Star Wars Jedi Knight: Jedi Academy

Sommerens gjennomgang av Kyle Katarn-sagaen innenfor Star Wars-spillbiblioteket har omsider kommet til veis ende. På mange måter kan man vel nesten si at helt siden leiesoldaten Kyle Katarn ble introdusert for Star Wars-mediet i 1995 gjennom spillet Dark Forces, har han kanskje vært den mest sentrale skikkelsen innenfor Star Wars-spill årene deretter. Med Star Wars Jedi Knight: Jedi Academy fra 2003 har vi kommet frem til det foreløbige siste spillet sentrert rundt Kyles vei fra eks-Imperiesoldat til jedimester. Et spill som interessant nok ikke stiller med Kyle i hovedrollen.

Les også: Star Wars: Dark Forces, Star Wars Jedi Knight: Dark Forces II og Star Wars Jedi Knight II: Jedi Outcast

Dei nye læresveinane...

Ved spillets begynnelse befinner vi oss hele ti år etter slaget om Endor (slik det skildres i Star Wars Episode VI: Return of the Jedi), og to år etter Jedi Outcast. En gruppe med håpefulle unge av diverse raser fra hele galaksen er på vei til jediakademiet på Yavin 4. Iblant dem finner vi to unge menn som skal ende opp med å bli Kyle Katarns disipler: Den overentusiastiske og eplekjekke Rosh Penin, og den rolige og avbalanserte hovedpersonen i spillet, Jaden Korr, som fikk plass på akademiet etter at han som den første i historien har satt sammen sin egen lyssabel uten formell jeditrening. De unge jedistudentenes ankomst sammenfaller med en gruppe mystiske inntrengeres aksjoner på Yavin 4. Det viser seg at sistnevnte er utsendinger fra en sith-kult kalt Ragnos' disipler, oppkalt etter sith-mesteren Marka Ragnos fra tiden før The Great Hyperspace War (ca 5.000 BBY). Med et mystisk septer reiser kulten fra steder med sterke negative Force-krefter. Som en svært lovende elev av Kyle blir Jaden raskt engasjert av Luke Skywalker til å reise rundt i galaksen og finne ut mer om Ragnos' disipler, og eventuelt stoppe planene deres.

Som man raskt forstår idet man starter opp Jedi Academy, har tiden kommet for å forlate Kyles personlige ferd og følge hans neste steg som jedi, nemlig som jedimester. Dette betyr at man ikke lenger kontrollerer Kyle gjennom spillets gang, men heller hans etterfølger Jaden. Overgangen er langt ifra uproblematisk. Der Kyle alltid var en engasjerende hovedperson med indre konflikter og forholdsvis gode replikker på lur, er Jaden en forholdsvis tam og uinteressant hovedperson. Bedre blir det ikke av at stemmeskuespilleren Philip Tanzini høres ut som om han lirer av seg hver bidige replikk med mest mulig avsky for arbeidet sitt. Noe av dette problemet kan selvsagt løses med å spille spillet som en kvinnelig Jaden, hvor man får den eminente veteranen Jennifer Hale som stemmeskuespiller istedenfor (Hale var også stemmeskuespiller for Bastila Shan i Star Wars: Knight of the Old Republic, og er også kjent for sitt arbeid for spillserier som Mass Effect, Brütal Legend, Metroid og Metal Gear Solid). Men historien i Jedi Academy kommer likevel til kort, ikke minst dersom man sammenligner det med det langt mer dypere og intrikate Star Wars-rollespillet fra samme år, Knights of the Old Republic.

Lyssabel-action

En fullstendig sammenligning mellom Knights of the Old Republic og Jedi Academy kan imidlertid oppfattes som en smule skjevt, ettersom hovedfokuset spillmekanikken for de to spillene er temmelig forskjellige. Knights of the Old Republic er et rollespill, mens Jedi Academy har et mer action-eventyrpreg over seg, på samme måte som sine forgjengere. I Jedi Academy veksler man som før mellom første- og tredjepersonsperspektiv, alt etter om man bruker skytevåpen eller lyssabel. Den store nyheten er at der man før spilte som Kyle gjennom en lineær historie med fast oppsatte brett, har man nå som Jaden mulighet til å velge mellom flere enkeltoppdrag og takle dem i egen rekkefølge. Dette skaper en større variasjon enn i forgjengeren Jedi Outcast, hvor mangelen på variasjon i spillets midtre del var et av spillets største ankepunkter. Innimellom får man så tilbud om å vende tilbake til jediakademiet for å motta oppdrag fra Luke Skywalker som er sentrale for progresjonen i historien, og hvor man også får en oppsummering om hvilken ende av the Force man lener seg mest mot. For i motsetning til i Jedi Outcast (men på samme vis som i Dark Forces II) har Jaden mulighet til å tippe i retning av både den lyse og den mørke siden av the Force...

En annen stor spillmekanisk nyhet er at spillets kontrollmessige utseende (HUD) har forandret seg markant. Målerene i nederste del av skjermen, som har fortonet seg på omtrent samme vis helt siden Dark Forces fra 1995, har nå fått en real oppussing. Hvorvidt dette er høyt på tide eller er med på å skape distanse fra de forrige spillene i serien, får bli opp til den enkelte spiller å avgjøre. En annen langt mer velkommen nyhet er lyssabelkampene, som i Jedi Academy flyter betraktelig bedre enn i noen av de tidligere installasjonene i serien. Lyssabelkampene føles nå for første gang som skikkelige actionfylte kamper, og at de står i sentrum av spillet blir ekstra tydelig med tanke på at mulighetene for å endre og justere på både lyssabel, krystall og kampstil står sentralt. Utover i spillet får man stadig flere endringsmuligheter, noe som er med å på styrke Jedi Academys posisjon som et lyssabelorientert actionspill.

Autopilot

I Jedi Academy står kampen mot Ragnos' disipler sentralt, og som i Jedi Outcast betyr dette et møte med flere Dark Jedi, både av den naturlige og den "kunstige" sorten. Dessverre er det altfor sjelden at noen av møtene med fienden presenterer noen som helst form for utfordring. Der Dark Forces II til tider kunne være ubønnhørlig utfordrende, og Jedi Outcast kunne tilby kamper av en mer utfordrende sort, føler man aldri at man blir noe spesielt utfordret i Jedi Academy. Dette gjelder ikke bare kampene, men også det å orientere seg frem på de forskjellige brettene og å finne hemmelige passasjer e.l. Noen nivåer berger heldigvis spillet, og spesielt besøket på den gamle Echo Base på snøplaneten Hoth (les: Finse) er verdt å trekke frem av områder som berger spillet på det designmessige plan. Men helhetlig sett virker det ofte som om mye av spillet bare er utviklet på autopilot, og en stokk dum AI gjør dessverre ikke saken stort bedre.

Klar for pensjonstilværelsen?

Kanskje er det en grunn til at vi ikke har sett flere Kyle Katarn-spill etter Jedi Academy? Spillet er langt på vei det svakeste spillet i Jedi Knight-serien, og signaliserer at serien med dette spillet begynte å bli klar for pensjonstilværelsen. At man samme år fikk Knights of the Old Republic på markedet, et spill som i etterkant har gått inn i rekkene blant spillhistoriens mest legendariske klassikere, viser nok at Star Wars-markedet var i ferd med å endre seg i 2003 bort fra Jedi Knight-seriens favør. Likevel skal det sies at Jedi Academy kan underholde spilleren på jakt etter god, gammel, lyssabelorientert action. Skjønt, hvis man ikke har noe forhold til de tidligere Jedi Knight-spillene og er på jakt etter lyssabel-action, er nok Star Wars: The Force Unleashed et langt mer naturlig valg.

Score: 7/10