Terminator Salvation

Noen filmer er bare blitt legendariske opp gjennom årene, enten man liker det eller ikke. Terminator er et eksempel på en slik film, især toeren som kom i 1991 - og som fremdeles må regnes som en tøff actionfilm. Hva skjer når et pengesugent Hollywood tar opp igjen gamle storheter og forsøker å gjenoppreise dem til fordums storhet? Det kan bli et noe blandet resultat. Den siste Indiana Jones-filmen var moro, men her hadde man samlet det meste av originalbesetningen fra de gamle filmene. I Terminator Salvation er serien derimot i friske hender. Resultatet blir så-som-så.

Terminator-historien begynner etterhvert å bli komplisert. I all hovedsak kan den oppsummeres slik: Det militære nettverket Skynet ble på et tidspunkt selvbevisst, og utløste en atomkrig idet det så på menneskene som en trussel. De overlevende kalte atomkrigen Jugdement Day, men skulle våkne til et langt fra fredelig scenario. Nå stod maskinene klar til å utrydde de overlevende, deriblant de fryktede terminators. Mennesket blir ledet av motstandshelten John Connor, og i et forsøk på å utrydde motstandsbevegelsen før den i det hele tatt begynner sender Skynet terminators tilbake i tid for å drepe John Connor før han blir en motstandsmann. Dette er bakteppet for Terminator-serien slik vi kjenner den fra de første filmene.


Terminator Salvation finner i sted i 2018, hvor motstandskampen er i full gang og John Connor er travelt opptatt med å knerte maskiner, beskytte mennesker og vinne andre menneskers tillit. Samtidig jobber han hardt for å lokalisere Kyle Reese, mannen John skal sende tilbake i tid for å bli hans far slik at han selv kan bli født (og dermed aktivere en av filmhistoriens mest kjente time loops). Samtidig følger vi historien til Marcus, en straffange som angivelig døde i 2003, men som våkner opp igjen i 2018 og ikke helt vet hvor han skal gjøre av seg. Historier veves sammen i enkel stil, og etterhvert er John og Marcus enige i sitt mål om å komme seg til Skynets base i gamle San Francisco.

Filmen mister seg ett sted i forsøket på å spille på gammel heder. Selvsagt må
Terminator Salvation bygge på de gamle filmene, det er bare naturlig. Men har man sett Terminator 2 har man indirekte sett
Terminator Salvation, for gjentakelsene er mange. Såpass mange at det glir fra nostalgifølelse til ren plagiering og uoriginalitet. I begynnelsen er det litt moro. Mot slutten blir man bare lei fordi regissøren ikke kan skape sin egen stil. Ja, ikke bare kopierer Terminator Salvation altfor mye fra de tidligere filmene, men også andre filmer som Matrix får lide av plagieringen. Det er ikke James Cameron (geniet bak de to første filmene) som regisserer Terminator Salvation, og da bør man heller ikke prøve å late som. Jeg skulle ønsker regissør McG heller hadde prøvd å skape sin egen stil fremfor å mekanisk kopiere store fordums mestre.


For all del, det er noe moro action i filmen, selv uten Arnold. Det har tv-serien The Sarah Connor Chronicles til dels vist oss før. Effektene er relativt gode de også, om enn ikke like revolusjonerende som de var i 1991 (seriøst, effektene i T2 er utrolig gode i forhold til sin samtid). Men med stive skuespillerprestasjoner, lite originalitet og plattere historie enn nødvendig får ikke Terminator Salvation ståkarakter.

Selv om Terminator-temaet fremdeles er slående.