This War of Mine

Krig er fæle greier. Det skjønner vi alle sammen. En behøver ikke se mange reportasjene fra krigssoner, lese historiske skildringer om fordums brutalitet eller høre beretninger fra flykninger før du skjønner at dette er noe du ikke unner din verste fiende. Samtidig er krig en kilde til mang en engasjerende historie. De absolutte ekstremiteter gir også grobunn for noen av de mest gripende skildringene og de dypeste personlige fortellingene. Derfor har også fiksjonen lenge beskjeftiget seg med krig.

Spillindustrien er intet unntak i denne forstand. Det finnes mange spill som plasserer deg på slagmarken. Noen spill gir deg rollen som general og taktiker, mens andre plasserer deg i rollen som soldat. Noen skildrer krigen fra sitt verst tenkelige perspektiv. Andre igjen svartmaler det ikke fullt så mye, men får fortsatt frem et poeng. Og noen igjen plasserer deg på slagmarken i rollen som en uslåelig supersoldat.

Få spill plasserer deg imidlertid i rollen som et offer for krigen som ikke får noen mulighet til å kjempe tilbake, men der kampen ganske enkelt går ut på å overleve herligheten. Og det er her This War of Mine kommer inn.

Utviklingshistorien for This War of Mine er nesten mer interessant enn spillet selv. Her har utviklerne i 11 Bit Studios lest gjennom tusenvis av sider med skildringer fra krigsoverlevende de siste 100 årene, og snakket med noen av de overlevende fra beleiringen av Sarajevo i 1992-1996 (den lengste i moderne krigshistorie). Formålet med det som må ha vært et særdeles nedbrytende og deprimerende grunnarbeid var ganske enkelt å lage et spill som skildrer krigens brutalitet fra dem som merker den mest: De sivile og uskyldige ofrene.

Vi kastes inn i en navnløs by som har blitt rammet av krig og beleiringer. Bombardement og snikskyttere gjør det farlig for de overlevende å ferdes ute på dagtid, så de beveger seg kun ut om natten i jakten på det de trenger for å overleve: mat, vann, medisiner og materialer. Vi følger en liten gruppe med overlevende som kjemper en slik desperat kamp for å overleve. Etter hvert som spillet går fremover får vi også høre mer om bakgrunnshistoriene deres, og det er ganske ordinære liv og skjebner som har blitt kastet inn i denne elendige situasjonen.

Til å begynne med er temperaturene heldigvis høye, så ruinene man har bosatt seg i blir heldigvis ikke for kalde. Men med tiden må man foreta flere grep for å holde varmen. Hull må tettes, rom isoleres og ovner bygges, og til alt dette trenger man materialer. Å skaffe materialer er imidlertid vanskelig når man konstant går rundt og er sulten, trett, syk eller overveldet av sorg. Statusen til de forskjellige beboerne endrer seg etter forholdene, og med den svært knappe tilgangen på ressurser er det en vanskelig kamp for å overleve.

På nattestid åpner det seg for muligheten til å snike seg bort til en bygning i nærheten og lete etter nødvendige ressurser. Man må imidlertid veie på risikoen. Noen steder er øde, noen er kun bebodd av stakkars sivile som ikke er i stand til å forsvare seg, og noen steder er allerede okkupert av andre mennesker som på ingen måter er interesserte i å dele ressurser med en inntrenger. Man må hele tiden veie hvor vidt belønningen er verdt risikoen. Har man varer man kan bytte bort eller våpen man kan vifte med vil det selvfølgelig telle i din favør, men det er ingen garanti for at du vil komme levende tilbake fra nattens tokt.

Spillet lagrer seg automatisk for hver dag du gjennomfører, men har tilnærmet ingen muligheter til å la deg lagre selv og laste opp nye filer når du gjør noe galt. Dette er selvfølgelig med på å understreke krigens brutalitet og realisme for deg som spiller, men representerer også et av spillets store ankepunkter.

For etter hvert som man spiller This War of Mine, blir man noe lei av den gjentakende tonen, den utilgivelige brutaliteten og den konstante mangelen på ressurser. Dette er som sagt intensjonelt og sørger for å bygge opp under innlevelsen, men som spiller kan man ikke annet enn å føle at det hele blir litt lite givende i lengden. En mister etter hvert iveren, gløden og i det hele tatt engasjementet som trengs for å holde det gående i lengden, og for en spiller som gjerne vil gjennomføre det han begynner på er det ikke akkurat motiverende.

This War of Mine er definitivt et viktig spill som fortjener å nevnes i diskusjoner hvor spillmediets potensial diskuteres, og det er absolutt verdt en titt for den som har mage for den slags opplevelser. For min del kommer en likevel ikke unna at spillet føles nok bedre som konsept enn som et faktisk spill, til tross for dyp tematikk, eksepsjonelt forarbeid og en unik stilart.

Score: 7/10