Star Wars Rebels tar oss med på eventyrene til en gruppe mennesker som på mange måter kan karakteriseres som Star Wars-utgaven av mannskapet i TV-serien Firefly: Alle har sine grunner for å være i konstant bevegelse og unngå kontakt med myndighetene, men de forenes av denne aurotitetsforakten og dette vennskapsbåndet som knyttes av å være et felles mannskap. Når jeg tenker over det, er det egentlig ikke så rart at jeg som Firefly-entusiast liker Star Wars Rebels.
En av hovedpersonene i Star Wars Rebels, som finner sted i tidsromet mellom Episode III og Episode IV, er jedi-ridderen Kanan Jarrus. Kanan har lenge skjult sin jedi-identitet, men står frem i starten av Rebels-serien. Med tanke på at jedi-riddere er et tabubelagt tema i tidsrommet serien finner sted, åpner det for en hel del spørsmål: Hva er Kanans bakgrunnshistorie? Hvordan klarte han å unngå Order 66? Og hvordan har han levd i det skjulte frem til nå?
Det er nettopp noen av disse spørsmålene vi streifer innom i Star Wars-boka A New Dawn, hvor Kanan er hovedpersonen. Det vil si, ikke bare ham. Dette er også historien om hvordan Kanan møter Hera, piloten på romskipet Ghost som vi følger gjennom Rebels-serien.
Gjennom bokas gang tar vi turen innom gruveplaneten Gorse og månen som hviler over planeten, Cynda. Imperiet har ikke overraskende satt sine spor også her, men hele gruvedriften står nå i fare for å bli endevendt til det verre når Imperiet sender en av sine forretningseksperter, cyborgen og greven Vidian, for å effektivisere produksjonen. Det er denne visitten fra Imperiet som legger press på Kanan, som inntil da har flyktet fra Imperiet og til slutt endt opp i gruvebransjen på Cynda.
Det er en spennende historie og et morsomt persongalleri vi følger gjennom bokas gang. Kanan får som nevnt sitt første møte med Hera, og vi aner at de romantiske undertonene dem imellom (eller, mest fra Kanans side egentlig) er langt større enn det vi er vitne til i TV-serien. Medhjelperene de får underveis i kampen mot Vidians planer bidrar også til å krydre historien litt ekstra, og Vidian selv fungerer godt som en ond håndlanger på Imperiets vegne.
Samtidig mangler boka noe av den velskrevne tyngden og elegansen man finner i blant annet Tarkin og Lost Stars. Litt for mange seksjoner i boka blir skummet lett over, og noen ganger føler man også at historien hopper over noen sentrale ledd underveis. Det virker som om forfatter John Jackson Miller ikke alltid vet hvilke narrative seksjoner som egentlig burde prioriteres og ikke.
Alt i alt ender boka opp som en midt-på-treet-opplevelse. Fans av Rebels vil nok ha større glede av denne enn andre, og selv om boka ikke utmerker seg er den heller ikke dårlig.
Dødsstjerner: 3/5
Neste uke lanseres den neste Star Wars-boka til Claudia Grey, som tidligere har skrevet den eminente boka Lost Stars. Jeg kommer tilbake med noen ord om Star Wars: Bloodlines (som boka heter) når jeg har lest den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar