Om alterna'tiv virkelighet.

Opprinnelig skrevet for FISK #1/2010

Det har ikke vært ende på suksessen for regissør James Camerons siste film, Avatar. Filmen har blitt den store snakkis-filmen i de mørke vinterdagene, og passerte nylig Titanic (også regissert av Cameron) som tidenes mest innbringende kinofilm. Kanskje er det derfor ikke så dumt å bruke filmen som innledning til en samtale om religion og tro med ikke-kristne venner?

En drømmereise til Pandora.
Pandora er den fiksjonelle planeten i Alfa Centauri som Avatar utspiller seg på. Hit kommer i år 2154 den lamme marinesoldaten Jake Sully for å utføre et oppdrag egentlig tiltenkt hans avdøde tvillingbror. Pandora er hjemplaneten for både urbefolkningen Na'vi og mineralet utopium, og et jordisk gruveselskap ønsker å få tilgang til mer utopium. I den forbindelse lanseres Avatar-prosjektet: En jordisk person styrer med sin tanke og sitt sinn en spesialklonet na'vikropp. På denne måten håper selskapet å vinne lokalbefolkningens gunst, lære mer om na'vienes hemmeligheter og utnytte dette til sin egen fordel. Som na'vi blir Jake tatt til fange av en lokal stamme og må vinne deres tillit. Etterhvert som tilbringer mer og mer tid i na'vikroppen knytter Jake sterke bånd til sin na'vi-virkelighet. Jake kommer dermed i konflikt mellom sitt arbeidsoppdrag og sine nyvunnede venner.


Hinduisme og IKT.
Med ordet avatar kan man tenke på to betydninger. Den eldste stammer fra hinduismen, hvor guden Vishnu stiger ned til jorden i ti forskjellige skikkelser, eller avatarer (hvorav den siste av dem ennå ikke har kommet), for å utføre en konkret handling eller være til hjelp for menneskene. Denne betydningen av ordet kjenner man igjen i Avatar, hvor Jake blir gitt en helt ny kropp og nærmest født på ny i forbindelse med sitt oppdrag. At na'viene er blå i huden styrker denne assosiasjonen, da flere hinduistiske guder ofte blir fremstilt som blåhudede.

I moderne dagligtale har avatar fått en lignende betydning i IT-sammenheng. Her snakker man om en avatar som en figur du kontrollerer eller som representerer deg i en virtuell verden, enten det er snakk om The Sims, World of Warcraft eller The Legend of Zelda. Også denne betydningen kjenner vi igjen i Avatar, ettersom Jake kan kontrollere sin avatar akkurat som han vil.

I IT-sammenheng er ikke verdenen avataren lever i virkelig. Den er konstruert av mennesker, for mennesker. Likevel kan denne bli svært virkelig for noen; ja, kanskje bli altoppslukende og mer viktig enn virkeligheten. Jake erfarer nettopp dette idet opplevelsene han opplever som na'vi blir mer betydningsfulle og virkelige enn når han sitter i rullestol i sin egentlige kropp. Hans drømmer blir så oppfylt som na'vi at han ønsker ikke å vende tilbake til sitt egentlige jeg. Egenverdien blir knyttet til hva han kan og ikke kan.

Vi har alle behov for å drømme oss vekk fra livets harde fakta iblant. Men kan drømmene blir for virkelige for vårt eget beste? Kan vi bare rømme fra alle problemer og bekymringer? Og er vår verdi knyttet til våre prestasjoner og evner?


Planeten hører dine bønner.
På planeten Pandora henger alt liv sammen i en skjør balanse. Når det levende dør, blir den døde ett med planeten og bidrar til å skape nytt liv. Dermed kan na'viene be i hellige trelunder når de har noe på hjertet. Panteismen, tanken om alt som eksisterer som hellig og guddommelig, er svært sterk i Avatar. Livet på Pandora står i sterk kontrast til vår egen planet, som i filmen er forsøplet og ribbet for alt liv. Miljøprofilen er ikke til å ta feil av.

Kristne har et forvalteransvar (1 Mos 2:15), og miljøbevisstheten som råder i vår tid skal kristne ta høyst alvorlig. Men skal man være miljøbevisste fordi det er til det beste for livet på jorda, eller skal man være det fordi jorda i seg selv krever det i sin hellighet og renhet? Veien fra bevissthet til tilbedelse i miljøbevegelsen synes svært kort til tider, og kristne må passe på så de ikke «dyrker det skapte fremfor Skaperen» (Rom 1:25).

Kanskje, neste gang Avatar blir et samtaleemne, kan du fortelle om Han som kan høre våre bønner? Han som er der for oss i all evighet? Han som døde og ble levende igjen fordi han elsket oss?