Det er ikke uten grunn at 90-tallet var en storhetstid for
spillentusiaster med forkjærlighet for japanske rollespill. Titler som Final Fantasy VI, Chrono Trigger, Secret of
Mana, Breath of Fire og senere også spill som Final Fantasy VII var alle spill som ikke bare satte standard, men
som også serverte minneverdige opplevelser som den dag i dag sitter
brennemerket i minnet på mang en spiller. De tekniske utfordringene var kanskje
der, men mang en utvikler fant kreative og revolusjonerende løsninger for
hvordan man skulle tenke spilldesign, og ikke minst serverte spillene
historier, stemninger og musikk som mer enn kompenserte for de grafiske og
tekniske begrensningene.
Langt på vei er det denne stemningen og følelsen de ansatte
i Tokyo RPG Factory har forsøkt å gjenskape med sitt debutspill, I am Setsuna. Dette går også frem av
spillets navn. Setsuna er ikke bare navnet på en av spillets hovedpersoner, men
også et japansk ord med flere lag av betydninger: Setsuna (切な) alene kan i utgangspunktet betyr
tristhet eller, noe som også går igjen i adjektivet setsunai (切ない),
som betyr at noe er smertefullt eller gjør vondt langt inni hjerterota. Men
skrevet med andre tegn kan setsuna (刹那) også bety et enkeltøyeblikk i
tiden. Det er noe av denne dobbeltheten som gjenspeiles i spillets stemning og
historie, og også i spillets japanske tittel, Ikenie to Yuki no Setsuna (いけにえと雪のセツナ, som betyr «Setsuna of
sacrifice and snow» - merk at ordet setsuna i tittelen skrevet med bokstavtegn
og ikke ideogram, hvilket ivaretar setsuna-begrepets flerfoldige betydninger).
Nok
språkstudier for i dag. Jeg nevnte at Tokyo RPG Factory har gjort sitt
for å lage et spill som langt på vei gir den samme følelsen som 90-tallets
rollespill. Langt på vei må man sies at de har lykkes, men først og fremst
skyldes nok dette at de har videreført (og til tider nesten blåkopiert) flere
av spillmekanikkene som preget spill fra den tiden.
I en verden med konstant vinter og snøkledde skoger og fjell
møter vi Endir, en leiesoldater fra en klan med beryktede, maskekledde
leiesoldater. Endirs verden er ikke bare preget av snø, men også av et dystert
verdensbilde: Monstre hjemsøker verden, men disse holdes i sjakk ved at man
hvert tiende år sender en ung kvinne til The Last Lands som en offergave.
Hvordan offergaven holder monstrene i sjakk vites ikke, men det er udiskutabelt
at ritualet er avgjørende for verdens opprettholdelse. Det er i denne
konteksten Endir får et noe unikt oppdrag av en mystisk arbeidsgiver: Hans jobb
består i å finne det nyeste offeret, Setsuna, og ta livet av henne.
Endirs oppdrag medfører kort fortalt at han slår følge på
Setsunas pilgrimsferd til The Last Lands, og det er denne reisen som utgjør
spillets gang. Det er langt på vei et spill som henter historieelementer fra de
fleste rollespill av lignende kaliber, hvor en reise fra A til B for å oppfylle
et overordnet oppdrag står i sentrum. Assosiasjoner til spill som Final Fantasy X og en rekke
fantasyromaner dukker fort opp, men i praksis gjør dette ingenting. For selv om
Endir er en kjedelig hovedrollefigur i sin rolle som taus leiesoldat som helst
svarer deg med enstavelsesord, er pilegrimsferden i I am Setsuna av en kontemplativ og melankolsk art. Dessuten får
Endir og Setsuna følge av flere følgesvenner, og det totale persongalleriet i
spillet kommer sterkt ut av det hele. Noe små klisjeer til tross føles
rollefigurene ekte, varme og troverdige, uten de store flosklene og frillene en
har blitt så vant til i spill av samme sjanger de siste årene.
Og det er nettopp dette som er spillets største styrke: Det
kvitter seg med alt det unødvendige kjaset og maset fra lignende spill fra
utgiver Square Enix, og leverer en enkel men bunnsolid opplevelse med ett mål
for øye: At du som spiller skal sitte igjen med et klassisk rollespill med en
melankolsk stemning. Borte er masete filmsekvenser, enorme mengder tall,
nettverkstilkobling og nedlastbare episoder du kan kjøpe i ettertid til
blodpris. Borte er overkompliserte historier med en overdrevet innviklet
kosmologi som selv oss teologer kan finne problematisk å henge med på i
lengden. Borte er barmfagre kampmøyer, hyperaktive tenåringer og fanservice.
I stedet blir vi servert en pilegrimsferd til ettertanke i naturskjønne
omgivelser akkompagnert av beroligende pianomusikk. I am Setsuna skiller seg ut i mengden på mange plan, og det er også
spillets største styrke.
Underveis møter pilgrimmene på monstre av alle størrelser,
hvilket betyr at spillet serverer en del kamp. Kampsystemet er det området hvor
90-tallsinspirasjonen kommer aller mest frem, og på mange plan føles
kampsystemet som en eksakt kopi av det man finner i Chrono Trigger. Monstrene går ute i det fri, og velger man å kjempe
mot dem går man i en kampmodus hvor hver aktør har en tidsmåler som sakte men
sikkert fylles opp i løpet av kampens hete – også kjent som Active Time Battle
eller ATB på fagspråket. Når dine rollefigurers tidsmåler er fylt opp kan de
angripe, enten alene eller sammen med andre (dersom flere tidsmålere er fylt
opp samtidig) i form av kraftige komboer. Enkelte komboer, som X Strike, har
til og med samme navn og animasjon som i Chrono
Trigger.
I det store og hele aksepterer man likhetene fordi de
fungerer. Det som I am Setsuna
spiller inn av nyheter er det som kalles Momentum. En egen måler for dette
fylles opp underveis i kampens hete, og trykker man en bestemt knapp idet ens
figur angriper vil man forsterke angrepet. Enkelte ganger vil Momentum også
iverksette en ekstra bonus som varer maks et halvt minutt, noe som i visse
situasjoner kan komme ekstra hendig. Det er som sagt en helhet som fungerer til
tross for likhetene, men i lengden savner man likevel litt større variasjon.
Hvilke angrep, komboer, magier og lignende man har
tilgjengelig bestemmes av spritnite, som er spillets begrep for magiske
steiner. Spritnite samles og kjøpes gjennom spillets gang. Det er ikke et
overdrevet komplisert system, men det er likevel hakket mer innviklet enn det
burde ha vært, og flyter ikke like godt som enkelte andre system fra tidsepoken
spillet henter sin inspirasjon ifra. Helhetlig sett fungerer det likevel.
Spillet er heldigvis ikke bare en kopi av gamle fakter, for
det har også sitt individuelle særpreg. Først og fremst kommer dette til syne
på det audiovisuelle plan. Det snøkledde landskapet med noen høstfargede trær
her og der kan ikke beskrives som noe annet enn nydelig, selv om man etter over
tjue timer kanskje kan føle det noe monotont (for ikke å si monokromt). Det
hele har et enkel ovenfra-og-ned-perspektiv, men er likevel så levende og fullt
av detaljer at det skal noe til å mislike det. På det musikalske plan må også
spillets lydspor nevnes, som er enda mer særpreget enn grafikken. Musikken
består nesten helt og holdent av bare pianomusikk (noe ganger krydret med litt
ekstra bakgrunnsrytmer), som i sin helhet er komponert og fremført av den
tjuetre år gamle Tomoki Miyoshi (mannen debuterte som spillkomponist som
16-åring med Soul Calibur V). Med
varierte og detaljerte toner er dette en lydspor som fortjener din
oppmerksomhet, enten det er snakk om melankolske A Poignant Reminder, rytmiske
Rare eller det heftige superboss-temaet Hidden Danger. Jeg håper virkelig å
høre mer fra denne mannen senere.
Får vi derimot høre noe mer fra Tokyo RPG Factory i
fremtiden? Tvilsomt, for I am Setsuna
har til tross for gode tilbakemeldinger gått med solid underskudd. Det er synd,
for i en tid med svulstige JRPG-er som ikke nødvendigvis driver sjangeren
fremover er det prisverdig av Square Enix å finansiere et spill som dette
gjennom et lite, nytt studio. I am
Setsuna kan for meg bli stående som et av årets mest overraskende spill, og
mest sannsynlig det vakreste. Enten man lengter tilbake til rollespill av den
gamle sorten eller ønsker å spille noe Chrono
Trigger-lignende uten å måtte streve med retro-grafikk, er I am Setsuna noe for deg. Alternativt
kan dette være noe å sjekke ut om du bare vil ha et vakkert, avslappende og
følelsesladd spill.
Score: 8/10
I am Setsuna er tilgjengelig på PS4 (testet) og PC i vesten, samt PS Vita i Japan. Den vestlige versjonen av spillet er kun tilgjengelig digitalt.
I am Setsuna er tilgjengelig på PS4 (testet) og PC i vesten, samt PS Vita i Japan. Den vestlige versjonen av spillet er kun tilgjengelig digitalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar