Med to oppgaver på 3.000 ord som skal skrives, i tillegg til det vanlige skolearbeidet og det som skal leses av pensum, blir det ikke mye overskudd til blogging. Film, derimot, kan det være veldig deilig å koble av med. Og dagens film er virkelig en film som er verdt litt omtale.
Up er Disney og Pixars nyeste filmprosjekt. Pixar burde de fleste kjenne som skaperne bak kvalitetsfilmer som Wall-E, Toy Story, Finding Nemo etc. Jeg pleier å gå så langt som å si at "Uten Pixar hadde Disney vært uten den magien vi pleide å forbinde med dem da vi var små." Vi snakker med andre ord filmkunst av ypperste klasse, med glede for liten og stor. Up er den siste filmen i rekka, og er langt ifra noe dårlig tilskudd.
Up følger historien til Carl Fredricsen. Som barn var Carls største drøm å bli en oppdagelsesreisende i likhet med sin barndomshelt Charles Muntz. Barndomsdrømmen førte til at Carl som barn traff på Ellie, et annet barn med samme drøm og ambisjon. Etter et langt liv og et lykkelig ekteskap sitter Carl igjen alene i huset sitt, alene og uten å ha realisert drømmen sin om å reise til det mystiske Paradise Falls i Sør-Amerika. Men når huset hans skal rives gjør Carl endelig virkelighet av drømmen, og flyr avgårde med hele huset (ved hjelp av heliumsballonger). Så var det bare den lille speidergutten som blir hengende på slep, da...
Med vakker pianomusikk og godt utvalg av musikk, en sjarmerende animasjonsstil, morsomme karakterer og situasjoner samt en eventyrlysten historie er Up en film som trolig vil treffe de fleste aldersgrupper. Pixar er trolig det studioet i verden som best treffer kategorien "familiefilm" i dag, og Up er ikke noe unntak. Hvorvidt familien vil se filmen på norsk eller engelsk er en annen sak, men er det mulig er selvsagt den originale versjonen å foretrekke.
10 kommentarer:
Det er ikke selvsagt at den originale er å foretrekke – den norske oversettelsen og stemmene har fått veldig god kritikk.
Jeg antar at du har sett begge versjonene (norsk og engelsk) siden du anbefaler en fremfor den andre?
Eller er det en anbefaling basert på statistikk?
At jeg anbefaler den originale versjonen er noe jeg gjør ut ifra erfaring, statistikk og personlig preferanse, ikke fordi jeg har sett begge versjonene. Og det å se en film på originalspråket er noe jeg uansett vil anbefale å gjøre.
Hvorfor vil jeg det? Noen vil argumentere for at oversettelsen kan være god (som f.eks. Istid-fantastene) og at det øker forståelsen. Dette er i og for seg gode argumenter, men ikke gode nok. For uansett hvor god en oversettelse er, så er ikke filmen i utgangspunktet lagt for det oversatte språket. En annen ting er at i originalspråket vil det ligge nyanser i ordspill, tonefall, stemmebruk, ordvalg etc som forsvinner ved oversettelse.
Jeg vil sammenligne det med bibeloversettelse. Bibellesere verden over vil takke for at de kan lese Bibelen på sitt språk, og ikke behøver å gå via gresk, hebraisk eller latin for å gjøre det. Samtidig ser vi gjennom oversettelsesarbeidet at originale metaforer, kulturelle henspillinger og betydninger går tapt eller må omformes.
Noen sammenligner oversettelse med å se en fotballkamp, hvor man ser kampen på en svart-hvittskjerm (oversatt) eller fargeskjerm. Man får med seg kampen uansett, men ut ifra vår virkelighetsoppfatning vil vi likevel si at fargeskjermen avspeiler kampen på en bedre måte enn svart-hvittskjermen.
Så: Foretrekker du Istid på engelsk eller norsk?
Istid er som alle andre filmer: Laget på et originalspråk, og bør sees deretter. Dette til tross for at filmen er helt greit oversatt.
Hva med å se den i 3D i forhold til 2D? Her i Bergen går den kun i orginalversjon (som alltid er å foretrekke så fremt man noen lunde forstår/får no ut av det - sett ut i fra et litteraturvitenskapelig perspektiv) som 3D, som gir en så-som-så opplevelse.
Jeg så filmen i "vanlig" versjon, altså ikke-3D. Grunnen til det er at jeg fra tidligere av har relativt dårlig erfaring med 3D-filmer. Synet mitt er, som du kanskje har fått med deg, ikke helt optimalt, og for sånne som meg er 3D-filmer noe man fort kan få vondt i hodet/bli kvalm av.
Nå skal det sies at jeg ennå ikke har prøvd noen av disse nye 3D-filmene som har herjet i år. Jeg vet derfor ikke om 3D-opplegget har endret seg siden årtiende-skiftet, men jeg er egentlig ikke så veldig interessert i å finne ut av det heller.
Nå har vi sett den så: Bra 3D, ikke noen sånne gjøre-så-mye-ut-av-det-som-mulig 3d-effekter. Men man tenker ærlig talt ikke over at det er 3d 5 min uti filmen. Så forskjellen er nok ikke så stor - men dog verdt å se (bedre enn feks. på vilvite)
Historien var bra, typisk Pixar. Animasjonen og sansen for detaljer er, som alltid, fantastisk. Humoren god. Karakterene koselige og runde nok. Måten hundene snakket på var rett og slett genial (de fleste er vel litt lei av den "vanlige" snakkemåten), selv om den sikkert har blitt brukt før. Og forfilmen var akkurat som en pixar-forfilm skal være. Jeg likte den altså.
En god oppsummering, Jorid:-)
Jorid: Hva mener du med typisk Pixar-historie?
Legg inn en kommentar