Den Lengste Reisen

Frem til midten av 90-tallet var pek-og-klikk en av de klart største sjangerne innenfor PC-spill. I en spillhverdag hvor åpne verdener var så godt som ikke-eksisterende og de grafiske mulighetene små, kunne pek-og-klikk likevel by på spennende gåter, uhyre krevende puslespill og noen skikkelig humoristiske opplevelser. I toppen av bransjen fant man spillselskap som LucasArts og Sierra, som henholdsvis lanserte udødelige klassikere som Monkey Island-spillene og Police Quest-serien.

Utover 90-tallet forandret imidlertid spillbransjen seg radikalt, ikke minst takket være introduksjonen av CD-ROM som lagrigsmedium og utviklingen av kraftigere PC-spill som Wolfenstein 3D, Command & Conquer og Diablo. Pek-og-klikksjangeren stampet på sin side i de samme sporene som før, og slet både med mangelen på innovasjon og konkurrerende sjangre som kunne tilby mer fastsfylte og actionfylte opplevelser. Da 90-tallet var omme hadde både LucasArts og Sierra så godt som forlatt sjangeren, og pek-og-klikkspillene ble nærmest erklært for døde.

Likevel har sjangeren overlevd til denne dag, ikke minst takket være noen kreative og ivrige sjeler som valgte å ikke forlate sjangeren. Et lite selskap fra ubetydelige Norge skulle vise seg å være iblant dem.

Spillets åpningsscene.

There and Back Again
Den Lengste Reisen tar oss med til en eventyrlig verden, som innledningsvis fortelles nesten som et eventyr også. Vi følger den 18-årige kunststudenten April Ryan, som i begynnelsen av det 23.århundre har flyttet fra sin trøblete familiefortid til storbyen for å leve livet og studere. April skal imidlertig oppdage at hun er kalt til en større oppgave enn som så. Gjennom drømmer og den mystiske gamle mannen Cortez blir April gang på gang sendt til en verden som er svært ulik vår egen. Her lærer hun om universets kosmologi og den forestående faren som truer. Universet består av to parallelle verdener: Stark, som er vår egen logikk- og vitenskap-baserte tilværelse, og Arcadia, hvor magi er den dominerende kraften. I sin tid var Stark og Arcadia en og samme verden, men da vitenskap og magi 12.000 år tidligere begynte å bli uforenlige enheter bestemte drageklanen seg for å skille de to verdenene fra hverandre for å unngå totalkollaps. En vokter har siden blitt utvalgt for å vokte over Balansen i 1.000 år, før neste vokter så tar over. Nå er derimot Balansen truet av en gruppe kalt Vanguard, som vil oppheve Balansen og gjenforene de to verdenene. April, som har den unike egenskapen hvor hun kan reise mellom dimensjonene (en person med denne egenskapen kalles Skifter), må dermed se seg nødt til å bruke sin kløkt og evner for å hindre universets totale kollaps.

Det er tydelig å merke underveis i spillet at norske Funcom har hentet sin inspirasjon ifra kjente fantasyverk som Tolkiens bøker (noe som ikke minst blir tydelig idet Lord of the Rings også er å finne i Arcadia på arcadisk, og ett av spillets 'kapitler' har navnet There and Back Again). Arcadias verden fylt med et spennende mangfold av raser og fauna, og reisen gjennom Arcadias land tar en med gjennom mørke skoger, dype sjøer og eksotiske øyer. Samtidig har man det futuristiske Stark, hvor reisen går gjennom majestetiske bykomplekser, møkkete ghettoer og endog verdensrommet. Uansett hvilken verden man befinner seg i er stemningen på topp, og historien som fortelles er både humoristisk og spennende, fylt med referanser til både Star Wars, Monty Python og Tolkien. Langt på vei kan man si at Den Lengste Reisen gir litt av den samme følelsen som det å lese Hobbiten, til tross for at spillet med sin språkbruk og til tider seksuelle undertoner er en langt mer voksen fortellingen enn det Hobbiten er.

April Ryan i atelieret.

Tidvis vakkert
Spillbransjen er en tøff bransje, og det skal godt gjøres for små aktører å konkurrere med gigantene. Et særlig punkt hvor dette ofte slår ut er grafikken. De store har rett og slett bedre utstyr, mer penger og bedre grunnlag for å lage grafisk finpussede spill enn de små. Slik sett skal Funcom ha skryt for at Den Lengste Reisen er såpass pent som det er, selv om det ikke er optimalt rent grafisk sett. Bakgrunnene i spillet er forhåndstegnede og fastlåste, slik bakgrunner ofte var på den tiden. Disse bakgrunnene er vakkert fremstilt og formet, og både Stark og Arcadia viser seg som verdener med mangfold og ynde, om enn på ganske forskjellig vis. Flere av FMV-sekvensene er også vakre å se på. Det største ankepunktet mot Den Lengste Reisen er menneskene, som fort blir både utydelige og klumpete. Her har spillet svært langt å gå før det når opp til hva spill kunne prestere på den tiden, som f.eks. i The Legend of Zelda eller Final Fantasy VIII.

Lydmessig er spillet derimot preget av både stemningsfull musikk av Bjørn Arve Lagim og Tor Linløkken og stort sett velgjennomført stemmeskuespill. Som et norsk spill er spillet tilgjengelig med norsk stemmeskuespill, noe som ikke er så hakkende ille som man i utgangspunktet skulle tro. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at det engelske skuespillet låter mer erfarent og mer selvsikkert.

Gjett om fyren som bor i det svevende slottet er snill eller slem!

Krevende gåter
Som pek-og-klikkspill flest følger Den Lengste Reisen en filosofi hvor man skal samle gjenstander underveis, fordi man garantert kommer til å få bruk for dem senere i spillet. Noen gjenstander har en åpenbar bruksfunksjon (kredittkortet brukes til å kjøpe ting med), noen gjenstander må kombineres med andre, mens andre gjenstander krever et temmelig fantasifullt hode for å finne sin bruk. Den Lengste Reisen holder deg på ingen måte i hånda under spillets gang, og skal man ha en real utfordring er dette spillet man er på jakt etter. Har man heller ikke den rette gjenstanden for hånda der og da, må man gå tilbake hvor denne gjenstanden befinner seg. Vanskelige gåter kan jeg alltids leve med, og Den Lengste Reisen har en indre logikk man kommer godt inn i etterhvert. Evinnelig backtracking er jeg derimot ikke like glad i, og man skulle helst ha sett at karakterene i Den Lengste Reisen kunne beveget seg noe raskere enn det de gjør. Mye av spillet går med på dødtid for å se på at karakteren beveger seg fra den ene siden av skjermen til den andre, noe som garantert kunne vært unngått.

Men pek-og-klikkmekanikken fungerer likevel godt når man kommer inn i den. Det gir en skikkelig tilfredsstillelse når man etterhvert får til gåtene i spillet. Og gåtene kan variere fra alt mellom å servere på en pub, forgifte en politimann i sivil med giftig sukkertøy og å fordrive tiden med alkymi. Bruker man fantasien litt skal det ikke så mye til før man klarer å overkomme selv den største utfordring.

En arcadisk havn.

Et lite norsk eventyr
Den Lengste Reisen er kanskje litt vel gammelt for spillere flest idag, og pek-og-klikkmentaliteten krever at man tenker i baner man kanskje ikke er vant til å tenke lenger. Men spillet belønner deg med en fascinerende setting og historie, en opplevelse som ikke blir mindre av at spillet er godt over ti år gammelt. Persongalleriet blir man oppriktig glad i underveis, April Ryan er like smart i kjeften som hun er til å løse komplekse gåter, og både Stark og Arcadia er dimensjoner fyllt med liv og mystikk. Ikke verst det, fra et spillstudio fra lille Norge.

Score: 9/10