Jade Empire: Special Edition.

I dag kunne et langvarig ønske gå i oppfyllelse. Endelig kunne jeg plassere Chrono Trigger i spillhylla. Da jeg har forstått det slik at forskjellene rent spillmessig er minimale, vil nok en anmeldelse komme i nærmeste fremtid. Men det er viktig å ta tingene i sin riktige rekkefølge. Altså bør jeg skrive noen ord om Jade Empire først.

Jade Empire ble opprinnelig gitt ut i 2005 og er produsert av Bioware, samme selskapet som har gitt oss drømmespillet Star Wars: Knights of the Old Republic (KOTOR) og fjorårets sci-fi-tittel Mass Effect. Men Jade Empire er ikke sci-fi slik som mange andre Bioware-spill, men mer en slags østeninspirert fantasyfortelling. Rollespill er det likevel, et action-preget et sådan.

Handlingsmessig befinner vi oss i det store Østens rike Jade Empire, styrt av et guddommelig keiserdynasti (parallellene til opptil flere østlige riker i vår egen historie er lette å se, særlig om man har noe innsikt i daoisme/taoisme og konfusianisme). Du spiller stjerneeleven ved en kampsportskole; en foreldreløs som har levd alle sine tjue år på denne skolen og perfeksjonert kampsportens kunst sammen med din barndomsvenninne Dawn Star. Det fredelige landsens liv skal derimot snart bli forstyrret. Den statskontrollerte organisasjonen The Lotus Assasins oppdager at din læremester er Sun Li the Glorious Strategist, en mann antatt død i tjue år og keiserens bror. Sun Li blir overmannet og tatt til fange, landsbyen brent til grunne og du står igjen med to kompanjonger og bestemmer deg for å ta opp jakten på The Lotus Assasins for å redde din mester og hevne landsbyen. Du finner også nokså snart ut at keiserens høyre hånd, den enigmatiske Death's Hand, leder The Lotus Assasins og har mest sannsynlig større makt enn det hans posisjon skulle tilsi. Ditt tokt blir snart fokusert på å avsløre Death's Hands planer, styrte The Lotus Assasins og frigi imperiet fra Death's Hands tyranni.

De som har tidligere erfaringer med Bioware, vet godt at historien i spillene deres fort kan vende seg i uante retninger. KOTOR står fremdeles for meg som spillhistoriens kanskje beste eksempel på plot twist. Jade Empire er ikke noe unntak. Historien utfolder seg gradvis etterhvert som man spiller, og tar uante(?) retninger. Men fordi jeg ikke er en som vil ødelegge spillopplevelsen til folk, lar jeg det være med det.

I KOTOR kan man ta valg som vil lede deg nærmere The Light Side eller The Dark Side og the Force, eller god/ond om du vil. Jade Empire har et lignende system, hvor "gode" valg leder deg nærmere The Path of the Open Palm, mens "onde" valg leder deg nærmere The Path of the Closed Fist. Jeg setter "gode" og "onde" i hermetegn, for vi lærer i begynnelsena v spillet at det moralske skillet er av og til ganske tynt. Lar du være å drepe en fiende, vet man jo ikke hva han kan finne på senere. Men tendensen i spillet er klinkende klar: Velger du å meie ned alle som står i din vei og oppfører deg som en skikkelig drittsekk, tar det ikke lang tid før du er mester av The Path of the Closed Fist. Den flytende moralen føles nokså "svada-isk," og fungerer derfor ikke like bra som den gjorde i KOTOR.

Gameplayet er mer actionbasert enn i KOTOR, hvilket gjør kampene mer dynamiske, krevende, vanskeligere og mer spennende. I løpet av spillets gang lærer man seg flere kampteknikker, og man kan velge å spesialisere seg på dem man vil. Dette fungerer bra, og er en klar forbedring fra KOTOR, hvor kampene gjerne kan bli litt stive og statiske. Her er unnvikelse, bevegelse, blokkering og angrep noe man må veksle fint imellom for å klare å vinne en kamp.


Romantikk er det også rom for underveis. Som mannlig karakter kan man velge mellom prinsessa av keiserriket eller barndomsvenninna, eller man kan velge å kjøre i feil fil om man vil. Jade Empire trekker ikke dette like langt som Mass Effect har gjort (og som det ble et aldri så lite mediestyr om), men i motsetning til KOTOR får man i det minste se noe denne gangen (uten at det blir noe seksuelt over det). Om man vil kan man jo blåse i hele greia, eller man kan ta en fransk en og kurtisere beggge to på en gang. Valgmuligheter er jo som kjent en viktig bestanddel i Bioware-spill.

Selv om mye positivt kan sies om Jade Empire, er det likevel noe som skurrer. Det kan være noen av de uinteressante sidekarakterene. Det kan være den noe repetative musikken. Det kan være noe med historien som oppleves som uengasjerende. Eller det kan være alt dette. Man føler at Bioware har kopiert veldig mye fra KOTOR og gjort det om fra Star Wars til Østen-setting, men da mister man også mye av sjarmen som KOTOR hadde nettopp fordi det var Star Wars. Det hele hjelper ikke når Death's Hand har svært mye til felles med Darth Vader. Kanskje det er mangel på originalitet som skaper dette helhetsinntrykket. Eller det kan være alle faktorene jeg har nevnt så langt. Jeg har tro på det siste.


Jade Empire gjør mye riktig. God grafikk, interessant setting, (til tider) god humor, god lengde på spillet (ca. 20 timer) og Biowares tilbud av valgmuligheter er noe av dette. Men noe nytt KOTOR er ikke Jade Empire, verken settingsmessig (ikke overraskende) eller i det totale perspektiv (kanskje noe mer overraskende). Spillbart? Ja, men med visse forbehold.