Om slaveri, før og nå

"We curse the rain when it falls upon our heads, yet without it we should starve. The world needs rain...and slaves. You make a face, but it is true. Consider Quarth. In art, music, magic, trade, all that makes us more than beasts, Quarth sits above the rest of mankind as you sit at the summit of this pyramid...but below, in place of bricks, magnificence that is the Queen of Cities rests upon the backs of slaves. Ask yourself, if all men must grub in the dirt for food, how shall any man lift his eyes to contemplate the stars? If each of us must break his back to build a hovel, who shall rise the temples to glorify the gods? For some men to be great, others must be enslaved."

-A Dance with Dragons: A Song of Ice and Fire by George R. Martin, page 207-

I min gjennomlesing av den femte boka i George Martins serie A Song of Ice and Fire (hvorav vårens suksesserie på TV, Game of Thrones, er første boka i serien), bet dialogen om slaveri mellom to av karakterene seg fast i meg. For noe sannhet er det tross alt i sitatet.

En særlig grunn til at jeg la merke til nettopp dette sitatet, er kanskje fordi jeg de siste dagene også har besjeftiget meg med en annen TV-serie fra HBO ved navn John Adams. Miniserien består av knappe sju episoder og følger John Adams, USAs andre president og en av de mest sentrale aktørene når det gjalt veien til uavhengighet. John Adams var en mann med ordet i sin makt, og stod blant annet sammen med Thomas Jefferson og Benjamin Franklin sentralt når uavhengighetserklæringen skulle formuleres. Den andre setningen i erklæringen går som følger:

"We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness."

Til tross for slike vakre ord, var ordene likevel ikke forbeholdt alle USAs innbyggere. Både indianerne og slavene var utelatt spesifikt fra manifestet, og likheten som skulle gjelde for alle mennesker var lenge forbeholdt den hvite, mannlige delen av USA. Og store deler av oppbyggingen av USA skjedde takket være slavedrift. I John Adams kommer dette særlig frem i nest siste episode, når det som skal bli Washington D.C. blir bygget hovedsaklig ved hjelp av slavedrift.

To av John Adams mest sentrale støttespillere gjennom livet var hans kone Abigail og George Washington, USAs første president. Abigail er gjennom hele serien den konsekvente stemmen som taler mot slavedrift, som hun (korrekt nok) mener er en stor synd og et brudd på Guds skaperordning. I TV-serien, idet USA ble selvstendig og konflikten med Storbritannia var på sitt hardeste, fører Abigail og George Washington en samtale. Abigail undrer seg om ikke konflikten er en straffedom fra oven. George Washington må, av politiske hensyn, unngå å svare direkte på spørsmålet, men indirekte merker man hvor enig han er med Abigail i motstanden mot slaveriet.

"Men slike barbariske ordninger hører fortiden til," har vi gjerne en tendens til å tenke, og ser på hvordan demokrati og likestilling har bygget både vår og andre nasjoner. Vi har jo tross alt kommet så mye lenger.

Eller har vi virkelig det?

Når vår velstand og materielle rikdom baserer seg på import av billige råvarer fra fattige land, og når vi selger dyre produkter tilbake, holder vi ikke da hele land og verdensområder nede i fattigdom? Når milliarder av verdens innbyggere ikke har noen reell mulighet til å endre sin sjebne, yrke og livsstil, hvordan kan de da kalles frie?

Når store deler av verdens befolkning systematisk holdes nede og godene i verden ikke fordeles rett, er ikke dette det samme som slaveri? Har vi ikke bare flyttet bort ifra vår egen tomt, slik at vi slipper å beskue det ubehagelige?

Misforstå meg rett: Jeg er verken mer eller mindre sosialt engasjert enn de fleste av dere. Min egen livsstil er en del av det store, urettferdige systemet. Ofte føler ikke for å gi slipp på så altfor mye av det som er gitt meg. Samtidig må jeg erkjenne at min og den generelle vestlige livsstil verken er bærekraftig eller representativ for store deler av verdens befolkning.

Vår velstand er avhengig av billig import. Det er denne moderne slavedriften som bygger og bærer vår sivilisasjon, og som nå står i fare når land etter land i Vesten rammes av økonomiske kriser. Når vi får varene billig og sitter igjen med store overskudd, er det andre som må stå i den andre enden av skalaen.

Og likevel klager vi på at alt er så dyrt i dette landet, og at vi må få mer penger å rutte med. Er det bare meg, eller er det noe i dette bildet som er ravende feil? Eller er det, som Xaro i A Dance with Dragons sier det, uungåelig?