Mass Effect

Da jeg som ung mann for første gang spilte Star Wars: Knights of the Old Republic fra 2003, ble hele mitt syn på vestlige rollespill kullkastet. Her hadde jeg i alle år gått og tenkt at japanske rollespill var det eneste som gjaldt, og plutselig fikk jeg servert et glitrende gjennomført spill satt i den science fiction-settingen som i sin tid fikk meg hektet på sjangeren. Spillmekanikken fungerte utmerket, karakterutvalget var både vakkert og humoristisk, valgene man tok fikk konsekvenser på et moralsk og handlingsmessig nivå og historien inneholdt kanskje spillhistoriens største plot twist (med sterk konkurranse fra Final Fantasy VII). Den dagen var det dessuten et spillstudio som stjal min oppmerksomhet, og som ligger langt fremme på tunga når jeg skal liste opp favorittutviklerne mine: BioWare fra Canada, det lovede land i nord.

BioWare har fra sin spede start på slutten av 90-tallet hatt en jevn og god produksjon av utsøkte spill, og man kan opp gjennom historien spore hvordan selskapet stadig vokser parallelt med oppgaven og lærer underveis. For hvert nye spill introduserer de nye elementer og mekanikker, samtidig som de viderefører det som fungerte så bra i det forrige spillet. Dermed kan man se en stødig progresjon opp gjennom årene: Gjennombruddet med Baldur's Gate, vekstperioden med Neverwinter Nights, kulminasjonen med Star Wars: Knights of the Old Republic og det noe eksperimentelle stadiet med Jade Empire. Med Mass Effect viser BioWare at de har blitt ''voksne'' og disker opp med en kulinarisk science fiction-rett av sjelden kvalitet.


A long time ahead in a galaxy not so far away...
Året er 2183, og menneskeheten har for alvor tatt steget ut i romalderen. Under koloniseringen av Mars noen årtier tidligere gjorde menneskene et funn som skulle endevende all teknologisk utvikling og menneskets egenoppfattelse. Ruinene av en gammel, hyperavansert rase kalt protheans, en rase som forsvant 50.000 år tidligere, gav menneskene adgang til blant annet raskere-enn-lyset-reiseteknologi (faster than light-travel, også kalt FTL innenfor sci-fi). Med dette kunne menneskeheten dra ut i verdensrommet, hvor de snart oppdaget at de langt ifra er alene i Melkeveien: Raser som de æresbevisste turian, de kortlevde men hyperintelligente salarian og de enkjønnede asari med evne til å leve i tusen år står klar til å møte menneskene idet de krysser solsystemets grenser. Menneskenes iboende egenskap til å være skeptiske og redde overfor alt som er nytt resulterte i Den Første Kontaktkrig mellom menneskene og turian-rasen, men etter dette har menneskene gradvis opparbeidet seg politisk spillerom innenfor det intergalaktiske miljøet.

Ved spillets begynnelse glir du inn i rollen som John Shepard, kommandør og soldat i den internasjonale romutforskingsorganisasjonen Human Systems Alliance (Menneskesystemenes allianse). Under et oppdrag for å undersøke et nødsignal fra kolonien Eden Prime går det meste på tverke. Kolonien flommer over av den syntetiske geth-rasen, en rase som ikke har blitt observert de siste 300 årene og som ikke har noe til overs for menneskene. Den turianske Nihlus, et medlem av spesialagentorganisasjonen The Spectres, blir drept av kollega og med-turian Saren. På toppen av det hele kommer Shepard i nærkontakt med en prothean-signalsender, som innprenter en tåkete visjon i hodet på ham. Det blir tydelig for deg at Saren plutselige forræderi og tilbakekomsten av geth på mystisk vis må være koblet sammen med prothean-rasens utryddelse, men hvorfor er uvisst. Dermed blir Shepard utnevnt som den første menneskelige Spectre, og får i oppdrag å stoppe Saren og avsløre planene hans. Heldigvis skal du slippe å gjøre dette alene: Underveis skaffer du deg trofaste følgesvenner av ymse slag, og menneskehetens beste romskip Normandy står til din disposisjon.


Action-RPG in Outer Space
Mange vil se at Mass Effect hovedsaklig omtales som et rollespill og tenke stillestående kamper, nitidige oppgraderinger og gigantiske våpen. Slike fordommer kan de bare legge fra seg øyeblikkelig. Kampsystemet i Mass Effect minner mer om en futuristisk skuddveksling i tredjeperson tatt ut ifra hvilket som helst krigsspill. Til enhver tid kan en gå inn i kampmodus hvor spilleren sikter over Shepards høyre skulder. Et dekkesystem sørger for at man kan ta tilflukt bak esker, vegger og annet materiale som kan gi strategisk støtte under en skuddveksling. Det nye og store sammenlignet med tidligere BioWare-spill er valgfriheten man har i løpet av kampene. Dersom man vil detaljstyre hver av de tre soldatene en har til rådighet (inkludert seg selv) kan man når som helst trykke Space og velge enkeltkommandoer. For de som heller ønsker et godt gammeldags bruhaha er også dette mulig. Et kampsystem som fungerer utmerket uansett hvilken fremgangsmåte man ønsker å benytte seg av er trolig Mass Effects største bidrag til BioWare-spill i fremtiden (bl.a. har PC-versjonen av Dragon Age benyttet seg av et tilsvarende system). RPG-elementet kommer tydelig frem ved at våpen blir stadig bedre, man får bedre utstyr, går opp i ferdighetsnivå og har lange samtaler med folk og fe. Samtalesystemet har fått en genial vri hvor dine responsmuligheter vises ved hjelp av et samtalehjul mens motparten prater, hvor Shepards svar oppsummeres i korte trekk. Diplomatiske svar finner man i det øvre sjiktet av samtalehjulet, mens de røffe og uhøflige svarene finner man i nederste del.

Mye er ellers slik man er vant med det fra tidligere BioWare-spill. Man har valgfrihet i de fleste situasjoner til å være snill eller slem, og utfallet får betydning for hvilken ende av den moralske skala karakteren din ender opp på, samt for deler av historiens utfall. Man har frihet til å velge oppdragene i noenlunde fri rekkefølge og pøse på med sideoppdrag underveis. Man har et knippe med karakterer som minner mistenkelig mye om karakterer du har møtt i andre spill (kanskje ikke så rart; det finnes tross alt egentlig bare fem BioWare-karakterer), hvorav noen av dem er minneverdige og fargerike mens andre er fullstendig uinteressante. Karakterbiten er kanskje en av de svakeste sidene med Mass Effect. Når karakterdynamikken er god, er den meget god, humoristisk og varm. Det er likevel langt imellom de store øyeblikkene karakterene imellom, og ikke minst legger man merke til at mye av den gode BioWare-humoren er fraværende i store deler av spillet (noe fraværet av en karakter tilsvarende HK-47 må ta store deler av ansvaret for). Selv hovedpersonen Shepard må av og til tåle å oppfattes som en noenlunde forutsigbar, fargeløs og uinteressant type. Heldigvis er de negative øyeblikkene betraktelig færre enn de positive, og et glitrende stemmeskuespill fra samtlige karakterer trekker karakterutviklingen kraftig opp.


Alien Stargate Wars Trek Galactica 5?
Småplukk angående karakterene må likevel vike når du virkelig kommer inn i spillet. Blant annet skyldes dette at Mass Effect ser fabelaktig ut. Riktignok skal det maskinkraft til for å kjøre spillet på full guffe uten hakking, men selv på mellomste oppløsning ser spillet unektelig bra ut. Personene er detaljerte, vannet ser forfriskende deilig ut og miljøene på de forskjellige planetene er lekre å se på. Og varierte miljø kan du oppleve mange av, dersom du velger å ta en rekke sideoppdrag. Under de fleste sideoppdragene skal man kjøre rundt i Mako (en kombinasjon av Mars Rover, Hummer og tank) og utforske den ene planeten etter den andre. Her tas du med fra golde Venus-lignende landskap til iskalde planeter som får Hoth til å minne om ei badstu. Lekre planeter og fabelaktig utsikt gjør dette til et like stort eventyr hver gang, til tross for at de fleste sideoppdragene etterhvert blir veldig like av karakter. Kjører man ikke rundt på en planetoverflate skal man gjerne infiltrere en bygning, og de fleste bygningene har tydeligvis hatt samme arkitekt, ettersom planløsningen er kliss lik for hvert oppdrag. Noe mer variasjon i sideoppdragene savnes, men med tanke på hvor ufattelig stort og detaljert Mass Effect er må dette trolig være en naturlig konsekvens.

For mye av det som gjør Mass Effect til en så minneverdig opplevelse er den enorme bredden spillet har satt i en velkomponert science fiction-setting. Her er det romreiser, romvesner av ymse slag, interstellar politikk, skumle rommonstre og mørke romskip...kort sagt, alt det som gjør god science fiction til det sjangeren skal være. De mer uerfarne vil finne det hele både nytt og spennende, mens de av oss som har lang erfaring med sjangeren ser at BioWare har hentet det beste fra mange kilder. Her kan man lukte inspirasjon fra både Star Wars, Star Trek, Alien, Babylon 5, Stargate SG-1 og ikke minst Battlestar Galactica (kommandodekket på Normandy og geth-rasen er som tatt rett ut fra BG). Selv Firefly kan man skimte likhetstrekk med dersom man legger godviljen til. Men misforstå meg rett: All inspirasjonen betyr på ingen måte at nivået i Mass Effect senkes. Det betyr bare at spillet vinner ingen originalitetspris.

Begynnelsen på noe stort
Det er godt mulig leseren kan få inntrykk av at jeg synes Mass Effect er dårlig. Det er det overhode ikke. Mass Effect er et velkomponert science fiction-eventyr som minner meg om hvorfor jeg falt så pladask for sjangeren som jeg gjorde i mine pre-tenår. BioWare viser med Mass Effect at de endelig har blitt voksne, sikre på seg selv og lært å kjenne sine styrker og svakheter. Enten man er ny i sjangeren eller en bevandret traver burde Mass Effect klare å underholde. Så får heller vi gamlekara klare å leve med at opplevelsen ikke er tiårets mest originale. Kanskje trenger man ikke alltid være det heller, så lenge sluttresultatet er glitrende?

Score: 8/10