Hva var det som gjorde Ron Gilbert, Dave Grossman og Tim Schafer til store navn i spillbransjen tidlig på 90-tallet? Monkey Island-serien, selvfølgelig. Hvordan gjør man den klassiske magien de skapte mest mulig tilgjengelig for en ny generasjon spillere? Ved å lage en nyversjon som tilpasser spillet til dagens standard, selvsagt. I fjor gjorde de dette med det første spillet i Monkey Island-serien. Med tanke på at oppfølgeren, LeChuck's Revenge, av mange er regnet som tidenes beste pek-og-klikkspill, var det bare et spørsmål om tid før en nyversjon av denne også ble laget.
Heldigvis ble ikke ventetiden lang, uten at kvaliteten ser ut til å ha lidd av den grunn.
Yoho, Yoho, A Pirate's Life for Me!
Monkey Island-spillene trenger knapt noen videre introduksjon. Eventyrspillene om wannabe-piraten Guybrush Threepwoods eskapader i Karibien står for mange som kremen av hva pek-og-klikksjangeren kan tilby. Med en absurd humor, intrikate men morsomme gåter av «åh, selvfølgelig»-typen og sjarmerende sjørøversetting på de fjerne hav, har spillene for lengst skrevet seg inn i spillhistorien. Dette er sjørøverhistorier slik vi liker dem: Ikke med feige pirater med speedbåter i Adenbukta, men med sære klær, trebein, store hatter som overgår kongefamilien en god gang og et vokabular hvor stavelsen ARRR forekommer oftere enn ordet monstermaster gjør i media i disse dager.
Etter begivenhetene i det første spillet er Guybrush nok en gang på sjørøvertokt. Denne gangen jakter han på den sagnomsuste skatten Big Whoop, samtidig som han forteller (sjø)røverhistorien om den gang han overvant spøkelsespiraten LeChuck (en historie spillerne kjenner fra forrige spill). Men LeChuck viser seg å slettes ikke være så død (i den grad spøkelser kan dø) som Guybrush skulle tro. Ved hjelp av voodoo har LeChuck gjenoppstått som en zombie, og piratkongen er ute etter hevn. På toppen av det hele kommer ikke Guybrush seg bort fra Scabb Island på grunn av LeChucks høyre hånd Largo og hans kontroll over øya (også kjent som The Largo Embargo). Dermed må Guybrush finne kreative løsninger for å komme seg unna Largo og LeChuck, slik at han kan seile frem og tilbake på de karibiske øyer for å lete etter skattekart, verktøy av ymse slag, gamle galleonsfigurer på havets bunn og voodoodukker.
Lekre forbedringer
Som i fjorårets gjenutgivelse av det første spillet i serien, tilbyr LucasArts en nyversjon bygget direkte oppå den gamle. Med et kjapt tastetrykk kan man veksle mellom de to versjonene, slik at man kan spille gjennom hele spillet i dets originale versjon. Forskjellen mellom de to versjonene handler først og fremst om spillmekanikk og utseende. Nyversjonen tilbyr også visse referanser til nyere LucasArts-spill som Grim Fandango og Day of the Tentacle, noe som naturligvis var umulig med originalutgaven (ettersom disse spillene kom ut etter Monkey Island 2).
Kontrollsystemet har gjennomgått en kraftig forbedring siden forgjengeren. Gjenutgivelsen av det første spillet hadde en noe kronglete kontroll som krevde memorering av flere hurtigtaster på tastaturet. I oppfølgeren er alt man trenger en datamus med scroll, noe som gjør kontrollsystemet betraktelig lettere enn å begynne å fikle med tastaturet for å velge de rette handlingene. I tillegg har den valgfrie hjelp/hintfunksjonen blitt forbedret, og for spillere som er rustne eller uerfarne med eventyrsjangeren bør dette ønskes hjertelig velkommen.
Den grafiske stilen i Monkey Island 2 SE har, i likhet med kontrollene, blitt enda bedre enn fjorårets utgivelse. Den er skarpere, fyldigere, mer raffinert og kler spillet enda bedre. Karakteranimasjonene og -bevegelsene er finpusset ytterligere, og utviklerne har gjort seg flid med å få den visuelle stilen til å se så levende og detaljert ut som mulig. Dette merkes særlig på karakterenes bevegelser. Med sin maleriske stil har LucasArts gjort Monkey Island ikke bare til et morsomt spill, men også et vakkert spill.
Lytt og le, landkrabber!
Humor er essensen i Monkey Island 2, slik den alltid har vært i serien. Det serveres filosofiske nøtter fra Østen med en ny vri, tungekrøll med uventede vendinger og gåter av det mest absurde slaget. Oppgaveløsingen er av tilsvarende karakter, med kreative og morsomme utfordringer. Særlig morsomt blir det når man ser at Pirates of the Caribbean har blåkopiert Monkey Islands løsning for hvordan man rømmer fra et fengsel (løsningen involverer en hund med nøkler og et skjelettbein). Useriøsiteten sitter som støpt, samtidig som det aldri blir slibrig eller banalt. I lengden kan det kanskje bli for mye av det gode, et problem som lett lar seg løse ved å spille spillet i mindre porsjoner av gangen. Humoren har kanskje blitt noe nedslitt med årene, men i all hovedsak er dette fremdeles svært underholdende og betraktelig bedre enn mye annet i spillbransjen.
Lyden sørger også for å gi deg en god opplevelse. Musikken er tro mot originalen og stemningsskapende. Spillet krydres på lekkert vis med underholdende stemmeskuespill, hvor bl.a. veteranen Phil LaMarr (kjent som bl.a. Hermes i Futurama og Vamp i Metal Gear Solid) i rollen som Captain Dread sørger for at smilet aldri er langt unna. Dessverre har stemmeskuespillet også sneket seg med i den gamle utgaven, noe som senker nostalgifaktoren betraktelig.
Det som derimot ikke er beklagelig, er kommentarsporet man kan skru på ved flere anledninger. Her forteller Dave, Tim og Ron om minner ved produksjonen av det originale spillet, tekniske detaljer og diverse andre godbiter. For et spill av denne typen er dette svært passende, og ikke minst er det lærerikt både for gamle og nye gamere.
Kast loss!
Monkey Island 2: LeChuck's Revenge viser seg å være et like underholdende spill den dag i dag, og har med Special Edition fått en velfortjent oppussing. Med en nydelig grafikk, storslått humor, krevende oppgaver og stemningsfult lydspor kan Monkey Island 2 SE fort vise seg å være bedre tidsfordriv enn å selv faktisk reise til Karibien. Et seilas med Guybrush hvor dere røver til skuta er stappende full av saltmat og søtmat og penger og gull er herved anbefalt.
Score: 8/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar