Star Wars Jedi Knight II: Jedi Outcast

Sommerens gjennomgang av gamle Star Wars-titler har hatt en god progresjon de ti siste dagene. Fremdeles er det de gamle Dark Forces og Jedi Knight-spillene som står i fokus, hvor hovedrolleinnehaveren og/eller fellesnevneren er Kyle Katarn og hans eskapader. Kyle Katarn begynner sin historie i det første Dark Forces som en leiesoldat med tidligere karriere innenfor Imperiet, men har etterhvert fått svært så stor avsmak for Imperiets bedrifter. I Jedi Knight:Dark Forces II får Kyles liv en ny retning når han oppdager at han er sensitiv for Kraften. Denne nyoppdagede evnen holder imidlertid på å bli slutten på Kyle i Mysteries of the Sith, noe som gjør at han avskriver seg sine jedi-evner (å kutte sin forbindelse med Kraften er ikke umulig i Star Wars-sammenheng; hovedpersonen i Knights of the Old Republic II gjorde også det samme i sin tid). Men er det noe vi fort lærer fra Star Wars, må det være at få valg og handlinger er irreversible.

Tilbake til Kraften

Når Jedi Knight II: Jedi Outcast først begynner befinner vi oss i år 12 After the Battle of Yavin (ABY), syv år siden Jedi Knight: Dark Forces II og to år siden Mysteries of the Sith. Kyle har gjenopptatt sin karriere som leiesoldat sammen med sin trofaste partner og pilot Jan Ors. Kyle og Jan blir hyret inn av Mon Mothma til å undersøke et mystisk radiosignal fra Remnant-territorium, et oppdrag som går spesifikt til Kyle fordi ordene Valley of the Jedi (et sted sentralt for handlingen i Dark Forces II) blir nevnt i signalet. Vel fremme på det skjulte Remnant-forskningsanlegget finner Jan og Kyle et laboratorium hvor det eksperimenteres med Kraft-krystallisering. De to leiesoldatene hyres ytterligere av Mon Mothma, men begivenhetene tar (selvsagt) en uventet vending. Kyle må dermed reise tilbake til Valley of the Jedi, åpne seg selv for Kraften på nytt og ta opp igjen sine gamle evner og kunster som jedi-ridder.

Historien om Kyle Katarn har alltid vært spennende nok til å drive spillene fremover, og holde engasjementet oppe. I tillegg får historien en stadig mer sentral plass utover i serien. Jedi Outcast er i så måte intet unntak. Med et lengre spill har man fått rom for et mer historiedrevet spill en tidligere, samtidig som at det ikke resulterer i mindre aktivt spill fra spillerens hold. Kyle viser seg fremdeles som en god protagonist, og til tross for at dette er det fjerde spillet som sentrerer seg rundt ham er det fremdeles rom for å fortelle en historie med driv i. Samtidig merker man at man har nådd et visst metningspunkt, og å trekke det hele stort lenger enn det som gjøres i Jedi Outcast er nok noe verken serien eller hovedrolleinnehaveren hadde tålt.

Ny utvikler, gammel stil

Det første Dark Forces var et helt og holdent FPS-spill med klare inspiratoriske trekk fra Doom. Jedi Outcast følger i de gode fotsporene til id Software, ettersom den benytter seg av Quake III: Team Arena-grafikkmotoren (med visse endringer, selvsagt). Som det første Jedi Knight veksler Jedi Outcast mellom å være førstepersons- og tredjepersonsspill, alt etter hvilket våpen man benytter seg av. Bevegelser, kontrollere og HUD minner svært mye om det man er vant til fra tidligere spill i serien, og slik sett har nykommerne Raven Software videreført en velfungerende arv fra LucasArts på en god måte.

Den største endringen er naturlig nok å finne på det visuelle plan. På samme måte som at overgangen mellom Dark Forces og Jedi Knight var forholdsvis stor, er overgangen mellom Jedi Knight og Jedi Outcast tydelig. Borte er bruken av levende skuespillere i mellomsekvensene vi så i Jedi Knight, men både omgivelser og avatarer har blitt skarpere og tydeligere. Det er likevel ikke det mest imponerende fra sin samtid, og særlig en del av de menneskelige bevegelsene og ansiktsgjengivelsene bærer preg av å være litt forhastede sammenlignet med hva man ellers kunne se i 2002.

Trøblete nivådesign

Ingen Star Wars-spill er komplette uten at de veves inn med den meste kjente del av Star Wars-handlingen (les: filmene). I Jedi Outcast blir dette tydelig ved at man reiser til kjente steder som Bespin og Yavin IV, eller møter kjente personer som Luke Skywalker eller Lando Calrissian. Samtidig får man også besøke nye steder som Kejim og skipet Doomgiver. Forskjellen mellom de forskjellige lokasjonene er store og områdene intrikate, noe som skaper god variasjon i spillet. Det vil si, inntil et visst punkt. Vel halvveis uti spillet får man en rekke nivåer som stort sett befinner seg på samme område, noe som gjør at man etterhvert går lei av mangelen på variasjon og uforutsigbarhet. Ikke er disse områdene så altfor drevet av historie og mellomsekvenser heller. Det kan faktisk virke som at Raven Software på ett tidspunkt begynte å gå lei, og bestemte seg for å hale ut en del av spillet for å gjøre spillet lengre. Dette er bare en teori, men det skulle ikke overraske om den stemte...

Kontrollmessig er det derimot stort sett moro å spille Jedi Outcast. Jedikrefter står mye sterkere i fokus denne gangen enn hva tilfelle var i Jedi Knight, og ikke minst har lyssabel-kampene fått seg en solid overhaling, et område som var temmelig stivt i 1997-spillet Jedi Knight. Opptil flere ganger skal lyssabelen brukes og fiender bekjempes, noe som naturlig nok krever et solid gameplay hva slike lyssabel-kamper angår. Noen endringer i forhold til det forhåndsoppsatte kontrolloppsettet må nok gjøres, men dette er snart gjort og trekker egentlig ikke ned.

Engasjerende

Star Wars Jedi Knight II: Jedi Outcast er et langt mer solid Star Wars-spill enn hva vi er vant til å se i dagens spillmarked. Mye av æren skal selvsagt Kyle Katarn ha, men Raven Software lyktes med dette spillet å skape et Star Wars-spill som var spennende, engsjerende og underholdende på en og samme tid. Noen svake punkt må man imidlertid regne med, men den som er villig til å gå ti år tilbake i spillhistorien kan fremdeles finne en god perle i dette klassiske eventyret fra en galakse langt, langt borte.

Score: 8/10