For lenge siden i et land langt, langt borte...
Eller, faktisk var landet Sverige, og året var 2002, så om ti år
er lenge siden blir vel opp til den enkelte.
Uansett: I 2002 skulle Sverige for alvor markere seg på den
internasjonale spillfronten. Det inntil da relativt ukjente selskapet
Digital Illusion CE lanserte nok et spill basert på 2.verdenskrig,
en trend som var dominerende på den tiden i forbindelse med
lanseringer som Medal of Honor og det første Call of Duty,
som skulle se dagens lys året etter. Battlefield 1942,
som spillet het, skilte seg imidlertid ut på så mange måter.
Fremfor å kontrollere en enkeltsoldat under hele oppdraget, satte
Battlefield fokuset på det strategiske helhetsmålet ved et slag.
Dermed var det like mye fokus på å overta kontrollposter og tynne
ut fiendens rekker som det var å overleve. Og skulle man dø på
slagmarken, fikk man muligheten til å ta over som en ny soldat, og
endatil skifte soldatklasse dersom man ønsket det. Battlefield
1942 var på toppen av det hele
skapt for å spilles med flere spillere, og brakte den kollektive
samarbeidstanken inn i førstepersons skytespill-sjangeren.
En annen glede ved Battlefield
1942 var muligheten for å skape
egne versjoner av spillet, eller såkalte mods.
To slike mods utpekte seg i min bekjentskapskrets. Den ene var Desert
Combat, en mod som satte
Battlefield til den
første Irak-krigen. Spitfire og den slags var byttet ut med Hind og
Apache, og Iwo-jima var byttet ut med sanddyner og midtøstlige byer.
Den andre var Galactic Conquest,
en mod som plasserte spilleren i Star Wars-universet.
Antakelig kan vi takke sistnevnte for at spillet Star Wars:
Battlefront så dagens lys i
2004. Oppskriften var mer eller mindre identisk med Battlefield 1942,
med unntaket av Star Wars-settingen.
Spillet solgte forholdsvis godt, og i 2005 kunne Pandemic Studios
stille opp med den langt mer omfattende oppfølgeren Star
Wars: Battlefront II.
Along with the 501st
Handlingen i kampanjedelen av Star
Wars: Battlefront II foregår
over en lengre periode, nærmere bestemt fra klonekrigen mellom
Episode II -III og til
slaget på Hoth (eller Finse, om du vil: for du visste vel at
handlingen på planeten Hoth er filmet på Finse?) i Episode
V. Hele tiden følger vi den
legendariske og sagnomsuste 501st
Legion, en avdeling med Clone Troopers som etterhvert skulle bli
kjent under kallenavnet Vader's Fist. Gjennom deres øyne får vi et
annet syn på hvordan galaksen gikk fra en urolig avslutning på
Republikken til et diktatorisk og undertrykkende Imperium, en
overgang hvor 501st
ikke var helt usentrale. På en tidsperiode på over tjue år tas
spilleren med til steder som Jedi-tempelet på Coruscant, Felucia,
Hoth og ikke minst Dødsstjernen. Noen ganger stiller de alene, mens
andre ganger kan hjelpen komme underveis.
Historien fortelles som en
autobiografi fra en ukjent soldat i 501st
Legion, og fungerer absolutt godt som en utfyllende del til de
begivenhetene man allerede kjenner fra filmene. Noe dyptpløyende er
det riktignok ikke, men det tjener som et passelig bakteppe for
begivenhetene i spillet. Kampanjens største ulempe er heller at den
er kort, og kun dekker 501st
side av saken, snarere enn hvor dypt eller grunt den går.
Luftkamper og lyssabelkamper
Oppskriften på Battlefront
II er mer eller mindre den samme
som hva man finner i Star Wars: Battlefront eller
Battlefield 1942. Man
skal vinne divese slagmarker ved å overta fiendens kontrollposter og
tynne ut deres rekker, samtidig som at man skal forhindre at det
samme skjer med en selv. Til enhver tid har man mulighet til å
spille som seks ulike klasser, alle med sine fordeler og ulemper.
Dette betyr selvsagt ikke at spillet er uten endringer. For det
første kan man nå få muligheten til å ta kontrollen som flere
kjente Jedi eller Sith fra Star Wars-sagaen.
Muligheten til å spille som Darth Vader, Yoda, Obi-Wan eller Ki-Adi
Mundi kan uten tvil få stor betydning for slagets utfall. Av en
eller annen grunn føles dette imidlertid ikke like tilfredsstillende
som det man i utgangspunktet skulle tro. Det blir litt for mye
God-mode-tendenser av det hele.
En annen stor nyhet er luftkampene.
For første gang i serien kan man nå bli involvert i store slag i
verdensrommet eller i planeters atmosfære, og hoppe ombort i kjente
skip som ARC-170, X-Wing, TIE Fighter og lignende. Her snakker vi
fort om store, intense slag hvor man fort kan miste oversikten over
hva som foregår (på en god måte, riktignok). Fordi man som regel
utkjemper slike kamper i verdensrommet, mister man dessuten alle
begrensninger om hva som føles som opp og ned (også dette på en
god måte). Dessverre er det visse kontrollmessige faktorer som
setter en solid demper på luftslagene, og som gjør at disse kan
kjennes tunge og vanskelige (på en dårlig måte). Heldigvis har man
i kampanjedelen muligheten til å hoppe over disse kampene dersom man
skulle ønske det.
Crush your enemies, see them
driven before you...
Foruten kampanjedelen hvor man
følger 501st
kan man spille den såkalte Galactic Conquest-modusen, hvor man
styrer en bataljon gjennom galaksen. Idet dine styrker møter
fiendens styrker over en planet, blir det klart til dyst. Modusen
følger samme oppskrift som i forgjengeren, og når alt kommer til
alt føles denne delen heller kjedelig. Den mangler mye av den
strategiske dybden man finner i andre rene strategispill, hvor ikke
minst det senere spillet Star Wars: Empire at War
er det beste eksemplet.
Men det er lettere urettferdig å
disse spillet fordi enspillerdelen mangler den strategiske dybden man
gjerne skulle ønske. For i likhet med sitt opphav Battlefield
er Battlefront II
først og fremst et spill som
oppnår sin taktiske dybde og verdi når man spiller det sammen med
flere. Det er når man rotter seg sammen med noen venner at det
virkelig tar av. I flerspillerdelen (og i Instant
Action-delen for alenespillere)
har man muligheten til å velge mellom fire fraksjoner: Empire,
Rebels, Republic og Trade Federation, alle med sine standardenheter
og spesialstyrker. Det er når man setter seg ned med denne modusen
sammen med venner at man virkelig oppnår det Conan Barbaren kaller
de beste ting i livet: To crush your enemies, see them driven before
you, and to hear the lamentation of their women.
The Force is strong with this
one...
Star Wars: Battlefront II er
ikke uten sine svakheter, men sammenlignet med sin forgjenger tar
spillet likevel store og viktige steg i riktig retning. Mangfoldet
har blitt større, det audiovisuelle nivået skarpere, holdbarheten
større og moroa mye bedre. Og stort mer kan man vel egentlig ikke
ønske seg fra et spill av denne typen, kan man vel? For Star
Wars-fansen på jakt etter
krigsstrategisk moro er dette et spill som er vel verdt å sjekke ut,
selv sju år etter dets lansering.
Score: 8/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar