Epic Mickey

Den siste måneden har eksamenslesing tatt mye av tiden, hvilket betyr at tiden til spilling synker (nesten) proposjonalt. I den grad man tar seg tid til spilling blir det som regel noen korte riff i Rock Band 3 eller en liten økt på mitt nye håndholdte prosjekt, det japanske DS-spillet Ni no Kuni. Det betyr likevel ikke at konsollspillingen er helt forkastet. I september var det en japansk utgave av spillet Catherine som stod på agendaen (anmeldelsen kommer en eller annen gang), og ikke minst har det vært tid for å børste støv av Wii-maskinen for noen runder Mario Kart over nett og noen økter med Disney på privaten.

For å finne ut om en person bare er en Disney-entusiast eller om vedkommende er en hardbarket og belært fan, kan man stille vedkommende følgende spørsmål: «Vet du hvem Oswald the Lucky Rabbit er?» Kan du svare ja på spørsmålet, er du i samme bås som Deus Ex-skaper Warren Spector, som tydeligvis har en forkjærlighet for det gode, gamle Disney-materialet. Dersom du ikke vet hvem Oswald er, er det bare å ta en runde med et av fjorårets mest unike spill, Epic Mickey.

Mikke leker seg i Yen Sids laboratorium.

Fra Disneyland til Ødeland
I Epic Mickey er det, som navnet tilsier, Mikke Mus som er hovedpersonen. Det er derimot ikke den romantiserte og ordentlige Mikke som vi kjenner fra Disney Channel, Disneyland eller de italienske Donald Pocket-historiene vi møter. Her snakker vi om den klassiske, originale tolkningen av Mikke fra den gang han var en noe uberegnelig og skøyeraktig liten rakker. På ett eller annet tidspunkt før Mikke ble berømt oppdaget han at speilet på soverommet hans var en magisk portal til verkstedet til trollmannen Yen Sid (prøv å les navnet baklengs, forresten). Trollmannen var travelt opptatt med å lage et magisk rike hvor glemte Disneyfilm-figurer kunne leve tilværelsen sin i glede og harmoni, og for å skape dette riket brukte han magisk maling og tynner. Dessverre glemte trollmannen å forsegle malerutstyret da han gikk til sengs, og den nesevise Mikke kom i sin lek med malerutstyret i skade for å søle krukka med tynner over det magiske riket. I panikk flykter Mikke tilbake til soverommet, årene går og fadesen blir glemt. Det vil si, helt til en natt (18.november, som jo er Mikkes fødselsdag) hvor portalen igjen åpnes, og et stort monster kalt Kladden (som er en nytolkning av Spøkelseskladden) trekker med seg Mikke inn i det magiske riket, nå kjent som Ødelandet. For å komme seg hjem igjen må derfor Mikke legge ut på en reise gjennom det mørke og dystre Ødelandet (som etter Tynnerkatastrofen har blitt en forvrengt versjon av Disneyland), hvor han i sitt møte med glemte Disneyfigurer blant annet må knytte bånd med den fremste av dem: Oswald Kanin.

Epic Mickey er på mange måter et plattformspill rettet mot barn, samtidig som det er et mørkt og dystert Mikke Mus-eventyr med klare likhetstrekk til Sega Mega Drive-klassikeren Castle of Illusion Starring Mickey Mouse. Det er også et spill hvor utviklerne (med Warren Spector i spissen) ønsker å vise sin forkjærlighet til gode gamle klassikere som nå er så godt som glemt, særlig i USA. At det er særlig det amerikanske Disney-markedet det tenkes på i spillet kommer tydelig frem ved at karakterer som Klaus og Klara, som er velkjente blant norske Disney-entusiaster, bor i Ødelandet sammen med andre glemte karakterer. Og eventyret i Ødelandet kan fort vise seg å bli et eventyr som inspirerer små og store til senere å grave seg nedover i Disney-arkivet og finne frem noen skjulte perler som har betydd mye for tegnefilmenes utvikling.

By the power of Grayskull!

Ókami møter El Shaddai møter Disney
Fordi Ødelandet er en verden skapt med maling og tynner, spiller nettopp disse ingrediensene en sentral rolle i Epic Mickey. Mikke er nemlig ikke alene i Ødelandet: Sammen med gnomen Gus har han også Yen Sids magiske malerutstyr til disposisjon. Ødelandet er dessuten sterkt preget av Tynnerkatastrofen, og det meste i landet kan dermed både repareres med maling eller ødelegges ytterligere med tynner. Hvilken fremgangsmetode du velger, er helt opp til den enkelte spiller. Og her er kanskje noe av det mest befriende med Epic Mickey: Der andre spill helt tydelig fremstiller dine valg som gode eller onde, står Mikke fritt til å ta sine valg avhengig av situasjonen. Man har selvsagt belønninger som ekskluderer hverandre, men det er ingen moralske kompass som vipper opp eller ned som følger av dine handlinger. Om du vil hjelpe Ødeland-innbyggerne eller gjøre livet ytterligere surt for dem, om du vil gjøre deg til venns med fiendene ved bruk av maling eller tynne dem til døde med tynner...valget er ditt. Malingsmotivet i spillet gjør at også den grafiske stilen er tilpasset deretter, slik at det hele har et malerisk motiv over seg. Det er en ekte tegnefilmstil over mye av Epic Mickey, og spillet kler det så absolutt.

For å reise frem og tilbake i Ødelandet benytter man seg av filmlerret. Når man entrer filmlerretene entrer man en klassisk Disney-(kort)film, som man skal på klassisk plattformspillvis forsere i to dimensjoner. Underveis kan man samle på filmruller, som åpner noen av disse kortfilmene i spillets bonus-seksjon. Og denne overgangen mellom to og tre dimensjoner mestrer Epic Mickey temmelig godt, i motsetning til f.eks. El Shaddai (hvor problemene riktignok var flere enn som så). Det er kanskje først og fremst gjennom de todimensjonale brettene at forkjærligheten for klassiske Disney er tydeligst. I den tredimensjonale Ødeland-verden er det flere deler av landet som skal besøkes, og overalt hvor man drar er det diverse småjobber som må fikses. Det er med andre ord duket for plattformmoro som man kan bruke lang tid på.

På den musikalske fronten gjør James Dooley en god jobb med å skape rett stemning i korrekt situasjon. Sjørøververden høres som snytt ut fra Pirates of the Caribbean, og musikken i de klassiske todimensjonale sekvensene er gjengitt på vakkert vis. Musikken har derimot en tendens til å bli noe repeterende, og i lengden skulle man ønske man fikk servert noe mer variert og minneverdig.

De todimensjonale brettene er direkte inspirert av gamle (kort)filmer.

Kameratrøbbel og imageproblem
Epic Mickey kunne fort blitt et av fjorårets beste spill, særlig med tanke på det unge Wii-publikumet. Dessverre er det flere elementer som hindrer spillet i å oppnå dette. En urkjedelig begynnelse hvor man irriterer seg over småplukk og ikke helt ser sjarmen med spillet er noe som beklageligvis vil frastøte mange spillere. I et spill som kan fullføres på rundt ti-elleve timer har man ikke råd til at spillerne kjeder seg gjennom de to første timene. Noe som øker frustrasjonen i begynnelsen er også kamerabruken, som gjennom hele spillet er med på å skape mer hodebry enn hjelp. Her har spillet rett og slett gått på en ordentlig smell.

Jeg nevnte tidligere at spillet også forsøker å rette seg mot barn, om enn med en litt skummel faktor mikset inn i spillet. Dette kommer ekstra tydelig frem dersom du kjøper spillet i Norge, og man får servert norsk tekst og norsk fortellerstemme i introduksjonen og avslutningen. Resten av spillet er derimot fullt av tekst, noe som krever gode leseferdigheter hos spilleren. Det kan med andre ord virke som at Epic Mickey sliter litt med å bestemme seg for hvem de ønsker at deres publikum skal være. Noen ganger retter de seg helt klart mot det yngre publikum, mens andre ganger blir disse ekskludert til fordel for gamle travere.

Også mellomsekvensene har en malerisk stil.

Wii-eksklusiv Disney-moro
Epic Mickey kunne vært så mye mer. Med en mye mer tydelig profil kunne dette vært en naturlig gave til alle små og store Wii-eiere. Nå fremstår det som en litt mer eksklusiv fremstilling av det klassiske Disney som de eldre og mer inne-i-Disney-spillerne vil like, men som andre igjen kanskje vil mislike. Samtidig er det ingen tvil om at spillet har mye plattform-moro å tilby, og kombinasjonen av Disneyland og Banjo-Kazooie-lignende stemning kan på det beste vise seg å være svært underholdende. Dette er uten tvil en tittel verd å sjekke ut dersom man eier en Wii, og desto større grunn dersom du liker den klassiske versjonen av Mikke Mus.


Score: 7/10