Om Wii: En avskjeds-hilsen

Wii, bærebjelken for Nintendos økonomi de siste årene (sammen med den håndholdte maskinen DS), er nå på vei inn i pensjonistenes rekker. Den 30.november gir Wii stafettpinnen over til Nintendos neste hjemmekonsoll, Wii U (som jeg faktisk forhåndsbestilte i dag).

Da Wii ble sluppet på markedet i slutten av 2006, var det med aldri så lite diskusjon fra brukere og anmeldere. Nintendo ønsket å markedsføre konsollen inn imot en brukergruppe som ikke vanligvis spiller så altfor mye, og som fort lar seg skremme av kontrollere med seksten knapper, ørten styrespaker og knotete kontrollsystem. Istedenfor satset Wii på den fjernkontroll-lignende håndkontrollen (populært kalt Wiimote), som skulle utnytte enkle bevegelser med håndleddet for å registrere hva spilleren ville gjøre. Det skulle med andre ord føles enkelt og naturlig. Wii var også en nett og liten konsoll som det var enkelt å ta med seg hit og dit.

Seks år senere kan vi se tilbake på Wii, og noen vil nok sitte med blandede følelser. Mange av storspillene som man etterhvert fikk se til Playstation 3, Xbox 360 og/eller PC, så rett og slett aldri dagens lys på Wii. Til det var maskinvaren for svak, og grafikken langt ifra like skarp. Samtidig vil Wii etter alt å dømme stikke av som denne konsollgenerasjonens vinnere hva salgstall angår (per dags dato har Nintendo solgt 96,56 millioner Wii-konsoller), og når det gjelder visjonen Nintendo hadde med Wii, kan man uten tvil si at de har lykkes. Nintendo var maskinen som fikk både min mor, min fars kollegaer og min nevø til å spille, for ikke å snakke om alle reportasjene man har lest og sett om mennesker på gamlehjem som spiller Wii. At Sony og Microsoft senere fulgte opp med bevegelseskontroller til deres konsoller, vitner om at Nintendo ikke var helt på jordet. I tillegg viste Nintendo med Virtual Console at det finnes et marked for gamle spillklassikere - et marked jeg vil se enda bedre utnyttet i årene som kommer, takk!

For min egen del er Wii en konsoll som har brakt mange morsomme spillopplevelser. Flere av dem har vært unike, og de fleste av dem har vært svært minneverdige. Personlig har jeg hatt langt flere negative spillopplevelser på PS3 og PC enn Wii totalt sett, til tross for at de to førstnevnte ofte har stilt med langt mer promoterte og opphypede spill. Jeg husker fremdeles hvordan vi, en guttegjeng på fem, satt med Wii hele seks timer på lanseringsdagen, mens resten av skolen var travelt opptatt med fotballturnering i gymsalen.

Som en liten mimrepost, vil jeg ta en kikk tilbake og se på mine ti beste Wii-opplevelser:

10. Mario Kart Wii
Jeg har ikke tall på hvor mange timer det har blitt lagt ned i dette spillet. Ikke fordi jeg spilte det så mye alene, men fordi en runde med Mario Kart Wii på rommet mitt i en periode var den mest populære aktiviteten på campus (helt til Modern Warfare ødela alt). Nye våpen, flere spillere på banen og en haug med baner gjorde dette spillet til en sikker vinner. Nevnte jeg forresten at spillet har motorsykler? Og prinsesse Rosalina fra Super Mario Galaxy? En sikker vinner sammen med venner, enten de er førstegangsspillere eller gamle travere.

9. Donkey Kong Country Returns
Per dags dato har Retro Studios til gode å lage et eneste dårlig spill (fact!). Gleden var derfor stor da studioet fikk gi seg i kast med en av Super Nintendos beste serier, nemlig Rares Donkey Kong Country. Donkey Kong Country Returns endte opp som et herlig 2,5D-spill, som ikke minst ble ekstra underholdende dersom man spilte det sammen med noen. Co-oprundene jeg hadde sammen med min nevø i dette spillet viste at Retro Studios forstår hva spill skal være: Underholdning.

8. Xenoblade Chronicles
For mange gikk denne rollespillperlen hus forbi da det ble lansert i fjor sommer, hovedsaklig fordi det ble lansert til Wii. I så fall har man virkelig gått glipp av en perle. Xenoblade Chronicles er et spill man kan legge ned et hundretalls timer i, og fremdeles ikke gå lei. Det som best lar seg beskrive som et offline MMOJRPG er uten tvil et av denne generasjonens bedre rollespill, og en Wii-tittel enhver rollespiller ikke kan være foruten.

7. Metroid Prime 3: Corruption
Det er Metroid, det er laget av Retro Studios, det er avslutningen av Prime-serien, og det er det beste FPS-spillet Wii har å tilby. Hvilke flere argumenter trenger du?

6. The Last Story
Studioet Mistwalker er grunnlagt av ingen ringere enn Hironobu Sakaguchi, skaperen av Final Fantasy-serien. I tillegg har han med seg den tidligere faste Final Fantasy-komponisten Nobuo Uematsu på laget. Deres rollespill til Wii, The Last Story, led under svak grafikk og liten ytelseskraft på konsollen. Til gjengjeld kunne spillet skimte med unikt kampsystem, herlige rollefigurer, utsøkt britisk stemmeskuespill, vakker historie og minneverdige musikalske perler. Sakaguchi og Uematsu viste med The Last Story at de fremdeles har noe å stille med.

5. No More Heroes
Med No More Heroes stiftet jeg mitt bekjentskap med spillskaper Suda 51, Japans mest uoppdragne, sære, vulgære og uformelle spillskaper. Og for noen spill denne mannen lager når han først treffer blink (mannen er i senere tid mest kjent for Shadows of the Damend og Lollipop Chainsaw, som begge er heller middelmådige). Med No More Heroes fikk vi en GTA-inspirert by hvor kampen om å bli den høyest rangerte assassin var målet for spilleren. Lagre spillet gjorde man ved å gå på do, noe som sier litt om hvor lite høytidelig spillet tar seg selv. Rå, underholdende moro som viste at Wii ikke bare var for barna. Og la oss for all del ikke glemme spillets store antihelt: Travis Touch-DOOOOOOOWN!

4. Muramasa: The Demon Blade
Wii var en arena hvor den som gravde, kunne finne mange skjulte og unike titler. Svært mange av dem ble gitt ut via Rising Star Games i Europa, og deres røde stjerne vil alltid stå som et kvalitetsstempel for meg. Det uten tvil beste spillet de lanserte var Muramasa: The Demon Blade. Med lekker grafikk, stemningsfull musikk og et heftig kampsystem fikk vi med dette spillet servert et herlig sidescroller-eventyr plassert i 1500-tallets Japan. Ta med at det japanske stemmeskuespillet var helt fenomenalt (for de av oss som registrerer og bryr seg om sånt), og man snakker Wiis kanskje mest ukjente dog vakreste perle.

3. Super Smash Bros. Brawl
Det finnes få spill jeg har lagt ned flere timer i sammen med venner enn nettopp Super Smash Bros.-serien. Med Brawl tok serien sitt tredje steg, og det var på ingen måter et lite steg for menneskeheten. En haug med spillbare figurer (deriblant de to første ikke-Nintendo-figurene i seriens historie: Sonic og Snake), lekre baner, et hav av musikalske innslag, en historiemodus som faktisk var underholdende (imponerende nok i seg selv for fighting-spill) og haugevis med ting man kunne låse opp underveis. Og la oss ikke glemme at suksessformelen fra de to forrige spillene fremdeles stor sentralt: Gi motstanderen deng, og kast ham utenfor banen.

2. Super Mario Galaxy 1 og 2
Jeg jukser litt med å plassere to spill på andreplassen, men faktum er at jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilket av de to spillene jeg liker best. På den ene siden har du Super Mario Galaxy: Mario-spillet som virkelig fremstår som lekent, elegant og magisk, og som ble rammet inn med herlig grafikk, enkle kontroller og ikke minst orkestermusikk av det aller beste slaget (og la oss ikke glemme den vakre Rosalina). På den andre siden har du Super Mario Galaxy 2: Oppfølgeren som tok ideene de ikke fikk brukt i eneren, kombinert med Yoshi og en hel galakse formet som en av de første verdenene i Super Mario 64. Super Mario Galaxy er ikke bare fantastiske spill: De er essensielle deler av spillhistorien, og obligatoriske spill for enhver som streber etter å kalle seg en gamer.

Og, til slutt, number one:

1. The Legend of Zelda: Skyward Sword
Spillet som for meg vil stå som det største og mest minneverdige eventyret av dem alle, er selvfølgelig et Zelda-spill. Og ja, jeg er fullstendig klar over at Skyward Sword antakelig er det mest omstridte av alle Zelda-spillene. Men jeg står likevel fast: Skyward Sword er et spill som virkelig gir meg den gode Zelda-følelsen, og med sin maleriske grafikk og morsomme kontrollsystem (jeg har aldri hatt problemer her, så jeg forstod aldri dem som klagde på det) er bare noe av det som rammer inn en spennende historie og et underholdende eventyr til ukjente landområder under skyhavet.

Spill som nesten kom med: Mega Man 9; Epic Mickey; No More Heroes 2: Desperate Struggle; Wii Sports Resort; Sin and Punishment: Star Successor; Fire Emblem: Radiant Dawn og Pandora's Tower. Spill som kunne vært med, men som ble lansert til andre konsoller først/samtidig: The Legend of Zelda: Twilight Princess; Okami; Resident Evil 4 og GoldenEye 007.