mandag, februar 27, 2006

Kramgoda snöbollar


Så var det omsider vinterferie. Hurra! Den ble innledet med en helgetur til farfar på Karmøy. Nå var det en stund siden sist, og siden han tross alt er siste gjenlevende besteforelder jeg har betyr det litt å besøke ham litt ofte. Egentlig skjedde det ikke så mye interessant på den turen, bortsett fra en liten familiesamling lørdag kveld. Stas for alle Hauger i området. Dessuten fikk jeg kjøre halve veien hjem. God trening.

Da jeg stod opp i dag morges kunne jeg knapt tro mine egne øyne: Snø! I store mengder (tatt i betraktning at vi er på vestlandet)! Og det kom stadig mer. Da jeg gikk ut og skulle sjekke snøkonsistensen var den prima. Den var så kram at det var bare å ta en neve snø, klemme til...vips, en snøball! Perfekt for en real snøballkrig. Men, det var et lite problem: Hvor er alle andre blitt av i vinterferien?!? Det er jo ingen igjen som jeg kan kaste snøballer på...! Uff.

Får bare håpe jeg kan gjøre vinterferien så fin som mulig uten å surmule over folk som ikke er her. Skal nok ha det gøy likevel, skal du se.

onsdag, februar 22, 2006

En god dose Narnia-magi.

Gavekort til jul liker jeg. Da kan jeg kjøpe CDer jeg ellers aldri ville tenkt på å skaffe meg. Dette var tilfellet også sist jul, og i januar gikk jeg til innkjøp av soundtracket/lydsporet (stryk det alternativet du ikke liker) fra filmen The Chronicles of Narnia: The Lion, The Witch and The Wardrobe. Da mine brødre fikk nyss i dette, lovte jeg den en liten rapport om musikken og kvaliteten på CDen. Så jeg tenkte at jeg kunne legge den kommentaren ut på bloggen min, slik at flere kan få glede(?) av den.

Soundtracket åpner med spor 1, The Blitz 1940, som etter min mening er ett av de kuleste sporene på CDen. Det beste med dette sporet er lydeffektene i bakgrunnen, som høres ut som stupende og forbipasserende bombefly, noe som skaper en genial effekt. Deretter følger til sammen 16 spor, noen mer nyskapende og med mer kvalitet enn andre. Alt i alt er musikken en god ledsager til filmen, men jeg savner litt mer nytt enn det vi finner. De mest originale sporene er ifølge meg spor 1 (som jeg allerede har nevnt), pluss spor 11; The Stone Table. Spor 11 har en veldig tøff effekt. Dersom jeg husker riktig fra denne scenen i filmen, hvor Aslan skal ofres, står flere av beistene rundt og slår spydene sine i takt mot bakken, og disse taktslagene er lagt inn som en del av musikken. Meget stilig gjennomført, men krever litt viten om både film og musikk for å få det med seg.

Den største svakheten med soundtracket er likevel de fire siste sporene, 14-17. Her er det da ikke instrumental filmmusikk, men sanger fra eller inspirert av filmen. Da disse sangene ikke faller veldig i smak, synes jeg de kunne spart seg for å legge dem til. I hvert fall når det finnes en annen Narnia-CD med sanger inspirert fra filmen. For min del kunne de lagt disse fire sangene til denne CDen, så hadde kvaliteten på soundtracket blitt hevet mye mer.

Totalt blir karakteren min på CDen 4 av 6. Ikke for nyskapende, og de fire siste sporene trekker ned helheten, men bortsett fra dette er soundtracket godt lagt, og jeg kan gjerne anbefale det. Spørsmålet er heller om det er verdt 169 kr...

søndag, februar 19, 2006

Et kommende bryllup

I går kveld var det igjen tid for møte på kvelden - et møte jeg til dels kunne vært foruten, ettersom jeg mener at to timer er altfor lenge. På dette møtet var det et kor fra Kyrkjekrinsen bedehus som sang. Sangen var jeg ikke altfor begeistret over, men det er ikke det jeg skal frem til. Etter møtet var det salg av mat i regi av ungdomslaget vårt, og da var det noen av disse sangerene som tok kontakt med meg. Det viste seg at de var foreldrene til Monica og Oddhild, to som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen. Og de hadde store ting å fortelle: Oddhild og hennes utkårede, Per Gjermund, skal gifte seg den 1.juli i år.

Flere tanker melder seg ved en slik nyhet. Den første var trolig: Hvorfor forteller aldri folk meg slike ting med en gang?! Til tider føler jeg at jeg får vite store nyheter mye senere enn de fleste andre. Men hovedsaklig var det gledelig å høre et slikt budskap, men også litt merkelig; tenk at jeg er kommet opp i den alderen der mine personlige og nære venner, som gjerne er like gamle som meg, begynner å gifte seg. He he, jeg begynner å dra på årene jeg også, gitt.

Jeg vil til slutt gratulere Oddhild og Per Gjermund med nyheten, og håper de får et strålende bryllup og et vakkert ekteskap sammen (så var det bare å få en av dem til å lese denne gratulasjonen, da...).

lørdag, februar 18, 2006

Den dårlige taperen...


Folk som kjenner meg veldig godt er nødt til å leve med både mine gode(?) og dårlige(!) sider. De vet at alt som kan være konkurransepreget tar jeg fort veldig alvorlig, og får frem mitt ekstreme vinnerinstinkt. Og de vet at dersom jeg anser meg selv som veldig god i den aktiviteten vi holder på med - eksempelvis TV-spill - så er jeg en ekstremt dårlig taper og blir noe...aggresiv...når jeg taper. Og jo mer jeg taper, jo verre blir det. I tillegg føler jeg at et solid tap ødelegger hele dagen min. Jeg er rett og slett en meget dårlig taper til tider. Til forskjell fra mange andre dårlige tapere er jeg faktisk klar over denne svake siden av mitt eget sinn selv, men hva hjelper vel det når jeg ikke forbedrer meg?

En som har fått erfare mye av dette raseriet når jeg taper opp gjennom årene, er kompisen min Jakob. Jakob er god i alt det jeg regner meg selv for å være god i eller det jeg har lyst å være god i: Sport (jeg har lyst å bli god, men er elendig), strategi og ikke minst TV-spill. Særlig å tape mot Jakob innenfor sistnevnte aktivitet kan være veldig bittert for meg, ettersom TV-spill er noe jeg har mestret lenge før jeg stiftet bekjentskap med ski (der nordmenn er født med ski på beina, er japanerne gjerne født med en håndkontroll i neven, som i mitt tilfelle). I hvert fall; jeg kan fint takle å tape et par kamper mot Jakob nå og da, men ikke for mange på rad. Dessverre var det nettopp dette som skjedde i dag. Jakob og jeg spilte til sammen 102 VS-kamper i Tekken 5 på Playstation2, og selv om slåssespill ikke er min sterkeste side blir jeg veldig sint når jeg kun vinner 20% av kampene tilsammen - og det med en handicap på 140% mot Jakobs 99. At det står et bord ved siden av meg som jeg slår knytteneven i når jeg blir for sur, gjør ikke ting noe bedre. Tvert imot, har fremdeles nokså i høyre håndledd etter dunkinga. La oss bare håpe at det går bedre neste gang...og at jeg kan tape noe bedre.

torsdag, februar 16, 2006

Halveis på veien

Ja, kjære venner, da er det en realitet: Etter mye om og men har Ingar sømmet seg til å ta bilteorien...og bestått prøven! Dermed kan man vel nesten si at jeg er halvveis til lappen. Nå skal jeg dessuten begynne på fase 4 i kjøreopplæringa, som inkluderer langkjøring, glattkjøring og den pakka der, så man kan nok si at jeg er godt over halvveis. Kjørelæreren min mener at dersom ting går fremover i dette tempoet kan jeg, dersom jeg føler meg klar, prøve meg på en oppkjøring allerede i mars/april-skiftet. Selv håper jeg å kunne satse på dette. Målsetningen min alltid har vært å få lappen før UL (Ungdommens Landsmøte) skal arrangeres her på Askøy, og sånn sett må en vel kunne si at jeg ligger godt an. Gleder meg til første solotur på veien, ja...
Bilmessig bød gårsdagen på flere positive hendelser: Mamma spurte meg om jeg ville kjøre på vei til øving. Dette var første gang jeg jeg kjørte med henne som "formynder", og begge var tilsynelatende fornøyd med kjøringa.

Foruten kjøring går det for tida stort sett i musikalske aktiviteter for min del. Nå om dagen har vi en møteserie på Askøy (som tidligere nevnt), og hva er vel et klassisk bedehusmøte uten musikk? Her kommer Ingar inn, med både spill og sang. Tirsdag kveld var jobben min spilling til allsangen, mens onsdagen var det å synge tre sanger med KANSHA, koret på Kleppe bedehus. Vi er ikke mange, bare fem stykk (og meg som eneste representant for den "maskuline halvdel"), men vi synger nå fra oss likevel. Om vi synger bra skal ikke jeg bedømme; spør noen av lytterne.

(Foto: Volkswagen Golf GTI, 2004, modellen som jeg kjører på kjøreskolen. Vrom vrooom!)

onsdag, februar 15, 2006

Wildes visdom

Med gårsdagen merkedag friskt i minne - en merkedag som jeg egentlig ikke har sansen for, siden markedskreftene i Norge kun har innført den fra USA for å tjene ekstra gryn - kan det kanskje passe med følgende visdomsord for dagen:

Bigamy is having a wife too many. Monogamy is the same.
-Oscar Wilde-

Flere andre fornuftige og morsomme sitater finner du på Cool Quotes Collection - en av mine favorittsider for tida - som du finner link til i margen på bloggen min.
En riktig god dag til alle sammen.

mandag, februar 13, 2006

Blåmandag?

Dagen i dag har på mange måter vært både god og dårlig, både når det gjelder det planlagte og det uforutsette.

For å begynne på toppen: 09:45 i dag morges hadde jeg time hos min reguleringstannlege. For lenge siden holdt de til på Askøy, så flyttet de til byen, før de i fjor høst flyttet ut til Lagunen, som er godt sør for Bergen sentrum. Hvilket betyr at hver gang jeg skal ut til dem må jeg ta buss i cirka halvannen time, venting på buss ikke medregnet. Når jeg i tillegg bare skal sitte i den tannlegestolen i 2-5 minutter, sier det seg selv at det ikke er særlig forlokkende. Heldigvis kom den bærbare DVD-spilleren med One Piece-episoder og reddet dagen frem til kl.11, da jeg kom på skolen.

Så kom dagens store overraskelse: Norsklærer Turid var ikke til stede, så vi hadde vikar i tre norsktimer. En forandring til det bedre, for å si det slik. Tror forresten aldri han presenterte seg, så for meg forblir han bare "vikaren".

Trygt hjemme i Haugehjørnet i halv fem-tida, åt middag og tok ting litt med ro, før jeg satte igang med en real lekserunde. Og utrolig nok: Fikk til alle oppgavene i matten i kveld. Er det noe stort som holder på å skje? Så totalt sett utviklet dagen seg fra en heller middelmådig start til en ikke så aller verst slutt. Spørs om dette kan holde ut resten av uka...

lørdag, februar 11, 2006

Ukesoppdatering

Først får jeg bare beklage til dere som er blitt vant med jevne og nærmest daglige oppdateringer om stort og smått fra min side. For å være ærlig har det ikke skjedd så ekstremt mye spennende denne uka, men jeg kan nå komme med en liten oppdatering for det.

I skolesammenheng har det gått rolig for seg. Ingen prøver denne uka, og knapt en eneste innlevering. Så jeg har jobbet med tanke på fremtiden og begynt å øve til gympøven neste fredag; av en eller annen grunn er jeg svak på gymteori. På torsdag hadde jeg forresten en historiefremføring i klassen på 7 min, noe alle i klassen har for tiden. Mitt tema var Japans ekspansjoner fra 1930-tallet og utover, og selv føler jeg det gikk bra. Vi får se om lærer Turid er like enig...

På hjemmefronten er det stille og rolig. Det er en møteserie på Kleppe bedehus for tiden, så fedrelandet føler seg nærmest pliktet til å stille opp hver kveld. Selv har jeg bare vært på tirsdags kveld så langt, men planlegger litt flere møter neste uke. Taleren er grei han, men problemet er at han har med seg en venn fra Steinkjær som ikke kjenner ordet tidsbegrensning, så...la oss si at hele kvelden går.
Ellers har jeg begynt på den ellevte Wheel of Time-boka, som er den siste om har kommet ut så langt. Etter denne skal det komme en til, som blir den aller siste i serien. Spennende lesning allerede.

Jeg må komme med en tilståelse: Dersom enkelte har lagt merke til at min animeinteresse har steget over det vanlige i det siste, så har det en naturlig forklaring: Jeg ser ekstremt mye anime for tida. Dette skyldes to ting: 1)Knut Eriks bærbare DVD-spiller leser DivX-filer, og gjør at jeg kan se One Piece på vei til og fra skolen. 2)Min gode venn Leif Inge, som har brent ut all animeen for meg, har skjenket meg en etterlengtet codek som leser alle animefiler. Når i tillegg min venn Jakob har skadet foten og trenger en oppmuntring iblant, hender det at jeg tar med animemappa mi og ser seks-syv episoder sammen med ham. For tida er serien "Full Metal Panic" favoritten. Full Metal Panic er en komedie-/sci-fi-/robot-serie som tar ekstremt av til tider, både når det gjelder humor og andre elementer. Når militante Sagara (bildet) skal gå undercover for å vokte et mulig terroroffer, og han ikke aner hvordan sivilister oppfører seg, sier det noe om seriens potensiale.

Vel vel, det var min uke. Antakelig blir neste uke mer interessant å høre om, men vi får se. Jeg kan bl.a. hinte om en bilteoriprøve som forhåpentlig skal tas på onsdag.

tirsdag, februar 07, 2006

The Sorting Hat says...



I mangel på noe bedre å gjøre fulgte jeg en venns oppfordring og tok en internettest. Denne testen hevder den forteller deg hvilket av The Four Houses i Hogwarts, skolen i Harry Potter-bøkene, man ville passet best inn i. Mitt resultat ble nokså jevnt, men jeg endte til slutt opp som en Ravenclaw, fulgt av Gryffindor og Hufflepuff, som lå tett opptil hverandre. Selv hadde jeg alltid trodd jeg var nærmere Slytherin enn det jeg endte opp med...

Testen hadde følgende å si om Ravenclaw:
Said Ravenclaw, "We'll teach those whose intelligence is surest."
Ravenclaw students tend to be clever, witty, intelligent, and knowledgeable.

Så får heller dere avgjøre om dette stemmer eller ikke...

Testen kan du selv ta her.

mandag, februar 06, 2006

Musikkens mørke side...


Nok en gang har Frode Øverli tatt et samfunnsproblem på kornet. Å få en sang på hjernen som egentlig er talentløst dårlig og som en ikke kan fordra er vel noe som har skjedd de fleste av oss, ufrivillig eller ikke. Spørsmålet som gjenstår er dog følgende: Hva skal vi gjøre med de folka som lager slik musikk? Legg gjerne ved forslag i kommentardelen. :-)

(Klikk på bildet for å få større utgave, dersom dette er ønskelig).

søndag, februar 05, 2006

Vennesamling


Jeg har hatt dårlig samvittighet ovenfor mine venner over lengre tid. Jeg har følt at det til tider har blitt litt lite kvalitetstid sammen, og særlig siden desember, med julerush og to dødsfall i familien oppi det hele. Derfor var det med stor glede at jeg fkk huset for meg selv denne helga, og kunne invitere noen av mine venner til en samling hjemme hos meg.

De fleste av de tingene jeg liker å gjøre sammen med andre passer aller best når man er fire stykk tilsammen: Risk, Settlers, Gamecube m.m. Ikke overraskende var vi derfor fire stykker i går: Jakob, Frank "the Tank" og Are Kristoffer, utenom meg selv. Egentlig skulle Andreas Heimli også stikke innom, men grunnet sykdom (Andreas syk?!) uteble han. Vi som var der hadde det likevel veldig gøy ilag. Jakob, Frank og jeg startet opp med Ringenes Herre-risk mens vi ventet på Are Kr. Jakob vant soleklart med godt over 70 poeng...men så var han også den eneste onde makten i spillet, så da har man en viss fordel. Deretter var det tid for Grandiosa med Simpsons som tilbehør. Når maten var fordøyd og hendene vasket var det tid for Starfox Assault på Gamecube; med fire spillere. Når man spiller fire kan det bli ganske morsomt, og gårsdagen var intet unntak. Alt i alt ble det mye tv-relatert etter Riskrunden, men vi hadde det nå moro ilag, og det er det viktigste. Håper bare at det ikke drøyer like lenge til neste vennesamling som til denne.

(Foto, fra venstre: Jakob, Frank the Tank m/laptop og Are Kristoffer. Fotograf: Ingar H).

lørdag, februar 04, 2006

Et møte med Fjellhaug


Uka som nå er over har for så vidt gått rolig for seg uten de helt store begivenheter. Torsdag var kanskje den skoledagen det skjedde mest, med Utdanningsmessen i Arenum-bygget (meget lite givende for min del). I tillegg fikk jeg på torsdag "første del" av julegaven min fra Knut Erik: En bærbar DVD-spiller med samtlige tenkelige kabler! Her snakker vi store saker. Knut: Jeg takker igjen for gaven, men dersom det kommer en "del to" tror jeg DVD-spilleren må få en symbolsk pengesum fra min side.

I hvert fall: Fredagen var en fin dag, med skolefri og greier. Dette vet jeg å nyte ved å sove litt ekstra. Deretter var det å bygge en Brio-togbane til lille nevø Benjamin som var en av de mange som kom på besøk til oss senere på dagen. Etter å ha konstruert jernbanen var det bort til min venn Jakob, som bor ikke så altfor langt fra meg. Her hadde vi en solid animedag, der vi pløyde gjennom 11 episoder av serien Ranma 1/2. Selvsagt hadde vi en liten pause mellom alle episodene, men den gikk med på å spille Tekken 4. TV-slave, ditt navn er Ingar...
I fire-tiden var det på tide å dra hjem igjen og møte alle de besøkende: Farfar, som var på kontroll på Haukeland denne uka (han er helt frisk:-) ), søster Reidun og nevø Benjamin. Det var et koselig besøk, og Benjamin sjarmerte som alltid alle oss andre.
Fredagskveld betyr som regel T1 i Salem for meg, og i går var ikke noe unntak. Ekstra stas var det når Fjellhaug bibelskole var i Salem som en del av sin turne. Her var det kjenninger overalt, enkelte hvis jeg ikke hadde truffet på lang tid: Jan Olav, Kristian, Rune, Målfrid og Maria, bare for å nevne noen. Riktignok hadde de vært på Danielsen dagen før, men da fikk vi bare såvidt hilst på hverandre før vi måtte gå hver til vårt. I går kveld kunne vi ta oss bedre tid til å prate og kose oss. Særlig bra var det å få en skikkelig prat med Kristian før han reiser til Etiopia mandag. Jeg ønsker deg god tur, Kristian, og pass deg for malariaen :-)

(Foto: Kristian Hiim (t.v.) og Ingar Hauge. Fotograf: Ingar H.)