På fetter Eiriks ønske skriver jeg noen korte ord om det nyinnkjøpte Wii-spillet Mario Kart Wii. Noe må man jo skrive om.Altså: For den som ikke vet hva Mario Kart-konsepter er i det hele tatt (de er få, men jeg har forstått det sånn at de faktisk finnes der ute), så er Mario Kart et bilspill. Altså starte fra start og komme først i mål. Men der stopper også de fleste likheter med standard bilspill. For Mario og gjengen er hovedkarakterene i dette spillet, og det betyr moro. Og kaos. Veldig mye kaos. Og sære egenskaper. Hvor mange andre bilspill kan du vel kaste bananskall i banen for at folk skal skli, eller skyte skilpaddeskall av forskjellige farger for å skade motstanderen? Det er her moroa begynner.
Mitt første møte med Mario Kart-serien var med det første og innledende spillet i serien, nemlig Super Mario Kart. Jeg har altså fulgt serien ganske lenge, selv om jeg ikke har eid alle titlene. Men jeg har prøvd dem alle, nå som jeg tenker meg om. Det var derfor med stor nostalgifare jeg satte meg ned for å prøve spillet for første gang fredag, deretter idag. Etter noen gangers spill sitter jeg igjen med følgende:
+ Ratt: Wii er som kjent konsollen hvor du veiver med kontrollen for å fekte istedenfor å mose A-knappen sønder og sammen. I Mario Kart Wii har de brukt Wii-funksjonen til å la deg styre bilen med håndkontrollen som om det var et ratt. Faktisk følger det med et plastikkratt når du kjøper spillet, for at følelsen skal bli enda mer autentisk. Og det funker humoristisk bra. Om rattet derimot skremmer deg kan du fremdeles koble til en standard håndkontroll. Men det er jo litt pysete.
+ Nostalgiverdi: 32 baner i spillet, hvorav 16 av dem er klassiske baner fra tidligere Mario Kart-titler. Helt fra Super Mario Kart til Mario Kart DS. Morsomt for alle, selvsagt, men ekstra morsomt for nostalgifriker som meg som har fulgt Nintendo siden barnsben av. Nintendo kan dette med å verdsette sine veteraner.
+ Multiplayer: Multiplayerfunksjonen er kraftig utarbeidet. Nå kan også fire stykker spille Grand Prix (i motsetning til to, som har vært tidligere standard). Det er derfor rom for gode stunder sammen. Mario Kart er faktisk fremdeles best i fellesskap.
+ Motorsykler og biler: Man kan velge mange slags typer biler, ut ifra hvilken vektklasse man velger. Men det kuleste er likevel å kunne velge motorsykler. Hva sier du f.eks. til å kjøre som Yoshi på en Ducati 999-lignende sak? Eller som Luigi i en italiensk landsby på en Vespa? Humorfaktoren øker gjennom dette.
- Singleplayer Mode: Å spille Mario Kart alene er fremdeles litt kjedelig. Her savner jeg litt mer å gjøre enn bare å måtte åpne en masse baner og karakterer. Det har rett og slett blitt gjort før.
- Battle Mode: Battle mode har blitt ganske forandret siden sist. Nå kan man kun spille Battle på lag, altså ikke en type battle royale slik som før. Dette funker ganske dårlig, og er mer forvirrende enn moro.
Alt i alt, et kongespill. Dere som har Wii: Dette kan dere trygt bruke penga på. Om dere har venner, vel å merke:-)
4 kommentarer:
Bra resonomang, ser det virke som om du ikkje har prøvd WiFi delen, den e kjekk å ha når du e aleina å vil spilla mot skikkelige folk, ekje så bra som å spilla mot venner, men eg ska sei deg det at den e kjekkare enn solo!
WiFi har jeg, som du så riktig sier, ikke prøvd ut. Det er nemlig veldig vanskelig å koble opp slike WiFi-enheter her på Fjellhaug når det ikke er en vanlig PC. Så jeg har ikke Wii'en koblet opp på nettverket her. Irriterende.
Da har fetter Eirik fått en rating fra en nintendo-kjenner, og så kan han få en liten rating fra en nintendo-ukjent: MarioKart er veldig gøy. Jeg spiller ikke noe som helst, og eier ikke spill-kontroll-coordination. Rett og slett veldig dårlig. Men jeg koste meg.
Så dette er et spill for gamle, unge, gode og dårlige, og gjerne for lagspill der man bytter på kontrollene. Fun stuff :-).
Mario Kart e ufattelig gøy, og har vært det siden SNES utgaven. Er enig med deg at battle mode ble ødelagt når man må spille på lag. Det var rett og slett forvirrende med så masse som skjedde rundt deg. Ting ble ganske random syns eg. Har ikkje fått prøvd online delen enno, men hører gode ting om den. Ka nytt ville du hatt i singleplayer mode som ikkje allerede e der?
Legg inn en kommentar