Tekken 6

Tekken-serien var ikke mitt første møte med fighting-sjangeren. Den æren skal Street Fighter på Super Nintendo ha. Men Tekken ble etterhvert den serien som fascinerte meg mest innenfor sjangeren. Tekken 4 og Tekken 5 ble spilt i mange timer hos kompisen min, og både fingre og hender var ofte svært så utmattet etterpå etter all knappetrykkingen. Det var bare noe med hele serien som fenget meg. De forskjellige kampsportene, settingen, den eneste bruken av technomusikk jeg noensinne har synes var stemningsfull og bra. Tekken fikk virkelig fram kunst-aspektet ved martial arts.

Under påsken i fjor stiftet jeg mitt første bekjentskap med Tekken 6, i en liten arkadehall i Kobe i Japan. Grafikken, karakterutvalget og de alltid like stødige kontrollene vitnet for meg om at neste innslag i The King of Iron Fist Tournament kunne bli en like underholdenden opplevelse som forgjengerne.

Ett år senere kan jeg konkludere følgende: Underholdende er det, men Iron Fist Tournament er nok kanskje ikke lenger The King innenfor fighting-sjangeren.


Bakteppe for slåssing må man jo ha.
Historien i Tekken-spillene har aldri vært særlig viktig for min del. Som regel har den bare fungert som en unnskyldning for å gruse motstanderen. Men den er likevel bedre konstruert enn i flere andre spill i sjangeren. Etter å ha vunnet turneringen i Tekken 5 har Jin Kazama tatt kontrollen over megaselskapet Mishima Zaibatsu. I sitt hovmod erklærer Jin krig mot hele verden. Den eneste fraksjonen som skaper noenlunde motstand for Mishima Zaibatsus hær er et annet megaselskap, G Corporation, ledet av ingen ringere enn Jins far Kazuya Mishima. Jin arrangerer derfor en ny Tekken (Iron Fist)-turnering for å knuse sin far en gang for alle. Samtidig forsøker den unge soldaten Lars Alexandersson (en svenske som snakker japansk), bastardsønn av Heihachi Mishima, å komme nærmere sannheten bak krigen og Jins underliggende motiver. Han allierer seg med cyborgen Alisa Bosconovitch for å sette en stopper for krigen en gang for alle.

Om du ikke er kjent med Tekken-serien fra før, vil historien mest sannsynlig ikke gi noe særlig mening. Her er det fraksjoner, allianser, forræderi og sleksskap som går på kryss og tvers og kan forvirre enhver uerfaren sjel. Heldigvis fungerer historien mest som et bakteppe for spillet, og er ikke nødvendig for å hygge seg med spillet.


So wrong. So very, very wrong...
Historien om Lars Alexandersson fortelles i en egen historiemodus. I historiemodusen løper man gjennom en bane, denger alt som møter en på ens vei, før en slåss mot en boss (en av spillets karakterer) på slutten av banen. Å spille denne modusen er utrolig lite givende, og man skal være bra Tekken-fan for å se gjennom fingrene med den halvgjorte grafikken, det enkle gameplayet og den repetative spillestilen. Historiemodusen er ny for konsollversjonen av spillet, og det kjennes ut som om Namco Bandai ikke har tatt seg bryet med å gjøre dette skikkelig.

Det er flere andre områder hvor Tekken 6 svikter. Grafikken er for eksempel lite revolusjonerende. Det hele ser for det meste ut som en lettere oppgradert versjon av Tekken 5. Grafikken er slettes ikke dårlig, men den gir ingen wow-følelse heller slik konkurrenten Street Fighter IV gjorde med sin karikerte og ekstremt tøffe stil. De nye banene og musikken er heller ikke imponerende. Noen lyspunkt finnes, men de fleste banene er langt unna sjarmen banene i Tekken 4 og Tekken 5 hadde. Noen unntak finnes det, som den skjulte alpebanen med techno-jodling i bakgrunnsmusikken eller Noh Theatre. Likevel kjenner jeg at jeg savner Tekken 5-banene, og håper at gamle baner kan bli mulig å kjøpe over internett ved en senere anledning.

Jo mer man spiller i historiedelen av spillet, jo flere muligheter får man til å utstyre karakterene med valgfrie klær og utstyr. Selv om dette sikkert er moro for noen, mangler funksjonen en sentral del: Muligheten til å lage en egen karakter helt fra grunnen av. Soul Calibur IV gjorde dette på elegang vis, så hvorfor Tekken 6 ikke kan gjøre det samme er et mysterium (ikke minst når begge spille utgis av Namco Bandai).

Det største irritasjonsmomentet for PS3-eiere vil likevel være den enorme lastetiden spillet bruker. Dersom man ikke installerer spillet på konsollen kan man måtte vente halvminuttet før selve kampen tar til. Når dette skjer igjen og igjen kan frustrasjonen fort nå taket. Installasjon av spillet er herved anbefalt.


Lys i den brennende tunnelen.
Heldigvis er det ikke alt som er fælt med Tekken 6, og noen nye elementer fungerer forholdsvis bra. Spillet introduserer seks nye karakterer (om man ser bort fra JACK-6, som er klin lik JACK-5), hvorav de fleste er svært fascinerende. Hva med Bob, en kampsportekspert som har lagt på seg uhorvelig mange kilo for å kunne beseire store motstandere, og som dermed er svær og kjapp? Eller hva med Zafina, den grasiøse kvinnen fra Midt-Østen som baserer sin kampstil på hennes yrke, magedans? Eller hva med Alisa, en cyborg som kan slå deg med sitt eksplosive hode eller bytte ut armene sine med motorsager?

To andre nye elementer i Tekken 6 er ødeleggbare baner og Rage System. Flere av banene i Tekken 6 er åpne for å bli ødelagt i kampens hete. Konseptet er blåkopi av Dead or Alive, men det fungerer bra. Rage System gir karakterer med lite gjenværende helse ekstra krefter, og kan faktisk snu en kamp ganske så uventet. Særlig spennende blir det dersom begge karakterene når Rage-nivå.

Jeg nevnte innledningsvis at Tekken har hatt en tendens til å fokusere på arts i martial arts. Tekken 6 gjør dette i mye større grad enn noen av sine forgjengere. Kommer man inn i kampsystemet kan kampene i Tekken 6 bli aldeles så grasiøse og nydelige å se på. Det er kunst, rett og slett.

Men det viktigste spørsmålet er: Er Tekken 6 moro å spille i lystig lag? Her er svaret så absolutt ja. Tekken 6 har fremdeles beholdt det kjente gameplayet, og veteraner vil snart fremkalle minner om gamle komboer. Nybegynnere vil likevel kunne kjapt lære de elementære knepene, og man skal ikke bli overrasket om en nybegynner snart vinner over de mer drevne spillerne. Har du ingen venner i nærheten for øyeblikket kan du dessuten spille over nett, en funksjon som ønskes velkommen. Det slår likevel ikke det å sitte en gjeng i sofaen og bryte ut i seiersrop idet motstanderen ligger i bakken. Den klassiske gleden er fremdeles til stede i Tekken 6, og gjør at spillet kan leve lenge.

Tekken 6 er så absolutt underholdende, slik Tekken-serien alltid har vært. Men det er tvilsomt om Tekken lenger kan kalle seg kongen av fighting-sjangeren. Til det er konkurransen fra Soul Calibur IV og Street Fighter IV altfor sterk.