Star Fox 64 3D

 Det er en kjent sak at Nintendo opp gjennom spillhistorien har vært blant industriens ledende giganter. En av nøkkelårsakene til dette er at Nintendo har hatt svært god kompetanse både på å lage hardware og software, eller både spillmaskiner og spill til maskinene om du vil. I alle år er det Nintendos egne spill som har solgt best til konsollene deres, og å tenke seg spillindustrien i dag uten foregangstitler som Mario, Zelda, Metroid, F-Zero, Donkey Kong og Wii Sports er nesten utenkelig.

Det er imidlertid en Nintendo-serie som aldri har nådd like høy oppslutning blant de store massene: Science fiction-serien Star Fox, hvor man følger en leiesoldat-gruppe under samme navn ledet av reven Fox McCloud. Handlingen i Star Fox-spillene finner alltid sted i Lylat-solsystemet, og som regel er det den onde vitenskapsmannen Andross som stikker kjepper i hjulene. Dermed hyres Star Fox-teamet inn for å stoppe ham. Ideen bak å gjøre hovedpersonen Fox til en rev skal Shigeru Miyamoto visstnok ha fått etter å ha besøkt et lokalt tempel hvor man ærer en revegud som kan fly, men det er en annen historie...

Seriens hovedfokus har alltid vært såkalt rail-shooter-oppdrag i lufta, men oppdrag på bakkenivå har også forekommet. Av Star Fox-titlene er det de to første spillene til SNES og N64 som har oppnådd nærmest legendestatus, men siden den gang har salget gått trått. Så, hvordan skape nytt liv rundt serien? tenkte Nintendo. Ved å lansere en nyversjon av N64-spillet Star Fox 64 (eller Lylat Wars som det i sin tid het i Europa) til den nye 3DS-konsollen, selvsagt.

Fox VS Andross

Handlingen i Star Fox 64 3D er ikke store sakene å skryte av: Andross har over flere år planlagt sin hevn over general Pepper og Lylat-solsystemet, og slipper til slutt sin hær ut over hele solsystemet. Pepper og hans forsvarsstyrker blir merkelig nok tatt fullstendig på senga, og til slutt er det bare senterplaneten Corneria igjen. Det er her Star Fox-teamet blir hyret inn for å assistere Pepper. Dermed er det duket for ramsalt luftfarts-action for Fox McCloud, Falco Lombardi, Slippy Toad og Peppy Hare der de flyr i sine karakteristiske Arwing-fightere, samtidig som at Fox med dette endelig kan få sin hevn over Andross for faren James' død.

Historien i Star Fox 64 3D er nesten fullstendig identisk med det første Star Fox til SNES, og fungerer aller mest som et bakteppe for de forskjellige oppdragene. Som med Mario-spillene viser det seg at dette er stort sett alt man egentlig trenger. Hovedfokus i spillet ligger uansett på gameplay og action, ikke så mye på historie. Historien er heller ikke endret noe på siden originalen til N64, så retrofans har ingenting å bekymre seg over. Samtidig er Star Fox-universet en Nintendo-serie som kunne tålt betraktelig mer utbrodering når det gjelder historie, kultur og lignende. Forhåpentligvis kan Wii U bringe oss en slik tittel med årene...

Fly, sikt, skyt!

Star Fox 64 3D følger det man kan kalle den tradisjonelle Star Fox-oppskriften. Det er et såkalt rail-shooter, hvilket vil si at man beveger seg automatisk fremover og skal skyte alt som kommer i ens vei. Man kan skyte, slippe bomber, øke eller senke farten og trikse seg unna fiendens ild ved hjelp av unnamanøvre (blant annet den klassiske barrel roll). På noen baner får man imidlertid styre skipet i en såkalt all-range mode, noe som betyr at man har større bevegelsesfrihet til å sirkle skipet i 360 grader, men ellers er en loop den vanligste unnamanøveren. Man styrer Arwing-fighteren til Fox gjennom et hav av varierte områder, alt ifra utbombede byer og iskalde planetoverflater til asteroidefelt uti det store verdensrom. Underveis kan man også plukke med seg laser-oppgraderinger, bomber og energiringer som gir deg bonuspoeng eller reparerer skipet ditt.

Lite er endret siden N64-versjonen, og hvorfor skulle man det? Ikke endre en suksessformel, heter det, og Lylat Wars oppnådde ikke kultstatus uten grunn. Samtidig skal det ikke veldig mye til før man har spilt seg fra Corneria til Andross' base på planeten Venom, faktisk ikke mer enn to timer. Heldigvis ser man mellom oppdragene at spillet har flust med alternative ruter, noe som får en til å kjøre gjennom spillet gang etter gang på jakt etter disse rutene. Har man først blitt bitt av Star Fox-basillen, har spillet en høy gjenspillingsverdi.

Tilpasninger og begrensninger 

Grafisk sett imponerer Star Fox 64 3D. For dem som har spilt originalen er det tydelig at preget fra 1997 fremdeles er beholdt. Samtidig er det ingenting på det rent grafiske som avslører at spillet er femten år gammelt. Oppussingen har skjedd på flott vis, og burde tilfredsstille både nye og gamle spillere. 3D-effekten er også med på å skape en ekstra dybde i de store luftslagene, og gir spillet et bedre detaljnivå. Kontrollmessig har man også valget mellom å spille så nært det klassiske oppsettet som mulig, eller å bruke en mer 3DS-tilpasset versjon hvor man blant annet kan bruke konsollens gyroskop til å svinge Arwing-fighteren. Lenge leve valgfrihet, sier jeg bare...

I tillegg til historiemodusen har man i Star Fox 64 3D inkludert en enkel flerspillermodus, som i originalen. Her kan opptil fire spillere møtes til dyst i luftkamper. Men mye skurrer med flerspillerdelen. Det merkeligste er kanskje at Nintendo har valgt å fjerne oppgraderingene man i originalen kunne få ved å spille gjennom visse deler av enspillerdelen. Det betyr at muligheten for å kjøre Landmaster-tanken eller løpe til fots nå er fjernet fra flerspillerdelen. At man har valgt å nedgradere flerspillerdelen fremfor å oppdragere den, ikke minst etter den underholdende flerspillerdelen serien introduserte i Star Fox: Assault til Gamecube, er for meg en gåte. Med tanke på at enspillerdelen i Star Fox 64 3D er såpass begrenset og kort som den er, kunne spilt tjent svært mye på å gjøre mer ut av flerspillerdelen. En annen og langt mer pressende ulempe er at flerspillerdelen ikke inkluderer en online-modus. Dermed er man avhengige av opptil tre venner like i nærheten med hver sin 3DS-konsoll for å kunne spille (behovet for kun ett eksemplar av spillet er riktignok en bonus). Det er rett og slett for dårlig, ikke minst med tanke på den geniale online-modusen Nintendo introduserte tre måneder senere med Mario Kart 7.

Underholdende nok

Lylat Wars var unektelig en klassiker. Star Fox 64 3D er, nesten femten år senere, fremdeles et temmelig underholdende spill, og viser de lange årene til tross at originalkonseptet fremdeles tilbyr et av de mest underholdende underholdende Star Fox-spillene. Samtidig kommer man ikke unna at dagens spillere gjerne krever mer. Det er selvsagt grenser for hva man kan gjøre når man relanserer gamle spill før fansen havner i harnisk, men noen nye moduser utenom hovedhistorien hadde selvsagt ikke skadet. Nintendo kunne tjent mye på å inkludere en større og mer omfattende flerspillerdel, og mangelen på online-modus er skrikende. Det er med andre ord grenser for hvor stort utbytte man får av spillet dersom man er kjent med originalen, med mindre man har lyst på en nostalgi-trip. For nye spillere vil også Star Fox 64 3D underholde...så lenge det varer.

Score: 7/10