Star Wars Jedi Knight: Dark Forces II

 Feriemodus betyr som kjent mindre blogging. Det betyr derimot ikke mindre gaming. Snarere tvert imot: Ferier er for mange (meg selv inkludert) høysesong for å sette seg litt ekstra ned med et spill og to. At jeg ikke rekker (eller orker) å skrive om dem umiddelbart etterpå er bare en bieffekt av ferien.

Det jeg kort og godt vil frem til er at spillet som er tema for dagens post, Star Wars Jedi Knight: Dark Forces II, ble fullført for en god stund tilbake. At jeg ikke har skrevet noe om det før nå (og at det som blir skrevet er en forholdsvis kort tekst) betyr derfor ikke at jeg har brukt så voldsom lang tid på spillet.

Les også: Star Wars: Dark Forces

But I digress. På tide å skrive noe om det faktiske spillet.

 

Kraften er sterk hos Katarn

I Star Wars: Dark Forces stiftet vi bekjentskap med leiesoldaten Kyle Katarn, den tidligere Imperie-offiseren som hadde fått en torn i siden til sin tidligere fraksjon. På oppdrag fra Opprørsalliansen ble det dermed Kyles jobb å avsløre et av Imperiets hemmelige våpenprosjekt og sette en stopper for dette. Kampen ble kronet med seier, men ikke uten at Darth Vader observerte det hele fra det fjerne og kommenterte avslutningsvis for seg selv at «The Force is strong with Katarn.»

Noen år har nå gått siden den gang, og nærmere bestemt befinner vi oss nå ett år etter Imperiets fall og den andre Dødssjernens ødeleggelse. Det betyr likevel ikke at alt er bare fred og fordragelighet i galaksen, og for en arbeidsløs leiesoldat er det mer enn nok arbeid å hente. Vår venn Kyle er imidlertid ute på et privat ærend, og befinner seg ved begynnelsen av spillet på røvermånen Nar Shaddaa for å lære mer om sin myrdede fars skjebne. Han lærer imidlertid mer enn som så. Kyle får nyss i at syv mørke jedi-riddere, ledet av den eksentriske Jerec, er på jakt etter et jedi-gravsted med store skjulte krefter kalt Valley of the Jedi. Jakten skal ikke bare føre til et uungåelig møte mellom Kyle og Jerec, men også vise Kyle at også han har jedi-krefter i seg.

Historien har fått en mer sentral plass i Dark Forces II enn hos forgjengeren. Det skulle da bare også mangle, siden det er snakk om et Star Wars-spill. Å følge Kyles møte med Kraften og hvilke krefter og ansvar det innebærer er ikke bare spennende: Man får også presentert et valg om hvilken side av Kraften man vil vende seg til. Man skulle gjerne ønske at historien var hakket mer utbrodert enn det den er, men dette skyldes nok hovedsaklig en god kvalitet på det man faktisk får presentert.

Utvidede muligheter

Dark Forces II ble lansert ett år før det legendariske og altomveltende Half-Life, og to år etter sin tungt Doom-inspirerte forgjenger. Med dette perspektivet i bunn er det imponerende å se hva Lucasarts klarte i 1997. Perspektivet fra Dark Forces er fullstendig forlatt. Landskapet er langt mer detaljert og åpent, og dersom det å spille i førstepersonsperspektiv ikke er noe for deg har du også muligheten til å skifte over til tredjepersonsperspektiv når det måtte passe deg (noe som føles ekstra naturlig når man etterhvert får en lyssabel i hendene). Grunnprinsippet er likevel det samme som i forgjengeren: Man tar seg fram gjennom et fiende-infisert landskap, eliminerer all motstand på ens vei og løser små og forholdsvis enkle oppgaver underveis (stort sett gjelder det bare å skru av eller på heiser og strømkretser). Selv om jeg gjerne skulle sett mer av sistnevnte, er det ingen tvil om at action-utfordringene står i kø i Dark Forces II, noe ikke minst bosskampene mot de syv mørke jedi-ridderne bidrar til.

Etterhvert som man kjemper seg fram gjennom fiender, fientlig terreng og Kraften-vet-hva, vil man også få muligheter til å bygge opp sine egenskaper tilknyttet Kraften. Her er det ingen store overraskelser for Star Wars-kjenneren: Det går stort sett i å løfte og dytte gjenstander eller å øke ens naturlige egenskaper som løp og hopp. Etterhvert vil man imidlertid få muligheten til å spesifisere egenskaper ut ifra hvilken tilhørighet til Kraften man velger. Dermed får man et lettere RPG-element inn i Kyle Katarns historie, noe som i og for seg kler serier forholdvis godt.

Levende mellomsekvenser

Grafisk sett har det skjedd store steg mellom Dark Forces anno 1995 og Dark Forces II anno 1997. Landskapet er som sagt mer åpent, men også detaljnivået på både landskap og levende vesener er langt høyere. Man har også muligheten til å styre siktet på våpenet langt mer fritt enn tidligere, og muligheten til å styre det oppover og nedover er et kjærkomment tilskudd. Det er ikke på langt nær like revolusjonerende som andre spill fra samme tidsepoke, men et Kraft-hopp fra tidligere Star Wars-spill er det absolutt.

Et stilig tilskudd er mellomsekvensene i spillet. Her har Lucasarts benyttet seg av levende og ekte skuespillere til å portrettere de forskjellige figurene, mens bakgrunnene og en del av omgivelsene er datagenererte. Sistnevnte har selvfølgelig ikke tålt tidens tann så altfor godt, men bruken av ekte skuespillere er et innslag som fremdeles gjør at Dark Forces II har en viss gjenspillingsverdi. Man får lettere assosiasjoner til filmene, og ikke minst den mørke sidens avslutning er stemningsfull så det holder etter.

Kraftfullt

I sagaen om Kyle Katarn er Star Wars Jedi Knight: Dark Forces II et tilskudd som definitivt overgår originalen. Historien får en mer sentral plass, jedi-krefter gjør sitt for å styrke gameplayet og mellomsekvensene kler spillet svært bra. Dark Forces II er et Star Wars-spill som vitner om at visse ting muligens var bedre før, og for Star Wars-entusiaster som er glade i å spille er dette noe som er vel verdt å få med seg, selv 15 år etter spillets utgivelse.

Score: 9/10

PS: Spillet fikk også en utvidelsespakke kalt Star Wars Jedi Knight: Mysteries of the Sith, hvor historien om Kyle Katarn og hans kamp mot den mørke siden av Kraften utbroderes ytterligere. Denne fikk jeg dessverre ikke til å fungere på datamaskinen, men historieoppsummeringen av spillet vitner om at også denne ekstrapakken er vel verdt å få med seg.