Mario Kart 7

2012 åpner ironisk nok her på bloggen med å reflektere litt over et av fjorårets siste storspill og 3DS-konsollens utvikling i året som har gått. Da Nintendos nye håndholdte ble lansert i mars 2011, var problemene knyttet til konsollen i hovedsak to: Prisen var for stiv, og utvalget av gode spill, og da særlig Nintendos egne eksklusive titler, manglet.

Etterhvert som 2011 gikk fikk Nintendo skikk på begge delene, og særlig de tre siste månedene har spillere fått servert mange grunner til å tørke støv av 3DSen der den hadde ligget i skuffen siden lansering. Og som vanlig er det Mario som drar opp salget hos Nintendo med to solide titler, nemlig Super Mario 3D Land og Mario Kart 7. Det er med andre ord kjente og kjære spor Nintendo går i for å gi 3D-entusiastene det de vil ha. Spørsmålet er om de unngår fallgruvene.

Til lands, vanns og lufta med i Mario Kart 7

For syvende gang
For Mario Kart-seriens del er grunnprinsippet det samme i alle spillene: Man kjører gokart med Mario, Peach, Toad, Yoshi, Bowser og resten av Nintendo-gjengen på realistiske og surrealistiske baner, hvor man kappkjører om å komme først i mål samtidig som man håndterer et rikt våpenarsenal for å stikke kjepper i hjulene på motstanderen. Våpenarsenalet er riktignok av det mer ikke-voldelige slaget, ettersom man i hovedsak kaster skilpaddeskall og bananskall på motstanderne for å sinke dem og bruker sopper for å gi ens egen gokartmotor en ekstra rus (pun intended). Helt siden Super Mario Karts dager har man også kunne spille sammen med minst en motspiller, enten i fartsfylte prøvelser på de vanlige banene eller i en duellmodus på egne baner, hvor det da gjelder å knerte motspilleren først. Foruten dette har hver Mario Kart-installasjon forsøkt å gjøre visse endringer i den tradisjonelle oppskriften. Noen idéer blir hengende ved, mens andre idéer har forsvunnet inn i spillhistorien.

Nyvinninger skorter det heller ikke på i Mario Kart 7. Den første og mest påfallende er muligheten til å endre bestanddelene på kjøretøyet ditt. Her kan man endre karosseri, dekk og fallskjerm slik at bilen blir best mulig tilpasset din egen kjørestil. Foretrekker du akselerasjon fremfor toppfart eller motsatt, så har du full frihet til å endre på dette. Det hele veiledes av oversiktlige og enkle grafer, noe som gjør det hele lett å lære og mestre. Den neste store nyvinningen er bilenes egenskap til å kjøre både til lands, vanns og i lufta med. Å kunne kjøre under vann gjør ikke den store forskjellen: Man merker økt treghet, men det er også alt. Når man flyr gjelder det derimot å bruke fallskjermen sin slik at man kan utnytte luftstrømmene best mulig. Resultatet kan ofte gi deg flere sekunders forsprang. En tredje nyvinning er å bruke førstepersonsperspektiv samtidig som man styrer gokarten med konsollens innebygde gyroskop. Moro er det absolutt, og for oss veteraner gir det en ny utfordring, men å kjøre på denne måten mens 3D-effekten er i bruk er langt ifra en ideell løsning.

Pimp my cart!

3D og banedesign
Med introduksjonen av Mario Kart 7 til 3DS er det første og mest grunnleggende spørsmålet: Bruker spillet 3D-effekten på en god måte? Svaret her er uten tvil ja. Effekten skaper en økt detaljrikhet når den er på, men kan skrus av for dem som ikke ønsker å bruke den uten at det går på spillbarheten løs. 3D gir spillet en økt dybde, samtidig som at enkelte element i spillet nærmest havner ''oppå'' omgivelsene. Et lite og nesten ubetydelig eksempel er nedtellings-tallene i begynnelsen av et løp. Et langt bedre eksempel er bruken av blekkvåpenet, et våpen som svartner til motstanderens skjerm og som ble introdusert i Wii-utgaven. Idet man blir rammet av blekk spruter det et svart lag så å si ytterst på skjermen, noe som selvsagt gjør at det blir vanskelig å se hva som skjer på selve banen. Enkelt og likevel intuitivt. Den grafiske stilen har ikke endret seg siden DS- og Wii-utgaven, men grafikkskarpheten har fått en fin oppskalering siden DS-utgaven, og sluttresultatet ser overraskende bra ut.

Baneutvalget er også stort og variert, med 16 nye og 16 gamle baner å bryne seg på. Noen av de nye banene viser en utrolig kreativitet, hvor Melody Motorway er min personlige favoritt. En bane bestående av musikkinstrumenter som samspiller med bakgrunnsmusikken kan ikke kalles annet enn underholdende. De fleste retrobanene har beholdt sitt tradisjonelle utseende, men noen enkle modifikasjoner har de likevel gått igjennom. Det er likevel ikke alle banene som er like godt utviklet, og baner som Shy Guy Bazaar og Rosalina's Ice World kunne jeg godt vært foruten. Muligheten for å skaffe seg flere baner online hadde heller ikke vært meg imot, men ettersom Nintendo så langt har kjørt en streng ikke-DLC-policy får vi heller klare oss uten.

Paragliding er en av de nye mulighetene i Mario Kart 7

God flerspillermulighet
Flerspillerdelen er et område hvor Mario Kart 7 har fått en grundig oppskalering siden alle tidligere titler i serien, særlig de håndholdte. Muligheten for å spille over nett har en sentral rolle i spillet, og som i Mario Kart Wii kan man spille kun mot venner eller i åpne grupper med folk fra hele verden. Det nye og mest spennende er muligheten for å danne seg egne online-grupper. Dette kan være grupper som er dedikerte til spesielt inviterte, som et firma eller en skoleklasse, eller bare åpne grupper hvor spesifikke regler er satt. Fordi man har muligheten til å spesifisere kriteriene for slike grupper, som f.eks. begrenset våpenbruk eller motorklasse, gir dette rom for å danne nettgrupper for enhver smak.

Alt i alt fortoner Mario Kart 7 seg som alle tidligere spill i serien: Enkelt å lære, vanskelig å mestre, og med en formel som det tydeligvis skal mye til før man går lei. Det store minuset er nok for dem som allerede eier Mario Kart DS, ettersom man kan lure på hvorvidt de egentlig har noe behov for denne nykomlingen. Men trenger du et solid innslag til 3DS som man kan spille både i korte og lengre runder av gangen, er Mario Kart 7 en sikker vinner.

Score: 8/10