Om forskjeller mellom medier

En av de største og mest gledelige overraskelser på spillmarkedet i 2009 for min del var det taktiske rollespillet Valkyria Chronicles til PS3. Her ledsages spilleren gjennom et alternativt Europa i år 1935, hvor den lille nøytrale og ressursrike nasjonen Gallia (som kan minne om en hybrid mellom Sveits og Nederland) kastes uti en omfattende konflikt med det enorme Imperiet i øst. Spillet var (og er) forfriskende på mange måter. Først og fremst tar Valkyria Chronicles og blåser nytt liv i en sjanger som etter min mening hadde stått på stedet hvil på hjemmekonsollene siden milleniumsskiftet. Kombinasjonen og overgangene mellom oversiktiglige taktiske kart på den ene siden og actionfylte tredjepersonsbevegelser på slagmarken på den andre siden viste seg å være en ypperlig sammensetning. Dernest var det grafiske særpreget slående; Valkyria Chronicles ser ut som en levende animefilm med en ekstra fargeleggingseffekt som gir inntrykk av at spillet er tegnet og fargelagt for hånd. På toppen av det hele serverte SEGA oss en historie i et lettere steampunkinspirert Europa som kunne både engasjere, overraske, røre og spre glede. Selv om oppfølgeren til PSP i fjor hadde noe svakere historie, er det ingen tvil om at Valkyria Chronicles er en spillserie jeg vil se mer av (og forhåpentligvis får se mer av i løpet av året med Valkyria Chronicles III).

Serien har ikke bare begrenset seg til spillenes verden. Man har også fått en manga- og animeserie basert på historien i spillet. Til tross for at utgangspunktet er det samme, er det likevel vesentlige forskjeller mellom de forskjellige versjonene. Dette må man selvsagt regne med, men kan for noen komme som en overraskelse. Spillmediet har utviklet seg kraftig de siste ti årene, og cinematiske spill, eller spill som minner om interaktive filmer, har blitt en sikker vinner hos mange spillere (her skal ikke minst Metal Gear Solid-serien ha mye av æren). Man får ofte opplevelsen av å delta aktiv i en film og filmens progresjon. Samtidig er vi fullstendig klar over at det vi sitter med er et spill og ikke en film eller en TV-serie.

Valkyria Chronicles-spillet kan oppfattes som en interaktiv animeserie. Derfor er det interessant å etterpå sette seg ned med den faktiske animeserien og se på forskjellene (noe jeg har gjort de siste to ukene). At historiemessige endringer har blitt foretatt må man selvsagt regne med – det ser man jo hver gang en bok skal filmatiseres. At man ikke er enig i alle de historiemessige valg man har tatt er en annen sak. Det interessante er derimot å se hvor betraktelig mindre fokus det er på krigsslagene i serien fremfor i spillet, noe som også gjør at serien blir mer ettertenksom og personfokusert enn spillet. Dermed mister også serien noe av det drivet spillet hadde, fordi spillerens aktive deltakelse gjalt først og fremst i de forskjellige slagene historien gikk igjennom. Samtidig ville det vært vanskelig for animeseriens bakmenn å knytte det samme engasjementet til slagene i serien som i spillet. For der spilleren i spillet er direkte tilknyttet slagets utvikling og progresjon, er animeseeren en inaktiv og passiv tilskuer.

Det er tydelig at spill, TV-serier, tegneserier og film fremdeles er vidt forskjellige medier, til tross for at skillet mellom dem ofte blir mer uklare og utviskede. Samtidig er det viktig å ha denne bevisstheten med seg, og huske på at det som fungerte bra innenfor ett medium ikke nødvendigvis fungerer like bra innenfor et annet.