Å stå opp kl 04:00 for å ta taxi til Gardermoen er ikke akkurat min favorittmåte å starte dagen på. Til gjengjeld var nok dette det mest problematiske med reisen ned hit. Da har det gått verre med andre. Schipol flyplass har knapt nok forandret seg siden 2007, og KLM yter som vanlig god service og serverer god mat (til flymat å være). Jeg kan også berette at jumbojeten til Nairobi bar svært få passasjerer, trolig det minste jeg har sett på et så stort fly noensinne.
Dramatikk var det lite av, bortsett fra ved landing. Det var mørkt ute, så kan ikke si noe sikkert, men det kjentes ut som flyet skeinet litt idet vi berørte bakken.
Det første døgnet i Kenya har gått strålende. Temperaturen og været er fint, med en behagelig natt (hvor du kunne høre hundene bjeffe i det fjerne). NLM har hatt sin konferanse her, som avsluttes i morgen. Mens forhandlingene har pågått har vi sett oss litt rundt på tomta og Den norske skolen. En tur til Karen shopping center (sør for Nairobi) i en matatu for å ta ut penger har det også blitt. Stappfulle Toyotaer på humpete veier takler jeg fint - da er det verre med hip-hopmusikken de spiller ombord.
Det er forresten ekstremt pussig å se at Kenya har så høy konsentrasjon av japanske biler. En bil foran oss i en kø i går bar et klistremerke som fortalte (på japansk) at bilen var kjøpt hos Toyotaforhandleren i Hiroshima.
Skoene mine har allerede blitt preget av den røde jorda. Jeg er fornøyd.
Livstegn fremover? Tja, vi får se hvor ofte de kommer. Så ofte som mulig, hvor ofte det nå måtte være.
Kristoffer fant seg kjapt en lekekamerat.
Scripture Missions sete i Nairobi. Idyllisk er ordet.
3 kommentarer:
Gleder meg til oppdateringer!!
Åå! Får minner nå:):)
Sounds good!
Legg inn en kommentar