Takanobu's Tokyo Tales: De fem første dagene.

Det er på tide med en aldri så liten oppdatering, med en oppsummering av de fem første dagene i Japan og dens vakre omgivelser.

Dag 1: Avreise: Etter en time med gresk først, var det bare å finne de siste tingene, ta med seg bagasjen og legge i vei til Gardermoen. Der traff vi på Einar og Erlend, som allerede ventet på oss. Reisen gikk i all hovedsak greit. Flyet ble en halvtime forsinket fra Gardermoen pga avising, men det gjorde ingenting, ettersom vi hadde en time og vel så det i Helsinki når vi landet. Det største problemet var antakelig at Finnair holdt på å skifte datasystem, hvilket gjorde at det å sjekke oss inn tok evigheter og vi fikk oppdelte plasser. Så vi satt nå hver for oss og kjedet oss. Dårlige flyfilmer gjorde ikke saken bedre. Da er det bra med DS, musikk og nye bøker av Steven Erikson.

Dag 2: Hjemme: Så landet vi kl 10 japansk tid. Med den korteste immigrasjonskøen jeg kan huske tok det ikke lang tid å komme seg gjennom (selv om Frank slet med å forklare immigrasjonsduden at Hotel 1-2-3 faktisk var stedet hvor vi skulle bo). De dårlige finanstidene i Japan møtte oss ganske snart; Det er nemlig første gang jeg har opplevd tilbud om pirattaxi (noe vi forresten takket ja til, siden jeg var trøtt og fyren var pågående). Vi fikk levert bagasjen, gikk og åt og så oss litt om. Kobe har ikke forandret seg stort, i det minste ikke i sentrum. Det var virkelig som å komme hjem. Kl 15 fikk vi sjekke inn på hotellet, og vi sov to timer. Deretter gikk vi ut og åt igjen før vi ruslet litt mer. På kvelden fikk jeg en ny opplevelse: Einar var utrolig dårlig i magen, så vi måtte på legevakten i Japan. Nå er ikke helsevesenet i Japan gratis (privat), så da er det godt at hver av oss har reieforsikring. Sykehusspråket mitt er ikke veldig godt innarbeidet på japansk (eller noe språk, for den saks skyld), men vi klarte oss og Einar har fungert utmerket siden.

Det kan jo også nevnes at de dårlige finanstidene i Japan nå antakligvis er over. Det må de være, når noen gaijin (utlendinger) kjøper tre kamera på en gang i en butikk.

Dag 3: Søndag: Søndag dro vi opp til Aotani, hvor NLM har sitt hovedsete i Japan. Her gikk vi på gudstjeneste i den nye kirka. Kirka her har spart i 40 år for å få råd til kirka de alltid har drømt om (ikke helt ulikt ørkenvandringa, en parallel de visstnok bruker selv), og for knappe tre måneder siden kunne de endelig ta den i bruk. Kirka er nydelig laget med mye symbolikk innlagt i arkitekturen. Koselig å treffe stedlig representant Marit Haugen. Senere gikk vi ned til hotellet derfra, hvor vi hentet skift og håndkle. Så gikk vi på japansk bad. Det falt så definitivt i smak hos folk.

Dag 4: Shopping, nerdy style: På mandag var det omsider klart for den store shoppingrunden. Det skal nevnes at når seks gutter med litt nerdete interesser vandrer på shopping, blir det noe annerledes enn med jenter. Dvs ingen klesbutikker, men nok av elektronikk. Vi gikk ned hovedhandlegata i Kobe (Motomachi og CenterGai), og stoppet der vi ville. Jeg tror mine fem reisekamerater ble litt tullerusk av alle lydene man kan støte på i slike butikker, noe jeg har full forståelse for. På veien tilbake gikk vi under jernbanen i Kobe, hvor man finner mange småbutikker med alt mulig utvalg, alt ifra klær til loppemarked. Det beste her er bruktbutikkene med spill og elektro. De fleste i gjengen ble tydelig imponert over det rike utvalget av gamle Nintendovarer man kan finne under jernbanen.

Dag 5: Fjelltur: Ingen Japantur uten trim. Derfor var en fjelltur opp Mayafjellet lagt inn i turen. Maya har en flott turløype med templer, skogkledd fjell, trapper og en gammel tempelruin. Utsikten på toppen er også flott, selv om den fort blir litt tåkete pga forurensing og diverse. Mange ben er stive i dag etter å ha klatret noen-og-tusen trapper, men det at vi gikk rett ned på japansk bad etterpå ser ut til å ha hjulpet.

Nerdefaktoren er høy på turen, latteren sitter løst og folk ser ut til å kose seg i alt det fremmede. Vi har det med andre ord topp (selv om jeg fort blir utslitt av å måtte oversette hver bidige ting for folk). Bilder kommer nok først når turen er ferdig, siden vi skal prøve å samle bildene vi alle har tatt. Men både Frank, Einar og Erlend ser ut til å legge ut bilder underveis, så ta en titt hos dem.