Metal Gear Solid V: Ground Zeroes

Under Japanturen min i april ble jeg omsider en eier av en Playstation 4. Når sant skal sies var det ikke den helt store følelsen som skylte inn over meg etter innkjøpet. Mye av årsaken til dette har å gjøre med at jeg ikke helt ser på PS4 som det store kvantespranget det burde være, og store deler av PS4-behovet mitt blir nå dekket av at jeg har en temmelig ordentlig PC å spille på. At det ble et innkjøp skyldtes i hovedsak den latterlig billige prisen (omtrent halvparten av norsk pris) og tilgjengelighet (fikk du tak i en PS4 i Norge i mars/april var du heldig).

Det sies at det er software som selger hardware, og i spillterminologi betyr det at det er spillene som selger konsollene. At jeg har kjøpt en PS4, har selvfølgelig å gjøre med at det med årene vil komme spill som ikke er tilgjengelige til PC. Det første spillet som virkelig har fanget min oppmerksomhet i så måte er Metal Gear Solid V: Ground Zeroes.

Les også: 
Metal Gear Solid: The Twin Snakes, 
Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty, 
Metal Gear Solid 3: Snake Eater, 
Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots, 
Metal Gear Solid: Peace Walker og 
Metal Gear Rising: Revengeance

Spill? Demo?
Metal Gear Solid-serien er i min bok selve kongen av snikespill (med unntak av Deus Ex), og seriens helter Solid Snake og Naked Snake har siden 1998 (eller 1987, dersom man teller med de to Metal Gear-spillene) vist en hel snikespillverden hvor skapet skal stå. Når seriens skaper Hideo Kojima nå tar oss med til en militærbase på Cuba (Guantanamo?) anno 1975 for å berge allierte fanger, er det altså et nytt eventyr med Naked Snake, aka. Big Boss, vi får stifte bekjentskap med denne gangen.

Det vil si, ikke hele eventyret. Metal Gear Solid V: Ground Zeroes er nemlig ikke noe mer enn en introduksjon til det som kommer. Det vi får teste her er intet mindre enn det første oppdraget i spillet. Når snikespillenes konge nå tar steget inn i den neste konsollgenerasjonen, er det med andre ord bare det første steget vi får følge. Resten må vi vente med, og hvorvidt dette blir senere i år eller ikke gjenstår å se.

Man kan stille noen heftige spørsmålstegn ved hvorfor Konami og serieskaper Kojima foretar et slikt grep, men penger er nok uten tvil et stikkord her. Fansen vil etter alt å dømme kjøpe denne prologen uansett (den har i skrivende stund allerede bikket en million solgte enheter), og å kreve 250-300 kr av fansen for en liten prolog mens de må vente på the real deal hørtes nok litt for fristende ut til at de kunne la være.

Fra utgivernes synsvinkel var det nok et udiskutabelt spørsmål. For spillerne og fansen er det imidlertid grunn til å spørre hva dette skal bety. To timer er altfor lite for det neste leddet i en såpass omfattende serie som Metal Gear Solid, og vi som vet hva serien kan tilby av komplekse historier, intrikate konspirasjonsteorier og lange (noen vil vel si langtekkelige) filmsekvenser forstår umiddelbart at to timer langt på nær er nok til å engang introdusere herligheten. Man får en ørliten forsmak på det som kommer, men faren er at den ørlille forsmaken vil være et glemt kapittel i det hele spillet - Metal Gear Solid V: The Phantom Pain - lanseres en gang i forhåpentligvis nær fremtid.

Joda, man har muligheten for å åpne noen korte treningsoppdrag og sånt på si. Men den slags bonuser er likevel ikke nok til å ta bort følelsen av at man sitter med en tech demo, ikke et spill.

Dynamisk spillmekanikk
De to timene vi får servert er derimot slettes ikke to dårlige timer. Tvert imot er det mange tegn til at Snakes steg inn i neste konsollgenerasjon kan bli ganske så minneverdig. Det er langt mer dynamisk og tilbyr langt flere muligheter enn det vi har sett i Metal Gear Solid-serien tidligere. Fremdeles handler det om å infiltrere fiendens territorium, og fremdeles har man full frihet til å velge den fremgangsmetoden man vil, uten at det gir deg noen bonus verken i den ene eller den andre retningen. Personlig har jeg alltid foretrukket å snike meg usett frem, og i Ground Zeroes har jeg langt større muligheter til dette. Her er det mulig å bruke omgivelsene til sin fordel i langt større grad enn tidligere. Eksempelvis ble jeg svært overrasket da jeg tok tak i en fiende mens jeg sto i skjul på et hjørne, hvorpå Snake tar tak i fienden og slår ham inn i veggen jeg er lent inntil. Et annet eksempel er når jeg får muligheten til å skru av en strømgenerator for så å ta ut vakten som får beskjed om å sjekke hva som er galt. Med ett har jeg en fiende mindre å ta meg av, samtidig som at mørket gir meg langt større fordel. En tredje bonus er muligheten for å snike seg inn i biler og kjøre disse, noe som kommer godt med når man har blitt oppdaget og må foreta en rask flukt.

Snikemulighetene er flere og i det store og det hele forbedret, og det kommer godt med, for fienden oppleves også smartere enn tidligere. De snakker mer sammen, de legger merke til flere detaljer, og de krever at du som spiller er langt mer våken enn tidligere. Dette gjør også snikeopplevelsen langt mer intens og, som en naturlig konsekvens av dette, mer moro.

Shiny
En naturlig konsekvens av at en serie tar steget inn i neste konsollgenerasjon, er at den får en aldri så liten audiovisuell ansiktsløfting. Som min første "hele" spillopplevelse til PS4 er det naturlig å legge merke til hvilke endringer vi er vitne til. Metal Gear Solid-serien har alltid vært grafisk vakre, men har samtidig hatt en "gritty" look over seg. Med Ground Zeroes får serien et langt mer polert utseende. Vi snakker blanke overflater, vannrefleksjoner i metall og teltduker, og gjenskinn og lens flare som kan gi både Killzone og J.J. Abrams-filmer konkurranse. Og det er fint nok det, det skal de ha. Videre imponert er jeg likevel ikke. Det kan selvsagt ha noe med at lens flare er noe av det mest misbrukte grafiske elementet i spill- og filmbransjen for tiden, eller at jeg er for bortskjemt med en god spill-PC.

Samtidig er det unektelig lekkert å se på. Detaljene er råe, overgangene mellom spill- og filmsekvenser er langt mer glidende enn før, og bevegelsene føles langt mer naturtro og fleksible enn før. At den japanske utgaven av spillet dessuten tilbyr japansk tale med engelsk tekst, er en personlig bonus.

Noe godt i vente?
På sett og vis skulle jeg egentlig ønske at Metal Gear Solid V: Ground Zeroes aldri ble utgitt. Den er for kort, den gir oss bare en dråpe av hva vi kan forvente oss, og historiemessig rekker heller aldri spillet (eller demoen, om man skal være ærlig) å komme i gang. Samtidig er det tydelig at vi har noe godt i vente, og spenningen over Metal Gear Solid V: The Phantom Pain er ikke blitt mindre etter å ha testet dette. Snake er etter alt å dømme på vei tilbake, og det i bedre tilstand enn noen gang tidligere. Og med tanke på hvor solid Metal Gear-serien er, skal det godt gjøres.

Score: 6/10