu-ray fremdeles er altfor dyrt, men også fordi folk flest ikke aner hva Blu-ray er for noe og gir egentlig litt blaffen ennå. Men når DVD skal pensjoneres er det Blu-ray som blir tingen.

Et annet viktig element er at Sony nå mest sannsynlig vil få en oppsving fra sin økonomiske krise. Sony har i flere år nå hatt stadig dårligere inntekt, både pga iPod og Creatives suverene overtak på mp3-spillermarkedet, men også fordi hver PS3-maskin har blitt solgt med heidundrende underskudd (ifølge et Time Magazine jeg leste ifjor). Inntektene vil nok ikke stige med det første de heller, men det vil øke betraktelig med tanke på at de som har kjøpt HD-DVD må bytte format. I tillegg er det mange teknofiler som har sittet på gjerdet en god stund nå, som nå kommer til å skaffe seg Blu-ray.

Men den mest interessante utviklingen får vi kanskje se på spillfronten. Salget av Playstation 3 med sin innebygde Blu-rayspiller kan få en kraftig oppsving, da 3.500 kroner er ganske så billig for en Blu-rayspiller. At man får en spillkonsoll på kjøpet er bare positivt for de fleste. Og om vi skulle komme til det stadiet at PS3 for alvor begynner å utnytte sitt Blu-raypotensiale i selve spillene, har Microsoft og Xbox 360 et alvorlig problem. Xbox 360 bruker DVD, og vil slik sett på lang sikt ikke kunne klare å måle seg opp med Playstation 3s Blu-ray. I tillegg har Microsoft investert en del penger i HD-DVD-formatet, som nå har tapt. Selvsagt vil Microsoft ønske å få tilbake mest mulig av disse pengene så fort som mulig ved å henge seg på Blu-ray-kalaset. Et alternativ er å selge en ekstern Blu-rayspiller. Men enda mer sannsynlig er vel kanskje at Microsofts utvikling av en ny spillkonsoll vil bli fremskyndet til det ekstreme. Hvem vet, kanskje vi ser "Xbox 720" om bare to-tre år? En maskin som utnytter Blu-rays fulle potensial i en grad som PS3 ikke makter? En maskin som tvinger Sony til å fremskynde utviklingen av en "Playstation 4"? Og hva da med Nintendo?

Selvsagt har spillutvalget mye å si. Og her stiller Xbox 360 en del bedre enn PS3 så langt. Men om salget av PS3 øker stort den nærmeste tiden, er jeg overbevist om at Bill Gates & Co ikke vil la det gå upåaktet hen. Det er for mye penger i spillet (og spillbransjen sådan) til det.

Skal jeg så kjøpe Blu-ray, lurer folk kanskje på. Har du HD-klar TV eller prosjektor, så kanskje. Men du taper ingenting på å vente, DVD dør ikke ut før om en god del år ennå. Har du en god, gammel kasse-TV slik som jeg kan du bare vente, da er det ingen vits å oppgradere seg ennå. Med mindre du har veldig lyst på en PS3 da, selvsagt, noe som kan være forståelig.

Kilder:
-VG Nett.
-BBC News.
-Wikipedia.
-Blu-ray.coms forum.

tirsdag, februar 19, 2008

KRL 101 - NT.

Forenet med Kristus i dåpen

1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?
2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.
6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle gjøres til intet, og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.
7 For den som er død, er befridd fra synden.
8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

-Rom 6:1-8-

Ja, dette var da altså teksten jeg skulle tolke på dagens NT-eksamen. Alternativet var Åpenbaringen 5:5-10, og om Åpenbaringen kan jeg bare si som Luther: Ave Maria, for et kaos! Men Romerbrevet er fantastisk å skrive om, og det ble seks sider jeg er fornøyd med så langt. Så får vi se om sensor er like fornøyd.

Nå har jeg altså skikkelig vinterferie. Jeg blir værende på Fjellhaug for å spare litt penger og bare slappe av, og det kommer egentlig til å bli fryktelig deilig.

Ja, og i dag kom CD-en dere ser til høyre i posten. Akkurat nå er det veldig deilig å være meg:-)

Følg med i vinterferien. I morgen tenker jeg å skrive en skikkelig blogpost om HD-DVD-formatets død og omstendighetene rundt det. Følg med, følg med.

mandag, februar 18, 2008

Magnifive - bilder.

Det tok sin tid, men her har dere noen smakebiter fra Magnifive-konserten fra sist tirsdag. Alle bilder er tatt av Svein Jarle Bamle, som stod på som en helt i forbindelse med konserten. Tusen takk til deg for det, samt alle de andre som jobbet "backstage" under konserten. Og før dere ser på bildene må jeg advare: 80-tallsfaktoren var høy på konserten.





















Hehe, liker godt det siste bildet. Det ser nesten ut som et coverbilde for en Børud-gjengenplate eller noe i den duren...:-)

Tusen takk til alle som kom på Magnifives debutkonsert. Vi fikk inn litt over 1.500 kroner til misjonsprosjektet, foruten det som kom inn i Zanzibar kaffebar den kvelden. Håper folk kommer neste gang også.

torsdag, februar 14, 2008

Valentine's Day Pains



Til ære for alle oss ensomme på denne dagen.

Tegneserien gir nok best mening om du har spilt din dose med Nintendospill.

Rapport fra Magnifives debutkonsert kommer. Jeg må bare få litt bilder av Svein Jarle først.

tirsdag, februar 12, 2008

Eskapismens hvorfor.

Hallvard kommenterte en gang her i blogen og stilte spørsmålet om hvorfor vi mennesker tyr til eskapisme, og hva vi rømmer fra. Jeg prøver herved å samle noen tanker rundt temaet.

Først og fremst: Hva er eskapisme? Eskapisme er noe vi opptar vårt mentale sinn med for å distrahere oss fra hverdagen og dens virkelighet. Virkelighetsflukt er nok et begrep folk flest er mer fortrolig med. Midlene for eskapisme kan være mange: Dop, musikk, bøker, spill, media, mat, shopping osv. Noen vil nok også tilføye religion i denne bolken, men akkurat det tror jeg ikke at jeg selv kommer til å gjøre i denne posten.

Som dere ser av lista over, er vi nok alle mer eller mindre ofre for eskapisme i en eller annen form. Nå er ikke poenget mitt å kritisere eskapisme, bare å dele litt tanker om det. For enkelte mennesker blir derimot ikke eskapisme bare noe en hengir seg til i ny og ne, men fokus i livet. Hva er det som forårsaker dette? Hva gjør at man setter seg fast i virkelighetsflukten? Til det fikk jeg følgende tanker (ingen av teoriene er mer rett enn de andre, og flere av dem glir over i hverandre):

Teori 1: Eskapismens hverdag er bedre enn virkelighetens.
Dette er noe jeg har støtt på flere ganger, og som kanskje er grunnen til at folk hengir seg til eskapisme i første omgang, meg selv inkludert. For enkelte derimot er (ifølge dem selv) hverdagen så tøff at eskapismen er det de har å se frem til. Det får overfokus og blir det primære mål i livet. World of Warcraft- og spilleavhengige havner under denne bolken. I det ekstreme kan en vel også putte narkomane, alkoholikere og folk som er manisk opptatt av pornografi i samme kategori.

Teori 2: Eskapismen blir ikke virkelighetsflukt, men livsstil.
Til dels glir dette sammen med teori 1, men skiller seg litt ut likevel. Hallvard snakket om et konkret eksempel på dette, og nevnte personer som forblir uetablerte, bytter kjæreste ofte og går på lykkepiller. Man unngår det man gjerne kaller normalordningen i samfunnet og ser ikke på dette som problematisk. Er det opprørstrangen i en som forårsaker dette?

Teori 3: Eskapismens virkelighet beveger oss.
Her havner vel alle vi (jeg sier vi bevisst her) som blir begeistret for historiene fortalt gjennom filmer, bøker, spill o.l. Fortellingene vekker følelser i oss, engasjerer oss, morer oss, fascinerer oss og begeistrer oss. Noen ganger går det til og med så langt at det blir sentrum i ens liv. Kanskje til og med et religiøst sentrum (det finnes for eksempel dem som bekjenner Jedi som sin religion).

Så langt om hvordan eskapisme kan utarte seg. Men Hallvards spørsmål var egentlig "hva rømmer vi ifra?" Her har jeg ikke noen gode svar, men et par teorier:

1) Fra livet. Livet i sin helhet er ikke like bra for alle sammen, sett fra enkeltpersoners synsvinkel. Virkelighetsflukt blir derfor for de fleste essensielt for å slippe unna livets tyngde og kaos og dermed også for å overleve i en tung tilværelse. Man kan dog spørre seg om hva man gjorde før i tida, da hverdagen gjerne var mye tyngre (fysisk sett), folk generelt var fattigere og eskapismemulighetene var få.

2) Fra døden. Døden er en naturlig del av livet. Allikevel skremmer det vannet av de fleste av oss. For de som jobber i yrker relatert til døden (presteskap, leger, hær osv) blir derfor eskapisme nødvendig for å ikke bli fullstendig nedtynget av dødens alvor når den kommer så tett på en.

3) Fra de eksistensielle spørsmål. Dette er vel hovedgrunnen til dagens eskapisme, tror jeg. Spørsmål om hvem vi er, hvor vi kommer fra og om en trancedental virkelighet er store spørsmål, og for mange blir de for store. For å slippe å bli påminnet om slike spørsmål søker en gjerne virkelighetsflukten. Mine erfaringer fra de travle samfunnene i Japan og Norge fører meg også inn på tanken om at med en så travel livsstil får mange heller ikke tid til å tenke på livets store ting før det faktisk er over.

4) Fra mennesker og samfunn. Noen av oss er sosiale, og trives i de omgivelser vi befinner oss i. Andre, derimot, utstår ikke vanlige mennesker. Folk flest er altfor ordinære, A4 og homogene. Vanlige mennesker er rett og slett kjedelige. Samfunnskritikk er vel ikke akkurat et ukjent fenomen det heller. I slike tilfeller er det for mange fantastisk å kunne drømme seg vekk til fjerne steder, andre samfunn og til store fortellinger om heroiske mennesker som utfører storverk. Dette er vel kanskje grunnen til at vi alle trenger en helt og to i vår tilværelse: Heltene har det lille ekstra som verken en selv eller folk rundt seg har.

Det var det "lille" tankespranget jeg hadde angående eskapismens hvorfor. Håper du har hatt en fornøyelig lesning, Hallvard.
Jeg har også ikke gått ekstremt grundig til verks i posten, og ser gjerne at samtalen og tankespinningen fortsetter i kommentarposten.

PS: Jeg beklager også at skriften forandrer seg midt i blogposten. Jeg har prøvd å fikse det, men det gjorde bare vondt verre. Please have mercy on me, people.

mandag, februar 11, 2008

Muppets Show:Danny Boy

Siden jeg skrev en skikkelig "dagbokpost" på blogen idag, plusser jeg på med en musikkvideo.

Muppet Shows tre beste sangere samler seg i ensemblet The Leprechaun Brothers og synger "Danny Boy." Applaus til Beaker, den største av Muppetene (mi mi mi miii).

Dagens spørsmål går så til Torgeir: Kan ikke TV2 begynne å sende Muppets igjen? Savner det noe innmari...

Bergentur: Et tilbakeblikk.

Da var jeg vel tilbake igjen på Fjellhaug, etter et godt og kjekt besøk hos søster Reidun, svoger Kristian og deres barn Benjamin og Hannah i Arna. Nå hadde jeg ikke truffet dem siden sommerferien, og med tanke på de to små (Hannah ble nylig ett år) så er det nesten litt for ille. Håper virkelig ikke det går like lang tid til neste gang jeg treffer dem. Bilder blir det derimot ingenting av i denne posten, for jeg glemte kameraet.

Benjamin har blitt stor siden sist. Han snakker godt for seg, og det helt store er Disney/Pixar-filmen Cars (eller Bil-fimlen som han sier selv). Han fikk en lekebil fra filmen av meg mens jeg var der, og det var stas. Vi lekte også på en lekebåt ute på lekeplassen, og da jeg sa "Nå blir det storm" svarer han kjapt "Da må vi rope: Bli stille!" Gutten kan sin Bibel.
Hannah på sin side var litt skeptisk til meg i begynnelsen. Ikke så rart, når det er så lenge siden hun har sett meg. Men det gikk bedre etterhvert. Benjamin er helt tydelig hennes store helt.

På kvelden på lørdag var jeg i Salem på møte. Traff noen kjente der, og det var veldig trivelig (særlig når talen var meget uengasjerende og intetsigende). Det var litt få jeg hadde fått kontakt med på forhånd, så det dukket opp et par overraskelser i Salem.

På søndag morgen reiste jeg tilbake til Oslo. Her ventet fem timer med Magnifive-øving med tanke på tirsdagens konsert. Så jeg får si som liturgien: Kom [på tirsdag], for alt er ferdig.

Idag presterte jeg å forsove meg, så jeg våknet ti minutter før timen begynte. Så nå sitter jeg her og er utrolig sulten. Lunsj har aldri fristet mer enn akkurat nå...

tirsdag, februar 05, 2008

Kaffe VS Te.

Dagens blogpost dedikeres til Benedicte A., som er enig med meg om følgende:

Kaffe kurerer alt.



Klikk på stripa for større utgave, eller klikk her for å gå til M's "hjemmeside."

mandag, februar 04, 2008

Til vest, til vest...

Tar meg en Bergenstur 7.-10.februar. Torsdag til søndag, altså. Familiebesøk må til av og til når man er onkel. Timetabellen er fremdeles åpen, så det er sikkert mulighet for å treffes om noen skulle ønske det. Just let me know.

søndag, februar 03, 2008

Magnifive - plakat.

Pianospillingen på Fjellhaugs restaurantkveld fredag gikk ganske så bra. Mange gode tilbakemeldinger både på spillinga og på kvelden i sin helhet, og det virker som om inntektene til misjonsprosjektet kom opp på et ganske så høyt nivå.

Neste store arrangement for mitt vedkommende er da selvsagt 12.feb. Her er forresten promoplakaten vår:



(Av en eller annen grunn blir fargene skikkelig vrengt når jeg legger den ut her på blogen. Men dere får i det minste et inntrykk av hvordan den egentlig ser ut).

fredag, februar 01, 2008

Historisk ignorans (2).

Noe tid har nå passert siden jeg skrev det forrige innlegget mitt, hvor jeg ganske skarpt gikk ut mot skolen idag og hvor dårlig kunnskapsnivået hos mange elever ligger. Nå, da jeg har fått litt mer tid til å tenke over problemstillingen, føler jeg at en modifikasjon er nødvendig.

Først og fremst vil jeg påpeke: Boktilegnet intelligens er ikke alt. Jeg bruker å si at å være intellektuell og intelligent er to forskjellige ting, og man kan fint tilegne seg det ene uten å berøre det andre. Mens det første er på et mer kunnskapsmessig plan, er det andre på en generelt sosiologisk, hverdagslig plan. Mennesker kan være skarpere og meget mer oppegående enn lærde mennesker, til tross for forskjellig kunnskapsnivå. Erfaring, verdisyn og -grunnlag er noe av essensen her. Og vi trenger begge deler.

Dette betyr likevel ikke at jeg ikke mente det jeg skrev sist gang. Jeg er fremdeles en sterk forkjemper for solide historiekunnskaper. Vi som mennesker er ikke historieløse, vi har alle en forhistorie. Og som man ofte sier: Kunnskap om fortidens feiltak er nødvendig for å forhindre gjentakelser i fremtiden. For meg som går på en misjonshøgskole er dette ekstra viktig: Når misjonærer reiser ut, er kunnskaper om lokal kultur essensielt. Og historie er da en viktig del av kulturens utforming og folks tankemønster.

Er koblingen min med ignorans og helgefyll urettferdig? Kanskje. De to har ikke alltid noe med hverandre å gjøre. Det jeg vel egentlig prøvde å poengtere, var vel egentlig nytteverdien. Et samfunn er ikke betjent med at mennesker holder helgefyll som livets høyeste mål og som dermed forkaster sitt potensiale til å bygge en bedre hverdag (forferdlig formulering, jeg høres jo nesten ut som en sosial-kommunist:-p). Sånn satt på spissen. Norge er allerede i dag i stor mangel på fagpersoner med fagkunnskaper. Men min generasjon? Vi har ikke kunnskapstørsten, vi kjeder oss i skolen. For vi vil heller gjøre andre ting enn skole, for det er så mye mer moro. Så spørsmålet mitt blir vel egentlig: Er vi tjent med å ha det moro hele tida? Både som samfunn og som enkeltmennesker? Er eskapismens ideologi gått for langt?

Eskapisme gjelder selvsagt ikke bare helgefyll. Vi kan flykte fra hverdagen på så mange måter. Serier, spill, stadig partnerskifte, piller, fotball...ja, selv studier kan bli eskapisme i sin mest ekstreme form. Generelt er det vel på eskapismens plan vi bør ta et oppgjør. Kanskje min generasjon burde gjøre opprør mot den etablerte eskapismekulturen? En ny hippiebevegelse? Tvilsomt, men kanskje det gir noe å tenke på?

Jeg står fremdeles for hovedpoenget mitt fra sist post. Kunnskaper er viktig for samfunnet. Helgefylla er ikke det. Om det ene øker når det andre forsvinner, er selvsagt ikke tilfelle. Det vet til og med jeg, selv om jeg gjerne innbiller meg det av og til. Men at kunnskapsmangelen i norsk skole idag er et problem, og at mye av rota til dette trolig ligger i at søken etter kunnskap er lagt død - det er jeg fremdeles overbevist om.

Så til dagens informasjon: Pol Pot (som var avbildet forrige post) var leder i Kambodsja fra 1975 til 1979. Etter mønster av Stalin iversatte han og Røde Khmer tvangskollektivisering av landets jordbruk i et ekte kommunist-ideologisk mønster, hvor mye av folket nærmest ble slavebehandlet. Dette, kombinert med vanstyre, henrettelser av opposisjon og generell underernæring av folket, gjorde at Pol Pot blir holdt skyldig for 1,7 mill menneskers død. Pol Pot er sammen med f.eks. Idi Amin og Augusto Pinochet et godt eksempel fra de siste hundre år på at vanstyre kan koste mye, selv for et lite land utenfor det politiske maktsentrums periferi.
Pol Pot døde i 1998, og ble aldri straffet for sine ugjerninger.