onsdag, september 10, 2008

Om ptolemeerne og selevkidene.

Har du savnet et teologirelatert innlegg? Har du ekstra interesse for historie? Eller går du bare i M2 og kjedet deg til døde under presentasjonen til Per Olav og meg og fikk ikke med deg en ting? Frykt ikke, her kommer et lite historisk sammendrag fra mellomtestamentlig tid: Her har du bakgrunnen for tempelinnvielsesfesten, også kjent som hannukah.



  • 334 f.Kr.: Alexander den Stores erobringstokt tar til. Slaget ved Tyrus år 332 gjør at det jødiske riket faller under gresk styre. Helleniseringen av middelhavsområdet tar til.
  • 323 f.Kr.: Alexander den Store dør, hans rike blir splittet mellom fire av hans generaler: Ptolemaios (Egypt), Selevkos (Syria/Persia), Kassander (Makedonia) og Lysimakus (Trakia). Judea havner under ptolemeisk styre. Mest kjent av de ptolemeiske herskerne er antakelig Cleopatra VII, også kjent uten noe "referansenummer". Men at Cleopatra var gresk og ikke egyptisk vet da alle vi som har lest vår Donald Duck & Co. opp gjennom årenes løp.
  • Ptolemeerne (blått på kartet) satset på å styrke den staten de allerede hadde, og brukte mest ressurser på å utvikle en stabil statsforfatning. Selevkidene (gult på kartet), på sin side, hadde det geografisk største riket av de fire, og satset således på å stablilsere seg militært og gjerne utnytte den militære styrken til ekspansjon.
  • Ca. 198 f.Kr.: Antiokus III vinner slaget ved Panium. Selevkidene overtar styret i Judea.
  • 175 f.Kr.: Antiokus IV Epifanes blir selevkidenes hersker. Antiokus hadde det som skulle til for å være en ekte diktatorisk hersker: Skruppelløs og eksentrisk.
  • 174-171 f.Kr.: Jason (hebr. Josva) kjøper seg til vervet som yppersteprest. Jason var for økt hellenisering av jødesamfunnet, og fikk bl.a. bygget et gymnasium. Dette ble derimot ikke noen særlig suksess: I et gymnasium trente menn nakne, noe som i seg selv var forkastelig for jødene. I tillegg ble jødene regelrett mobbet av grekerne fordi de var omskåret. Mange jøder gikk endog gjennom en operasjon for å ''reversere'' omskjærelsen (ikke spør hvordan) – en praksis som fremdeles eksisterte i Paulus' tid (1.Kor 7,18: Den som ble kalt som omskåret, skal ikke trekke forhud over. Og den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære).
  • 171 f.Kr.: Menelaus kjøper seg til yppersteprestvervet for en større pengesum enn Jasons. På dette viset ble det klart at vervet som yppersteprest gikk fra å være en arvelig stilling innen levittslekten til å bli en kjøpsstilling. Kort tid etter prøver Jason å røve til seg vervet og makten i Jerusalem med militærmakt, men blir knust av Antiokus IV.
  • Parallellt med striden om yppersteprestvervet i Jerusalem, dro Onias II, sønn av den forrige ypperstepresten Onias I, til Egypt. Her fikk han bygd et i Leontopolis rundt 160 f.Kr. Templet stod til 73 e.Kr, tre år lengre enn det ordinære templet, men hadde problemer med å bli anerkjent blant egyptiske jøder som en ekvivalent til Jerusalemtemplet.
  • 169 f.Kr.: Antiokus IV plyndrer templet i Jerusalem for å fylle på det syriske skattkammeret, som var tomt etter flere års krigføring.
  • 167 f.Kr.: Plyndringen ble derimot ingenting mot de antijødiske tiltak Antiokus IV iverksatte to år senere. Et Zevs-alter settes opp på brennofferstedet i templet, hvor svin ble ofret. Dødsstraff for å omskjære og holde sabbaten. Alt dette var for å få en mer homogen selevkidisk kultur. Men flere jøder motstilte seg dette. En av dem var Mattatias og hans sønner, iblant dem Judas makkabeeren.
  • 164 f.Kr.: Etter lengre opprør mot den syriske okkupasjonsmakten, vinner Judas makkabeeren tilbake templet, og innfører en åttedagers høytid der ofring skjer i samsvar med loven. Dette blir kjent som tempelinnvielsesfesten. Pga tronarvingsstrid som følge av Antiokus IV Epifanes' død samme år, ble selevkidene og jødene enige om en avtale: Religiøst selvstyre mot anerkjennelse av syrisk herredømme.
  • "Epilog", 70 e.Kr.: Romeren Titus inntar Jerusalem for å stanse det pågående jødiske opprøret. Templet blir ødelagt, jødene fordrevet.
Hvem sa at teologi og/eller historie trenger å være kjedelig? Forhåpentligvis burde også 1.Kor 7,18 få en dypere mening for flere etter dette.

Kilder:
  • Lohse, Eduard: The New Testament Enviroment (1975). Nashville, USA: Abingdon.

  • Schüber, Emil: The History of the Jewish people in the age of Jesus Christ, vol I (1973). Edinbough, Storbritannia: T. & T. Clark LTD.

  • Kart: Wikipedia.

7 kommentarer:

larsk sa...

Veldig interessant! Få folk som vet noe om mellomkrigstiden.

Unknown sa...

Jeg er ikke den som er mest interessert i historie (selv om Kolden gjorde sitt for å lysne timene på Danielsen), men dette var faktisk kortfattet nok til at jeg leste alt og interessant nok til at jeg ikke angret i etterkant.

Ingar T. Hauge sa...

Du skal bare være sjeleglad for at du hadde Kolden, han har jo stålpeiling. Vi i 3A var ikke så heldige...

Unknown sa...

Ja, det er det som gjør det så gøy. =) Var ikke den ting han ikke visste... Snakker om lidenskap! Og så lærte han oss at tyske kart uten tvil er de beste. Alle andre kart måtte han stort sett rette på der han stod. =P Det første jeg la merke til med kartet ditt var at det var tysk, så jeg har da lært noe. ^_^

Eirik Brekke Hauge sa...

Kim e det som ikkje har lest donald duck & co da?

Ingar T. Hauge sa...

Altfor mange virker det som, Eirik. Ihvertfall er det nok av dem som ikke husker alt de har lest i Donald på et autistisk vis, slik vi i Haugeklanen har en tendens til å gjøre.

Kjetil Austad Endal sa...

Sitter her og skriver oppgave om makkabeeropprøret, og plutselig spretter dette innlegget opp på trefflisten. Artig. Og ja, dette er utrolig viktig (og dessverre forglemt i luthersk tradisjon, fordi Mr. L absolutt måtte fjerne Makkabeerbøkene fra kanon).

Håper alt er vel :)