Next week in Jerusalem: Den fjerde og den femte dag.

Dagene fortsetter her i Israel, og landet fortsetter å fascinere i større og større grad. En stor variasjon i landskap, kultur og klima er bare noe av det som imponerer meg, for ikke å snakke om det fantastisk varme og fine været.

Dag 4 gikk turen til Gibea, Jeriko, Qumran og Dødehavet. Gibea er høyden hvor kong Saul i sin tid bygde sin bolig, hvor Vespasian slo leir før invasjonen av Jerusalem i år 70, og hvor kong Hussein av Jordan valgte å bygge sitt sommerpalass i 1964 (noe som ble ødelagt under seksdagerskrigen i 1967, og ruinene står ennå til skrekk og advarsel). Herfra har man også utsikt over til Vestbredden, og langt i det fjerne kan man skimte Ramallah. Langs ved grensa ser man også tydelig sikkerhetsgjerdet/muren (velg terminologi som passer din politiske ideologi) som skiller Vestbredden fra Israel.
Derfra kjørte vi til Jeriko (bildet), hvilket betyr at vi måtte kjøre innom de palestinske selvstyremyndighetenes territorium, også kjent som Palestina. Dermed har jeg vært i to land på denne turen. Jeriko ligger i ei gryte av en dal, ca 100-150 meter under havets overflate. Byen kan skimte med å være den byen i verden som har hatt lengst kontinuerlig befolkning, og de første innbyggerne bosatte seg her rundt 9.000-10.000 år tilbake i tid. Her finner man også ruiner av et Jeriko hvis ruiner dateres til rundt 1.400 f.Kr, noe som burde stemme godt overens med Israels inntog i landet. Jeriko kunne forøvrig skimte med 39 graders varme.
Etter Jeriko kjørte vi videre til verdens lavestliggende landfaste punkt, nemlig standen av Dødehavet (her finner man også The World's Lowest Bar ved -410 meters høyde). Mens noen dro rett til Dødehavet, dro noen av oss andre videre til Qumran, stedet hvor de berømte Dødehavsrullene ble funnet. Her ligger flere ruiner fra essenersamfunnets tid, og det hele er en særdeles fascinerende opplevelse (mer enn Dødehavet, når sant skal sies). Mannen som solgte billetter ved Qumran kommenterte forøvrig at han ikke likte nordmenn. Begrunnelse: Nordmenn er så utrolig anti-israelske (vel, han har jo absolutt et poeng der). Funnene ved Qumran er essensielle for å forstå videreføring og kopiering av gamle skrifter, og ligger i et utrolig unikt fjellandskap med flere naturlige huler. Anbefalt!

Dag 5, det vil si idag, har vi besøkt flere steder utenfor turistenes nysgjerrige øyne. De fleste utgravningene vi har besøkt er bare noen få år gamle. Først klatret vi opp og besøkte Shaarim (tror jeg?), en festningsby ved Elah-dalen hvor David sloss mot Goliat (og som har en sentral plass i filmen In the Valley of Elah). Sletta er ideell for krigføring med sin flate slette og oversiktlige høyder, og man kan godt forstå hvorfor noen ville føre krig her. Byen som ligger her, er spesiell med det at den har to byporter istedenfor en, som var det vanlige på denne tiden. Det er uvisst hvorfor.
Videre gikk turen til Gat, byen hvor ingen ringere enn Goliat er ifra. Gat ligger på en høyde som gir fin oversikt over alt i nærmeste omkrets (med sine imponerende 212 meter over havet). Her er det helt nylig funnet et avgudstempel med to søylefundament, og mest sannsynlig er dette templet hvor Samson endte sine dager. Her er det også funnet rester etter det store jordskjelvet som omtales i Amos 1:1, som må ha vært på 8 Richters skala og dateres til 863 f.Kr. I tillegg var det et tempelridderfort på denne høyden på 1100-tallet (som jeg dessverre ikke husker navnet på for øyeblikket). Dagen ble avsluttet med bading, jogging og god mat i Ashdod, en nydelig badeby som av en eller annen grunn ikke er oppdaget av turistene ennå og dermed har tynt befolkede strender.

Nå sitter vi ute og nyter den passelig varme augustkvelden mens vi blogger, spiller kort og hører på musikk. Hvor går turen i morgen? Det vet vi ikke, men å leve fra dag til dag passer oss veldig fint.