Om nok en Star Wars-konsert

Bloggen har blitt liggende brakk i nesten to uker nå. Det skyldes på ingen måter mangelen på motivasjon, og heller ikke mangelen på bloggpost-idéer, men ganske enkelt mangelen på tid. Desember er nok en travel måned for de fleste, men for oss i utdanningssektoren er den nok ekstra så travel, særlig når en har ansvar både for både opptak og eksamen (og når man helst skal hjelpe ens nære til å komme seg gjennom sistnevnte).

En begivenhet som det kan blogges kort om i denne omgang, er Star Wars-konserten jeg og seks andre fikk oppleve torsdag 11. desember. Selv var jeg på en tilsvarende konsert tidlig i 2012, og også denne gang var det Oslofilharmonien som sto for begivenheten. Programmet, arrangementene og opplegget var på sin side helt identisk med forrige konsert i 2012 (her er spillelisten jeg lagde etter forrige konsert, for de som måtte være interesserte), så det var tydelig at dette var en repetisjon av et fastetablert program. Men hva gjør vel det, når man får høre slik mektig, magisk musikk fremført live sammen med venner og kjære?

Personlig savnet jeg nok en gang et kor som tar for seg den mektige vokalen i Duel of the Fates og Battle of the Heroes. Likevel var det en herlig og minneverdig konsertopplevelse.

Minst like minneverdig var blikkene til et par av dem som kikket litt ekstra på meg på T-banen der jeg spradet rundt i kappe og med rød lyssabel. Men det er en annen historie...

Om Barcelona

De av leserne som også er tilkoblet Facebook vet mest sannsynlig hvorfor det har gått nesten ei uke siden forrige bloggoppdatering. Fredag til mandag tilbrakte jeg dagene i Catalonias perle, Barcelona.

Turen var ikke stort mer enn en solotur hvor jeg hoppet på et fly, dro til Spania for første gang, besøkte min gode venn Enok og dro tilbake igjen på mandag. Men en slik helgetur er slettes ikke å forakte. Jeg slapp dessuten å ta meg noen ekstra fridager, ettersom fredagen og mandagen foreløbig har blitt mine nye fridager som følger av mindre arbeid (mandag og fredag brukte å være Messiaskirke-dagene mine, men de dagene er nå over).

Det er spesielt å besøke Barcelona. Byen oser av historie, og det skyldes ikke bare at byen har sine røtter tilbake til romerne. Det er en by hvor nærmest hver eneste bygning har sin historiske beretning å fortelle. Mest imponerende er det likevel å beskue verkene til Barcelonas store sønn, arkitekten Antonio Gaudi. Er man først i Barcelona og bor hos en arkitektstudent, blir ens første Barcelona-besøk fort en rundreise i Gaudis liv og virke. Ikke at det gjør meg noe; au contraire, det er langt mer interessant enn å besøke strender og skobutikker for min del.

Sagrada Familia er et naturlig punkt i Gaudi-rundreisen, og katedralen er virkelig et mesterverk. Gaudi hentet sin inspirasjon fra både Gud og naturen, og kombinasjonen er virkelig slående og harmonisk. Det blir stort å en gang i fremtiden se det ferdige resultatet. Et annet vakkert Gaudi-område å besøke i Barcelona er Park Güell. Stedet skulle i utgangspunktet bli et kaksestrøk, men pengene tok slutt og Gaudi fikk bygge området som et parkanlegg i stedet. Her er det ikke bare mye vakkert å se på, det er også et yrende folkeliv med musikk og lignende. Utsikten over byen herfra er dessuten upåklagelig.

For den som måtte være bekymret for sosiale renommé idet jeg nå bare har snakket om arkitektur og Gaudi, kan jeg berolige med at det også ble tid til noe så hverdagslig som fotball, et annet umisselig element under et Barcelona-besøk. Barcelona VS Getafe kan vel ikke akkurat kalles en storkamp, og resultatet på 6-1 var vel heller ingen overraskelse, men underholdende var det likevel. Selv for halv maskin spiller Barcelona svært vakker fotball.

Shopping ble det lite av på turen, men mat skal man bruke penger på. Og i Barcelona får man mye god mat for pengene, enten det er snakk om bakevarer, sushi eller tapas.

Min første katolske messe har jeg også fått med meg under mitt besøk i Barcelona. Nattverd ble det ikke på oss (som lutheranere har vi ikke tilgang til nattverdsmåltidet hos katolikkene), og catalansk er ikke akkurat mitt sterkeste språk, men det var likevel en interessant opplevelse. Det er ikke bare Paris som er en messe verdt.

Alt i alt, en vellykket tur. Barcelona er herved varmt anbefalt, selv om det ikke var spesielt varmt under mitt besøk der nede...

Om mitt nye rede, Episode III

Det er nå fredag. Det er fire dager siden jeg flyttet inn i ny leilighet. Fire dager med pakking, flytting, utpakking, vasking, enda mer utpakking og atter en gang forsøke å føre livet fra kaos til kosmos. Så langt må det sies at det går i riktig retning. Det har til og med blitt tid til litt Kindle-lesing på den nesten kontinuerlig solfylte terrassen.

Einar hjalp oss med flytting, og benyttet seg samtidig av anledningen til å lage en aluminiumsfolie-hatt for å beskytte seg selv mot overvåkning og tankekontroll fra verdensrommet...

Figurene er herved samlet i et glasskabinett. En investering jeg har gledet meg lenge til (farvel, detaljert støvtørking!)

I inngangspartiet har vi både katana, wakizashi, sverd og naginata. Våpenhus, med andre ord.

Den foreløbige utsikten i stua. Sofa og godstol kommer, og Tigers-puta er byttet ut med Iron Man-statuett.

Enkle hagemøbler, javisst, men de gir god nytelse i sommersola likevel. Nå mangler bare gassgrillen...

Om mitt nye rede, Episode II

Flytting er nå på gang. Snakkes om et par dager!

Om mitt nye rede, Episode I

Mitt fullførte studium på Fjellhaug betyr ikke bare at jeg sitter med en mastergrad i hendene. Det betyr også at tiden er moden for å flytte ut av campus (joda, man kan selvsagt flytte inn i en av studenthyblene i Studentheimen, men etter seks år på samme sted frister det lite).

I mai gikk derfor veldig mye av tiden med på å finne seg et nytt sted å bo. Jakten ble til slutt kronet med seier, og tilfeldigvis fikk vi tilslag på den ett år gamle leiligheten som ligger bare et steinkast unna Fjellhaug (uten at det var noe kriterium i utgangspunktet). Et presset boligmarket gjør at vi nok må leie, men Martin og jeg tar det med et smil.

Uansett: For de som ikke har umiddelbar mulighet til å droppe innom et besøk hos oss i Oslo, følger herved en billedserie av leiligheten før innflyttingsprosessen begynte (den begynte for Martins del på onsdag, og jeg flytter inn sakte men sikkert i løpet av uka).

Stua

Terrasse får vi også

Stua og kjøkkenet. Inngang til soverom til høyre.

Soverommet mitt har allerede blitt fylt opp av bøker...

Nytt og fint bad er selvsagt ikke å forakte

Vaskemaskin fikk vi også

Gangen er foreløbig mørk som få, men det holder vi på å fikse

Om mastergrad

Denne uka har ikke bare vært preget av E3-messen og den ene spillrelaterte nyheten etter den andre, selv om dette har fått temmelig stor oppmerksomhet i min bok. Denne uka har også vært avslutningsuke for elevene ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. I dag har det vært avslutningsseremoni, og for enkelte av oss har avslutningen vært litt mer betydningsfull enn andre. Flere av oss har i dag avsluttet et tre eller fem år langt studio.

For min del markerer dagen i dag, rent formelt sett, avslutningen av et fem år langt masterstudium (og seks år ved Fjellhaug totalt, for man må jo telle med årsstudiet i musikk også). Jeg sier formelt sett, for masteroppgaven leveres først fredag 15.juni neste uke. Men i dag har markeringen foregått, og jeg har dermed oppnådd min mastergrad i teologi og misjon.

Så, følelsen? Helt kurant, egentlig. Kanskje mest fordi oppgaven ikke er levert ennå, og fordi jeg etter all sannsynlighet skal ha ett år til med utdanning (om enn ikke på Fjellhaug). Følelsen er god, det er det ihvertfall ingen tvil om. Fem års studier og bestrebelser er kronet med seier, og for et misjonærbarn må jo seks år totalt på ett og samme sted sies å være svært lenge. Forandringer skal nok fryde fra sommeren av, og det blir spennende å se hvor veien går videre.

Og for den som måtte lure: Det blir Oslo i fremtiden også, fortrinnsvis så lenge som mulig så lenge jeg får bestemme...

Fotograf: Aage Myksvoll

Om Luther-lesing og åpent hus

Oi, her var det en blogg! Den var visst min. Slikt skjer når man sitter fortapt i Deus Ex: Human Revolution. Men fortvil ikke: Jeg går og brygger på noen planer for fremtidige bloggposter. Bare vent, så skal dere se!

For de som måtte bekymre seg over mitt stadige snakk om Deus Ex: Human Revolution: Ta det med ro! Jeg er ajour med pensum, og denne uka har det vært minimalt med undervisning. I morgen begynner det derimot igjen, så vi får se hvor mye fritid det blir fremover. Vi har bl.a. en 5.000-ordsoppgave som det bare er å glede seg til.

Faget vi sitter med nå er Martin Luthers teologi. Min åpenbaring, der jeg satt bøyd over Luthers originale skrifter, var at når alt kommer til alt er ikke tilværelsen så verst. Jeg mener, staten betaler i praksis for at jeg kan drikke kaffe og lese Luther. Verre sjebner kan tenkes enn å lese eksempelvis følgende:

One thing, and one alone, is necessary for life, justification, and Christian liberty; and that is the most holy word of God, the Gospel of Christ, as He says: "I am the resurrection and the life; he that believeth in Me shall not die eternally." [...]

But you will ask, What is this word, and by what means is it to be used, since there are so many words of God? I answer, The Apostle Paul (Rom 1) explains what it is, namely the Gospel of God, concerning His Son, incarnate, suffering, risen, and glorified, through the Spirit, the Sanctifier. To preach Christ is to feed the soul, to justify it, to set it free, and to save it, if it believes the preaching. For faith alone and the efficacious use of the word of God, bring salvation. [...]

Since then this faith can reign onlyin the inward man, as it is said, "With the heart man believeth unto righteousness (Rom 10:10); and since it alone justifies, it is evident that by no outward work or labour can the winward man be at all justified, made free and saved; and that no works whatever have any relation to him. And so, on the other hand, it is solely by impiety and incredulity of heart that he becomes guilty and a slave of sin, deserving condemnation, not by any outward sin or work. Therefore the first care of every Christian ought to be to lay aside all reliance on works, and strengthen his faith alone more and more, and by it grow in the knowledge, not of works, but of Christ Jesus, who has suffered and risen again for him, as Peter teaches (1.Pet 5) when he makes no other work to be a Christian one.

-Concerning Christian Liberty (Om kristenmenneskets frihet), anno 1520-

Tenk, slikt et herlig budskap får jeg faktisk stipend for å lese. Jeg smiler.

Søndag hadde vi åpent hus her i 596. Det rocket, kan man si (ihvertfall når Rock Band 3 ble satt i gang mot slutten av kvelden).

Det nye 595.

Personlig har jeg, i alle årene jeg har bodd på Fjellhaug, vegret meg mot å kalle stedet for "hjem." Likevel prøver jeg alltid å gjøre det hjemmekoselig og levelig på rommet jeg blir tildelt. Årets rom er 595, og er med andre ord det samme rommet som jeg hadde i fjor. Det er da man må spørre seg: Var det virkelig nødvendig å flytte ut alle tingene mine for to måneder siden? Noe positivt kommer det da ut av det likevel. Det gir f.eks. rom for ommøblering. Det er utrolig hva man kan få til ved å snu senga og skrivebordet 90 grader, få inn en sofa og en ekstra bokhylle, samt større TV. Følgende billedpresentasjon viser hvordan det har sett ut på 595 i omtrentlig ei uke, og hvordan det (mer eller mindre) kommer til å se ut frem til juni. Mer enn god nok plass, altså. En god multimediakrok er også svært trivelig å ha, både for personlig avslapning og når det kommer besøk.

Takanobu's Tokyo Tales: Kobe.

Whatever he said.

Om Fjellhaugturneringer.

Årets to miljøarbeidere på Fjellhaug (nye stillinger fra i år av) gjør en fin jobb når det gjelder sosialiseringen på bygget. F.eks. ble det på torsdag arrangert Fjellhaugturnering i Mario Kart. Etter noen samtaler om hvordan det skulle gjøres, ble det enighet om at rundene skulle spilles både på Mario Kart 64 og Mario Kart Wii. Innledende og avsluttende runde på N64, resten på Wii. Slik skulle en finne ut hvem som virkelig var den store Mariokart-spilleren på Fjellhaug.

Og for å gjøre en lang historie kort: Jeg vant. Endelig kom altså min NM-deltakelse i Mario Kart 64 i 2000 omsider til nytte for noe.

Noen dårlige bilder følger, flere kommer kanskje senere når jeg får snakket med C.E. i idrettsklassen.

Mye folk.

Det var også mulighet for å spille Mario Kart Wii utenom turneringen.

Mario Kart engasjerer, ingen tvil om det. På storskjermen i bakgrunnen skimter vi Mario Kart 64 - det store nostalgispillet for mange.

Premien.

Vennesamling

Jeg har hatt dårlig samvittighet ovenfor mine venner over lengre tid. Jeg har følt at det til tider har blitt litt lite kvalitetstid sammen, og særlig siden desember, med julerush og to dødsfall i familien oppi det hele. Derfor var det med stor glede at jeg fkk huset for meg selv denne helga, og kunne invitere noen av mine venner til en samling hjemme hos meg.

De fleste av de tingene jeg liker å gjøre sammen med andre passer aller best når man er fire stykk tilsammen: Risk, Settlers, Gamecube m.m. Ikke overraskende var vi derfor fire stykker i går: Jakob, Frank "the Tank" og Are Kristoffer, utenom meg selv. Egentlig skulle Andreas Heimli også stikke innom, men grunnet sykdom (Andreas syk?!) uteble han. Vi som var der hadde det likevel veldig gøy ilag. Jakob, Frank og jeg startet opp med Ringenes Herre-risk mens vi ventet på Are Kr. Jakob vant soleklart med godt over 70 poeng...men så var han også den eneste onde makten i spillet, så da har man en viss fordel. Deretter var det tid for Grandiosa med Simpsons som tilbehør. Når maten var fordøyd og hendene vasket var det tid for Starfox Assault på Gamecube; med fire spillere. Når man spiller fire kan det bli ganske morsomt, og gårsdagen var intet unntak. Alt i alt ble det mye tv-relatert etter Riskrunden, men vi hadde det nå moro ilag, og det er det viktigste. Håper bare at det ikke drøyer like lenge til neste vennesamling som til denne.

(Foto, fra venstre: Jakob, Frank the Tank m/laptop og Are Kristoffer. Fotograf: Ingar H).