lørdag, september 11, 2010

Portal

I spillbransjen nå til dags er det de store, episke og pompøse fortellingene som gjelder. Spill hvor man bruker årevis på å finpusse hver minste detalj, pumpe grafikken opp til det ytterste og drar i gang med overdådig lydspor. Dette er slettes ikke å forakte, men veldig ofte viser det seg at slike spill faller igjennom og ikke blir helt så stort som man hadde håpet på. Ofte mangler de originalitet, er for lange og/eller bare rett og slett dårlige oppfølgere av en eller annen bestselgende serie.

Heldigvis finnes det unntak fra regelen. I 2007 det en spillsamleboks fra Valve som inneholdt tre spill. Half-Life 2 med sine to ekstraepisoder var selvsagt høydepunktet i The Orange Box, og mange hadde også gått med store forventninger til Team Fortress 2. Det siste spillet derimot, Portal, kom ut av ingensteds hen. Likevel tok det en hel spillverden med storm, vant flere gjeve priser og ble av mange kalt Årets spill 2007.

Omsider skjønner også jeg hvorfor.


Help you help us help you!
Portal er med sin tre timers lengde langt ifra noe gigantepos av grandiose dimensjoner, og settingen i historien er dessuten ganske enkel. Du spiller som kvinnen Chell, som (ufrivillig?) skal være en levende forsøkskanin i forskningsselskapet Apertures Laboratories' nyeste prosjekt. I forskjellige rom i et testlaboratorium skal hun benytte seg av portaler, som åpner seg i veggene og danner en direkte utgangsportal et annet sted i rommet som man teleporteres til. Etterhvert blir Chell også utstyrt med en Aperture Science Handheld Portal Device, eller et portalgevær om du vil. Med denne er Chell istand til å lage portaler der hun selv ønsker det. Med riktig planlegging kan hun med andre ord gå inn i veggen i den ene enden av et rom og komme ut hvor som helst: Den andre enden av rommet, gjennom taket eller gjennom gulvet om hun vil. Målet for testene er å løse diverse logiske og fysiske gåter ved hjelp av portalgeværet for å komme seg fra den ene enden av rommet til den andre, og en vakker mekanisk damestemme over høytaleranlegget til Aperture Science lover deg kaffe og kake når du har fullført alle testene.


Fysikk FTW!
Det hele høres sprøtt ut, og å forklare noe sprøtt blir som regel enda sprøere. At settingen, de logiske gåtene og den mekaniske stemmen GLaDOS er høyst underholdende er det derimot ingen tvil om. Portalgeværet gir deg uante muligheter til å bevege deg innenfor et rom, noe som også betyr at du må tenke i uante baner du ellers aldri har gjort. Man får god opplæring underveis, uten at det hele blir for opplagt eller enkelt. Det beste med det hele er hvordan reelle fysiske lover anvendes på en helt ny og original måte. Hva med f.eks. å lage en portal i gulvet og en i veggen, for så å hoppe ned i gulvportalen for deretter å fyke ut av veggportalen i stor fart (eller som GLaDOS sier det: «In layman's terms: Speedy thing goes in, speedy thing goes out»)? Produsenten Valves lek med fysikk er utrolig god, og får nærmest Nintendos lek med gravitasjonen i Super Mario Galaxy til å virke banalt og kjedelig (men bare nesten).

Humoren i Portal er upåklagelig. GLaDOS er tydeligvis en datamaskin noe utenom det vanlige, og har stadig noen sprø innspill og kommentarer. Noen ganger kan de tjene til hjelp for å bringe deg videre, men stort sett er det bare nonsens og sprøyt til glede og underholdning for oss spillere. Avtrekkerglade robot-maskingevær med en barnlig stemme setter prikken over i-en for den sprø, bisarre og småskumle humoren spillet har å by på.


Kort og toneløs moro
Det er fint lite som skuffer med Portal. Spillets korte lengde er det største ankepunktet. Setter man av en hel ettermiddag trenger man ikke mer for å komme gjennom de totalt 19 testrommene. Med tanke på det utrolige potensiale spiller har med sin banebrytende måte å tenke fysikk på, er det nærmest underlig at ikke Valve satte av mer tid på å videreutvikle spillet og gjøre det noe lengre. At spillet har så å si ingen musikk er et annet punkt som trekker noe ned, selv om dette er med på å bygge opp om stemingen i spillet.

Helt fraværende er musikken ikke fra spillet. Avslutningssangen er noe av det mest sjarmerende vi spillere har fått servert de siste årene, og for de som ikke er redde for en spoiler eller to er anbefalingen herved gitt.

Har du en ettermiddag til overs og en hobbyfysiker i deg, er det bare å kaste seg ut i Portals halsbrekkende verden. Gjerne med en kake lett tilgjengelig, for alt snakket om kake i Portal blir man sulten av.

Score: 9/10

7 kommentarer:

Belcker'n sa...

Flott artikkel Ingar

Unknown sa...

Kan ikke dy meg:

http://xkcd.com/606

Severian sa...

Nuvel, du skjøt deg selv litt i foten MiSP, hvis du tenker på at Frank og en til allerede har kommet med den stripa ;)

Unknown sa...

Ser ingenting jeg...

Severian sa...

Det var på Facebook.

Unknown sa...

Lenge siden / har ikke sett / husker ikke. Det er da naturlig å trekke det frem i nye, relevante sammenhenger. =)

Severian sa...

Det var bare litt morsomt i denne sammenhengen, med tanke på humoren i stripa :)