Escape Plan

 Tiden er kommet for å dele noen tanker om spill nr. 2 av 3 som jeg har beskjeftiget meg med i påskeferien. Denne anmeldelsen blir derimot betrakelig kortere enn hva jeg ellers pleier å skrive. Dette skyldes hovedsaklig spillets natur, som gjør det vanskelig å skrive noe særlig langt om spillet. Escape Plan er nemlig et forholdsvis kortfattet og enkelt spill, som har mange likhetstrekk med flere spill man finner på mobiltelefoner i dagens smarttelefon-marked.

Flyktig puslespill
Escape Plan presenterer deg for to moroklumper (OK, én moroklump og et moro-beinrangel for å være helt presis), Lil og Laarg. Begge er fanger i Bakukis kombinasjon av fabrikk og fengelskompleks, men en dag åpner det seg en mulighet for dem til å stikke av. Fengelskomplekset har imidlertid mer enn nok av farlige rom man må forsere for å komme seg ut, og passer man ikke på kan det fort si *splætt.*

Spillstrukturen i Escape Plan er lagt opp til ekstremt små økter om gangen dersom man ønsker det, og de fleste av rommene man entrer kan man løse på under minuttet (etterhvert blir det imidlertid noe vanskeligere). Man blir etterpå belønnet med opptil tre stjerner, alt etter hvor bra og hurtig man har utført oppdraget. Det er dette som gjør at Escape Plan minner mer om mobilspill som Angry Birds og Cut the Rope enn hva vi vanligvis er vant med til håndholdte konsoller. Samtidig er ikke dette nødvendigvis negativt. Puzzle-sjangeren har alltid gjort det bra på det håndholdte markedet med lignende konsepter, og ettersom Escape Plan lett faller inn under puzzle-sjangeren skulle spillet være i godt selskap og bli godt mottatt blant sjangerens entusiaster.

Film noir med en dose slap-stick
Visuelt sett har Escape Plan en særpreget stil som kan minne om en kombinasjon av Limbo og Machinarium. Spillet kjører en utpreget svart-hvittstil med klare noir-preg, samtidig som at alt på skjermen er langt mer i fokus og synlig enn hva tilfellet var med Limbo. Samtidig har spillet noe av den samme groteske naturen som sistnevnte. *Splætt*-faktoren har allerede blitt nevnt, og her snakker vi om at alt fra maskiner til fluesmekkere kan ende opp med å ta livet av Lil eller Laarg med et ganske sølete resultat. Samtidig har den groteske faktoren et langt mer lettsindig og nesten humoristisk aspekt enn det Limbo hadde, noe lyden i spillet sørger for. Musikken i spillet er av en melankolsk jazz- eller piano-sort som gir assosiasjoner til gamle nattklubber eller gamle stumfilmer, en faktor som forsterkes ved at ''publikum'' begynner å le med jevne mellomrom i spillet, blant annet når det hele sier *splætt.*

Touch me! Touch me!
Spillmekanikken i Escape Plan forsøker å bruke Vita-konsollens muligheter etter beste evne, og gjør dette både enkelt og kreativt. For det første benytter man seg ikke av noen knapper overhode. Det eneste man trenger å bruke gjennom spillets gang er touch-skjermene foran og bak på konsollen (man kan imidlertid bruke joystickene for å zoome, men dette er ikke obligatorisk). Man stryker og trykker på skjermene for å få Lil og Laarg til å bevege seg, samhandle med omgivelsene eller bevege objekter som befinner seg i rommet. Ofte føles dette uvant, og selv merker jeg at presisjonsevnen ikke alltid sitter like godt når jeg må bruke bakskjermen. Samtidig er spillmekanikken både intuitiv og enkel å forstå, og dens enkle natur gjør at spillet utnytter Vitas muligheter langt bedre enn hva Uncharted: Golden Abyss klarte å prestere.

Sjarmerende svart-hvitt
Det er flere faktorer som gjør at Escape Plan ikke overbeviser meg helt. Altfor ofte minner det meg mer om et mobilspill enn et Vita-spill, og kreativiteten på banedesignet er ikke alltid like utfordrende og moro som jeg gjerne skulle sett. Spillet mangler også den lille faktoren andre puzzle-spill har hvor man blir sittende med «just...one...more...turn»-følelsen. Samtidig er det ikke tvil om at spillet har både sin sjarm og appell, og for puzzle-entusiaster vil nok Escape Plan kunne falle i smak for korte spilløkter på bussen eller lignende.

Spillet er det første Vita-spillet som kun er tilgjengelig via digital distribusjon via Playstation Store.