Teksten kan også leses i sin helhet på Gamreactor her.
Den 19. november 1998 skulle et da ukjent spillstudio lansere sitt første spill. Den 19. november 1998 skulle både studioet og lanseringsspillet skape spillhistorie på en måte ingen kunne forutse. Den 19. november 1998 stiftet vi for første gang bekjentskap med fysikeren Gordon Freeman, som blir vitne til en interdimensjonal katastrofe ved forskningsanlegget til et mystisk selskap kalt Black Mesa. Den 19. november 1998 ble det originale Half-Life lansert i USA av Valve Corporation.
Hva var det egentlig med dette spillet som fikk spillerne til å gå mann av huse, mens spillpressen ikke lot spare på superlativene? Hva er det som gjør at både spillerne og spillpressen selv i dag knapt kan snakke om spillet uten nærmest å få tårer i øynene? Hva var det som gjorde at lederen av Valve, Gabe Newell, fremdeles er for en gud å regne innenfor bransjen? Hva er årsaken til at Half-Life sikret seg en 2. plass på Gamereactors topp 100-liste i 2011, og fremdeles regnes blant verdens beste spill gjennom tidene?
Deler av forklaringen ligger i at helheten i Half-Life er så usannsynlig godt snekret sammen. Et av de tydeligste tegnene på kvalitet er et umiskjennelig godt håndverk. Det hadde Half-Life, og som et studio som få i bransjen hadde tro på, var det viktig for Valve å sørge for at ingenting ved lanseringsspillet deres var overlatt til tilfeldighetene. Dermed gjaldt det skape et sluttresultat som fra start til slutt oste av førsteklasses arbeid.
Fra start til slutt markerte dessuten Half-Life seg som en høyst annerledes opplevelse. I en tid der spillbransjen i stadig større grad valgte å bruke CD-ROM-ens da mektige lagringskapasitet til å fortelle historier ved hjelp av filmsekvenser, satset Valve på det stikk motsatte. Helt fra starten, idet man tar sine første skritt som Gordon Freeman, til avslutningssekvensen med den særdeles gåtefulle G-Man, flyter hele spillet som en samlet opplevelse. Ingen filmsekvenser. Ingen unødvendige avbrudd. Hele opplevelsen i Black Mesa-komplekset foregår som en sømløs helhet. Hvor mange spill i dag kan skryte av det samme?
Den sømløse stilen gjelder ikke bare for hvordan man navigerer seg gjennom det kaotiske Black Mesa-komplekset, men også for måten historien blir fortalt på. Her fikk man ikke servert historien gjennom vegger av tekst på skjermen, pompøse filmsekvenser eller svulstige dialoger. Plottet ble heller nøstet sammen etter hvert som man tok seg fram gjennom kaoset. Half-Life er ikke bare et skytespill, det er et skytespill som beviser den dag i dag at også spill i denne sjangeren kan fortelle gode historier. Gordon Freeman ytrer ikke et eneste ord gjennom hele spillet, og resultatet var helt unikt på den tiden. Resultatet var at du var Gordon. Du var helten. I etterkant har utallige spill adoptert den tause protagonisten.
En annen faktor som heller ikke skal glemmes, er at Half-Life snudde opp-ned på forventninger våre til sjangeren. Borte var følelsen av å være overmannen som hadde full kontroll og som kunne meie ned all motstand i sin vei. I Half-Life visste man aldri når de grusomme og nifse skapningene fra Xen-dimensjonen plutselig kastet seg over deg, når ei dør plutselig spratt åpen med et påfølgende angrep, eller om menneskene du møtte var til å stole på eller ikke. Dette åpnet også for kreativ bruk av våpen og landskap. Brekkjernet er nesten blitt som en relikvie å regne innenfor spillbransjen, takket være dens ikoniske opptreden i spillet Half-Life. Spillet lærte oss at det ikke alltid handler om hvilke våpen man har til rådighet, men hvordan man bruker dem på kløktig vis til sin fordel.
Vi skal heller ikke legge skjul på hvor godt Half-Life har tålt tidens tann. Dette er nok et tegn på godt håndtverk. Dagens kresne mennesker kan riktignok velge å spille Black Mesa-modden fra i fjor, som pusset opp herligheten med moderne grafikk, men en ekte spillelsker vil kaste seg over originalversjonen og spille gjennom fra start til slutt - og nyte det hele veien!
Noe av det viktigste Valve gjorde for å sikre sin suksess, var imidlertid ikke bare å servere et velutviklet spill . De serverte også kildekoden til spillet. Faktisk ble fansen direkte oppmuntret til å fikle og eksperimentere med spillet. Dette resulterte ikke bare i stor velvilje blant brukere verden over, men også i egne titler som havnet i butikkhyllene. Noen av dem ble dessuten selv enorme suksesser. Counter-Strike var et navn alle spillere på 2000-tallet med respekt for seg selv i det minste hadde hørt om (om de ikke la ned timevis i spillet selv), og vi skal heller ikke glemme Team Fortress, Day of Defeat eller Gunman Chronicles. Suksessen til de modifiserte produktene fikk andre PC-spillselskaper til å åpne øynene, og det faktum at du i lesende stund kan laste ned modifikasjoner til Civilization V eller The Elder Scrolls V: Skyrim er ikke lite takket være Half-Life.
Alt dette og mer til, gjør at man selv 15 år senere kan fyre opp Half-Life på PCen og fremdeles få servert en tilnærmet perfekt opplevelse. Selv med argusøyne og radarblikk er det vanskelig å øyne noen svakheter, hvis de i det hele tatt eksisterer. Det er derfor vel på sin plass å markere Half-Life og dets 15-årsjubileum. Måtte spillet bli minnet med glede og nostalgi i mange år fremover, og måtte det ikke gå 15 år til før Half-Life 3 endelig lanseres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar