fredag, juni 01, 2012

Star Wars: Dark Forces



Vi kan vel like gjerne innrømme det først som sist: De Star Wars-spillene vi har sett de siste årene har stort sett vært begredelige greier. For all del, noen av dem har vært underholdende nok, og dersom vi går langt nok tilbake finner vi forholdsvis gode titler som Star Wars: Battlefront II og Star Wars: Empire at War. Men av de mer action-eventyrlige spillene har skuffelsen vært stor, enten det er snakk om Kinect Star Wars eller med tanke på Star Wars: The Force Unleashed og ikke minst den skuffende oppfølgeren. Kanskje er det bare på sin plass at vi i dag har fått annonsert Star Wars: 1313 hvor hovedpersonen mest sannsynlig blir den legendariske dusørjegeren Boba Fett?

Uansett: Om dagens spillmarked ikke kan tilby en dedikert Star Wars-gamer hva han er på jakt etter, får han grave et stykke nedover i arkivet og se hva han finner. Den som graver helt tilbake til 1995, vil finne det første spillet i det som i ettertid skulle bli fire spill (fem dersom man teller med utvidelsespakken Mysteries of the Sith) om Kyle Katarn, leiesoldaten som med sin bakgrunn i Imperiet nå nærer liten kjærlighet for dette mørkets rike. Star Wars: Dark Forces er Kyles første opptreden, og forteller oss en historie parallellt med gamle-trilogien om hvordan det hele startet.


På eventyr med Kyle Katarn
Omtrentlig ett år etter at Kyle fikk sikret de hemmelige plantegningene til Dødsstjernen og overlevert dem til prinsesse Leia (som er spillets første oppdrag), blir Kyle Katarn nok en gang hyrt inn av Mon Mothma i Rebellalliansens tjeneste. Det ryktes at Imperiet i all hemmelighet arbeider med å utvikle et nytt våpen og en ny form for stormtropper, såkalte Dark Troopers, under ledelse av en av Darth Vaders generaler, Rom Moch. Sammen med sin trofaste pilot Jan Ors må Kyle reise galaksen rundt på vegne av Alliansen for å spore opp mer informasjon om Dark Trooper-prosjektet og sette en stopper for det en gang for alle.

Det er noe begrenset hvor mye plass og utbrodering historien får i Dark Forces. Likevel er det hele tiden nok til at man fortsetter ferden med Kyle og kompani. Star Wars-historier blir ofte båret av spillerens allerede(?) bekjentskap til galaksen og dets kosmologi og historie, og Dark Forces er i så måte intet unntak. Samtidig får man nok eksklusiv informasjon og historie underveis til at man holder seg akkurat passe interessert. Og dessuten merker man at det er mer enn nok materiale i spillet om Kyle og han fortid (for ikke å si fremtid) som forblir ufortalt, og som legger gode premisser for fremtidige historier om leiesoldaten.


Imponerende standarisering
1995 var et år der PC-spillene var overlegne det meste man fant på konsollmarkedet, ikke minst på action- og skytespillfronten. Mye av æren for dette har selvsagt id Software og deres legendariske serier Doom og Wolfenstein. Star Wars: Dark Forces var Lucasarts' forsøk på å komme inn på markedet disse spillene hadde pløyet, samt gjøre noe mer enn å bare lage en ren Star Wars-klone av Doom. Resultatet må sies å være mer enn vellykket for sin tid. Foruten å bevege seg i intrikate og vanskelige miljø har spilleren også muligheter til å hoppe, dukke og sikte opp og ned. Dette høres ut som selvfølgeligheter med dagens teknologi, og selvfølgeligheter har det blitt fordi spill som Dark Forces gikk i forveien og etablerte dette på markedet.

Grafisk sett viderefører også Dark Forces prinsippene fra sine inspirasjonskilder. Blant annet kunne spille skimte med områder hvor man beveget seg på flere nivå, ikke bare på flatt terreng, noe som i og for seg var imponerende nok. Det er også imponerende å se hvordan gjenstander på avstand kan se tåkete og utydelige ut, hvor mye av dette er gjort med vilje. Et eksempel er på en av gruve-planetene man besøker i løpet av spillets gang, hvor troppene på avstand ser ut til å være hyllet inn i en rød tåke. Mye av dette kan man takke spillmotoren Jedi for, som Lucasarts utviklet spesifikt for dette spillet.


Et rikt arsenal
For spillerens del består det meste av Dark Forces av å ta seg frem i fientlig territorium og kvitte seg med all motstand på sin vei med de våpen man har for hånd eller finner underveis. Tilgangen på våpen er forholdsvis god, med både blastere, miner og thermal detonators til din disposisjon. Fiendenebilde burde også være kjent kost for dem som er noenlunde inne i Star Wars-universet, med alt fra stormtropper til de griselignende vesnene fra Gamorr (du vet, sånn som den som faller ned i rancor-buret til Jabba i Return of the Jedi sammen med Luke). Heldigvis er det ikke bare skyting som preger hverdagen til Kyle (skjønt det utgjør nok mesteparten av alt han må igjennom). Noen ganger skal det også løses oppgaver i form av hemmelige ganger som skal åpnes eller fengselskompleks som skal infiltreres, med all frem-og-tilbakegang det måtte medføre. Balansen mellom action og oppgaver er forholdsvis bra, og selv om jeg gjerne skulle sett større utfordringer på sistnevnte punkt kommer man uansett ikke bort ifra at Dark Forces først og fremst er tenkt som et skytespill, og man får ta til takke med det man får.

Lydnivået er nok der hvor Star Wars: Dark Forces skorter mest. Javisst, spillet tilbyr både stemmeskuespill og kjent Star Wars-musikk. Men sistnevnte går dessverre veldig mye på repeat, og jeg skulle ønske man hadde valgt ut noen flere musikkstykker (og gjerne kjørt dem man hadde valgt ut i sin helhet og ikke bare kutte dem halvveis uti sporet). Man merker også at stemmeskuespillet i spillmediet var forholdsvis ferskt på den tiden, ettersom det mangler noe på innlevelsen og kreativiteten. Men tatt i betraktning at det er snakk om et spill fra 1995 skal man kanskje ikke klage så mye...


Retro-moro
Alt i alt er Star Wars: Dark Forces et gammelt spill som har holdt seg usedvanlig godt, dersom man klarer å spille et spill med de grafiske standardene anno 1995 (noe som for meg ikke føles som noe stort offer i det hele tatt). Kyle Katarn utgjør en god hovedrolleinnehaver, og å utforske galaksen sammen med Kyle og hans trofaste blaster er absolutt noe som gir mersmak. For Star Wars-entusiaster med sans for gode spill er det ingen grunn til å nøle.

Score: 8/10

4 kommentarer:

Yngvegutt sa...

Har berre spelt Dark Forces litegrann, og aldri runda det. Dark Forces 2 derimot, er vel kanskje det spelet eg har tilbragt mest timar med i heile mitt liv.

Ingar T. Hauge sa...

Fikk endelig DF2 til å funke i dag. Planen er å kjøre gjennom hele Katarn-/Jedi Knight-sagaen i løpet av sommeren. So, getting there, getting there...

HelgeB sa...

Eg spilte dette nesten gjennom for et års tid siden, det var ganske underholdene. En av tingene eg liker godt med spillet, er at brettene er godt lagt opp, det er store brett, ikkje nødvendigvis innlysende hvor man skal så man gjerne må leite litt før man kommer i mål.

Ingar T. Hauge sa...

Litt backtracking er alltid moro, samtidig som at det heller ikke blir for mye av det. En god og positiv balanse der i spillet, synes jeg.