Om sang og flytting, hebrew style

Det hender en sjelden gang at gresken og hebraisken fra teologistudiet blir brukt til noe mer enn bare å forarge meg over at jeg ikke bruker kunnskapene ofte nok. I går, da jeg spiste lunsj i Messiaskirke-kontorjobben min (lunsjen her spises sammen med staben på Høgskolen i Staffeldsgate, som vi leier kontorlokalet av), fikk jeg en slik opplevelse som kalte meg til arbeidspulten da jeg kom hjem.

Dagens strids kjerne (om vi i det hele tatt kan kalle det strid) finner vi i det gamle testamente, nærmere bestemt 1.Krønikebok 15:22. Her kan vi lese om hvordan David sørger for å få overført paktens ark fra Betlehem til Jerusalem, etter at han har klart å innta sistnevnte by. I den gamle 88-oversettelsen fra Norsk Bibel leser vi følgende:

Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen, for han var kyndig i det. (NB 88)

Dette ser ut til å stemme godt overens med flere av de engelske oversettelsene. Både English Standard Version og New International Version skriver noe tilsvarende:

Chenaniah, leader of the Levites in music, should direct the music, for he understood it. (ESV)

Kenaniah the head Levite was in charge of the singing; that was his responsibility because he was skillful at it. (NIV)

 Men det som fikk oss til å stoppe opp om verset under gårsdagens lunsj, var den nye 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet. Der er plutselig meningen snudd helt om:

Kenanja var leder for levittene som skulle bære paktkisten. Han skulle lede flyttingen, for han var en kyndig mann. (Bib 11)

Her har plutselig sang blitt forvandlet til flytting. Dermed forsvant litt av poenget til læreren på Staffelds (som jo tross alt underviser i musikk-fag). Spørsmålet er hvordan denne endringen kan ha skjedd. Har Bibelselskapet bommet fullstendig på målet? Ikke nødvendigvis.

Om vi går til den hebraiske teksten, kan vi fort finne ordet som er stridens kjerne, nemlig massa:

וּכְנַנְיָהוּ שַׂר-הַלְוִיִּם, בְּמַשָּׂא--יָסֹר, בַּמַּשָּׂא, כִּי מֵבִין, הוּ

Massa som er nøkkelordet vårt, kan oversettes på to måter. Den ene er det engelske ordet utterance, som ifølge A Student's Vocabulary for Biblical Hebrew and Aramaic forekommer 21 ganger. Men den varianten som forekommer flest ganger er derimot den andre oversettelsen, nemlig carrying eller burden, som forekommer 45 ganger. At rota av de to variantene uttales og skrives fullstendig identisk, gjør selvsagt ikke saken lettere.

At verset kan tale for at massa her skal oversettes med byrde eller flytting, kan man til en viss grad argumentere for ut ifra konteksten. I samme kapittel, vers 2, sier David: "Ingen andre enn levittene må bære Guds paktkiste; for dem har HERREN utvalgt til å bære paktkisten og til å tjene ham for alltid." Dette verset er oversatt innholdsmessig likt i de fleste sentrale oversettelser, og dermed kan det virke som at levittenes oppgave ikke fortoner seg i form av sang, men bæring.

Så hva gjør man da, når den hebraiske teksten ikke ser ut til å hjelpe oss noe særlig? Løper vi til Knudi, språkeksperten over dem alle som stiller oss alle i stum beundring og forlegenhet? Det kan man selvsagt gjøre (og jeg spiller absolutt ballen videre i din retning om du har noe å tilføye), men man har også ett alternativ til gode: Hva sier Septuaginta, den førkristne greske oversettelsen av det gamle testamente?

και χωνενια αρχων των λευιτων αρχων των ωδων οτι συνετος ην

Ordet som er viktig for oss her, er των ωδων (ton odon). Ordet burde faktisk ikke være helt ukjent for oss nordmenn: Odon er det greske ordet som ligger til grunn for ode, altså en hyllest-sang.

Dermed spørs det, hvorvidt man ønsker å ta utgangspunkt i den greske oversettelsen og la den kaste lys over enkeltelement i den hebraiske teksten, hvor den hebraiske teksten i seg selv kan være tvetydig. For oss musikere er det imidlertid ikke så mye tvil om hvor hjertet vårt ligger: Oden er en naturlig del av det kristne gudstjenesteliv, enten man er levitt, teolog eller lekmann, sjauer eller musiker.