LittleBigPlanet PS Vita

 Jeg har i det siste putlet litt med LittleBigPlanet til Playstation Vita, ettersom Gamereactor-redaksjonen var så greie å gi meg en kode til spillet i 25-årsgave. Serien har siden debuten i 2008 vært en sentral serie for Sony og Playstation, så et inntog til Sonys håndholdte var ikke akkurat uventet. Snarere bør vi vel heller si at det var sårt påtrengt...

Samtidig må jeg innrømme at jeg har et todelt forhold til LittleBigPlanet. På den ene siden ser jeg unektelig at spillserien er stappfull med sjarm, potensiale og ikke minst moro. Enten man er liten eller stor er LBP-serien en rekke med spill som har muligheten til å underholde. Men på den andre siden kjenner jeg meg ikke lokket til å prøve ut serien noe særlig. Det er rett og slett ikke myntet på meg.

Dette har ikke noe med spillmekanikken eller designet å gjøre. Som sagt, spillene oser av sjarm, og seriens maskot Sackboy er definitivt ikonisk. Dessuten er jeg en stor fan av gode plattformspill, og LBP-spillene er nok blant de beste i sin klasse. Dette er også tilfelle med LBP PS Vita, hvor jeg får sterke assosiasjoner til en rekke tegninger jeg tegnet da jeg var liten med egen-designede plattformspill-baner. Det er en rekke kreative løsninger og anordninger, og noen av fellene underveis er så sinnsrike at jeg må bare trekke på smilebåndet.

Samtidig har LBP et utrolig stort potensial som forblir uforløst hos meg. Jeg er nemlig slettes ikke kreativ nok til å sette meg ned for å skape egne baner eller lignende (om jeg i det hele tatt har en kreativ side, er den trygt forankret i andre områder). Skapertrangen i meg er rett og slett så liten at hovedaspektet med LBP-spillene rett og slett ikke får stråle. Dette er akkarat samme grunn til at jeg ikke har kastet meg over Minecraft-bølgen: Jeg kan riktignok slå meg løs med visse ting som Lego eller Sim City, men bortsett fra det er skaperkraften i meg latterlig lav.

Det er litt ironisk, egentlig, ettersom tanken om sub-creation står så sentralt hos Tolkien, mannen som var mitt hovedanliggende første halvdel av 2012. Tanken om at mennesket ærer Skaperen ved selv å skape, og behandler råmaterialet for sin skapertrang med størst mulig respekt. LBP og Minecraft er spill hvor nettopp denne skapertrangen står som en grunnpillar, og deres popularitet tyder på at et sentralt ledd i mennesket er nettopp skapertrangen.

Det blir derfor ingen anmeldelse fra min side av LittleBigPlanet PS Vita. Jeg er rett og slett ikke rette mannen for jobben. Men dersom du er redd for en nedskalert PS3-opplevelse til Vita, kan jeg trøste deg med at spillet sitter som skreddersydd til Vita. Det er med andre ord en fullverdig LBP-følelse som venter deg, dersom du kjenner skapertrangen krible i fingrene.