Takanobus Japaneventyr, del III

Årets første blogpost. Siste dagen min her i Japan. Og en god stund siden forrige oppdatering. Her kommer tredje og siste del i mine Japanberetninger for denne gang.

En liten notis først: Jeg skrev i slutten av forrige blogpost at jeg ikke kom til å skrive julebrev, eller årsbrev som jeg kaller det. Det punktet snudde jeg på, og har nå skrevet. Så dere som vil ha men som ikke har fått kan gi meg en mailadresse, så får dere tilsendt.

Mandag 31.12: Mye pakking og den slags. Man vet jo aldri når man skal opp i fjellheimen med all den snøen. Vi kom oss omsider av gårde og satte kursen mot Hiruzen Bible Camp, en fire timers biltur på motorveien fra Kobe. Her skulle det være nyttårsleir, og siden ettåringene her ute hadde fått fritak for leirdeltakelsen skulle vi tre Haugene opp og hjelpe til. For min del bestod dette i all hovedsak av oppvask. Året sluttet, og året kom, uten at jeg la helt merke til den store forskjellen. Japanere fyrer ikke opp fyrverkeri på nyttårsaften, dette er i første omgang forbeholdt sommerfestivaler og skjer utelukkende på offentlig basis (med sponsing fra flere bedrifters hold).

Tirsdag 01.01: Hva er det å si om denne dagen, egentlig? Oppvask, mat, brevskriving, litt spilling og litt bilder. En helt rolig dag uten noen begivenheter, med andre ord.

Onsdag 02.01: Fikk faktisk med meg en andakt/gudstjeneste som ble holdt på denne leiren denne dagen, siden det var nok folk på kjøkkenet uansett. Deretter var det duket for en japansk tradisjon: Mochi-laging. Mochi er en slags form for hardbanket ris, og denne risen banker man i en uthulet trestubbe med treklubber. Om dere ikke helt forstod det, så ta en titt på vedlagte video for demonstrasjon.


Vi pakket oss ut og sa takk for oss, før vi vendte oss mot Hiroshima. Her tok vi inn på hotell og sov i futoner på tatamigulv (futon = «sammenleggbar seng», tatami = rismatte). På kvelden åt vi på en «flerkulturell» restaurant og spaserte en runde rundt Hiroshimaslottet, hvor folk fremdeles kom innom den årlige nyttårsfestivalen rundt templet inne på slottsplassen.

Torsdag 03.01: En saftig dyr hotellfrokost (1500 yen, det er mye til å være i Japan), før vi reiste til sentrum av byen og atombombemuseet og parkanlegget rundt. Hiroshima er som kjent den første av totalt to byer i verden som ble ødelagt av en atombombe, og et stort område er viet til museum, fredspark, minnesmonumenter og lignende (på bildet ser dere det buede minnesmonumentet, og i bakgrunnen til venstre den kjente atombombedomen). Meget lærerikt å gå i dette museet, og jeg ble særlig imponert over hvor detaljert og nyansert man var i skildringen av krigsforløpet i Asia på 1930- og 1940-tallet. Japan og 2. verdenskrig er som kjent et betent tema, men på museet legger man ikke fingrene imellom for noen av partene, inkludert Japan selv. Det gjorde godt å se.
Mye trasking i Hiroshima by for å finne ei «tradisjonell bule» hvor vi kunne spise, og det fant vi da til slutt. Så var det bare å gi seg i kast på den lange turen tilbake til Kobe.

Fredag 04.01: Sier bare ett ord: Shopping. Nå skulle pengene brukes opp, i hvert fall de pengene som var igjen av budsjettet. Noe av det som ble kjøpt var snop, musikk, gaver og munnspill. Jada, jeg har ett munnspill allerede, men det nye spiller kromatisk og utgjør en stor forskjell fra det gamle C-durmunnspillet.

Lørdag 05.01: Siste dagen. Det hele fortoner seg som to gode uker sett i retroperspektiv. Jeg har nytt oppholdet her ute, særlig med tanke på at det er usikkert når neste tur vil bli arrangert for min egen del. Idag har jeg vært med pappa på Port Island driving range igjen og slått noe-og-hundre slag. Nå har jeg pakket det meste. Ikveld skal vi ned på offentlig bad igjen for et siste japansk bad og måltid. Ikveld satser jeg på unagi (til alle Friends-fans sier jeg bare; u-na-giii!).

I morgen går flyet fra Osaka kl.12.00 japansk tid, og jeg lander på Gardermoen rundtomkring kl.20. Regner med å være tilbake på Fjellhaug i ti-tida. På mandag er det tilbake til hverdagen.