Takanobus Japaneventyr, del II

Her er det nå kveld. På TV sender de årskavalkade. Ikke helt ulikt Norge, med andre ord. Nyhetene her i Japan holder et høyt språknivå og er derfor vanskelig å forstå, og derfor er det gledelig når jeg forstår det meste av denne nyhetskavalkaden.
De siste dagene har stikkordene vært golf, piano, lesing og klær. Detaljene følger:

Torsdag 27.12: Den ene av ettåringene her ute, Håvard, ble med pappa og meg på golftrening ute på Port Island. På en kunstig havneøy i Kobe Bay har de merkelig nok klart å få plass til en driving range (og en stor IKEA som åpner i vår engang). Treninga kunne gått bedre, men et veldig godt anlegg. Deretter var det jordskjelvmuseet som er bygget i forbindelse med Hanshin-skjelvet 17.01.1995. Et veldig sterkt møte med jordskjelvet jeg opplevde som syvåring. En panoramafilm på syv minutter viser rekonstruksjoner av selve skjelvet fra forskjellige steder, og med mye lyd og effekter blir det en virkelighetsnær opplevelse. Men samtidig er det godt å bli minnet på hva en engang kom seg igjennom, og se hvor godt Kobe har tatt seg opp siden den gang.
Etterpå tok vi en kjapp tur ut til Rokko Island for å se stedet hvor Den Norske Skolen i Japan engang lå. Nå er tomta overtatt av en internasjonal skole. Selv om det var rart å se tomta så forandret er det samtidig gledelig å se at området blir benyttet på en god måte.

Fredag 28.12: En regntung og grå dag, men dette stanset meg ikke i å ville gå på handletur. Og av alle ting: Jeg ville på kleshandel. Frivillig. Min venn Erlend har rett i utsagnet om at Japan må være et sykt land som får folk til å gjøre syke ting (ment på en god måte). Mamma ble nå med som konsulent (ja, kleshandel med mor tenk), men stort sett var det ikke problem å finne det jeg ville ha. Klesbutikken Right-On vil fort bli savnet av meg i Norge. Avsluttet dagen med et deilig japansk bad, fulgt av animefilmen Lupin III: Dead or Alive på TV

Lørdag 29.12: Golftur i Shiawase no Mura (direkte oversatt lykkens landsby, en fritids- og rehabiliteringsanlegg) sammen med pappa, Håvard og hans foreldre, som har kommet ut for å besøke gromgutten sin. En heller dårlig runde for min del (resultat lar vi være å snakke om her), men gøy likevel. På kvelden var vi nordmenn samlet til pizza hjemme hos oss.

Søndag 30.12: Gudstjeneste, og en stille og rolig dag. Alt i alt har jeg lest mye bøker de siste dagene. På en måte kanskje litt sløs av tida når jeg først er i Japan, men samtidig er lesing en viktig del av ferieopplevelsen min, uansett land og kontinent. På ettermiddagen dro vi ned til sentrum, og omsider fikk jeg kjøpt mitt første «skikkelige» instrument; et el-piano. Modellen som ble kjøpt er Yamaha Clavinova CLP 240, og betalte ¥194.000 for det (¥100 = ca.5 NOK, så ¥194.000 blir noe under 10.000 NOK). Er veldig fornøyd med kjøpet. Pianoet vil bli sendt hjem med mamma og pappa i juni, så jeg slipper å tenke på 68 kg overvekt ved hjemreise 6.januar.

I morgen reiser jeg til Hiruzen, deretter til Hiroshima. Er tilbake i Kobe 3.januar, så det blir nok ikke bloging før den tid. Så, kjære godtfolk, godt nyttår og alt det der. Pass dere for lausraketter og hangovers!

PS: Om noen venter på julebrev tilsvarende det jeg sendte i fjor, må dere vente lenge. Tviler egentlig på at jeg kommer til å skrive ett i år, og om det blir så blir det nok ikke før etter tilbakekomst i Oslo.

Takanobus Japaneventyr, del I

Hva har egentlig gjort på etter at jeg kom til Japan, spør mange om. Og hva har jeg tenkt å gjøre videre? Vel, det siste har jeg egentlig ikke tenkt å svare på mye på – rett og slett fordi alle planenen fremover ikke er like klare. Men en kjapp oppsummering av de siste dagene burde vært mulig å produsere:

Fredag 21.12: Ankommer Osaka uten nevneverdige problemer (i motsetning til de som stod strandet på Gardermoen i dagene før jul, dagen etter at jeg var reist bort). Gikk ikke helt som planlagt gjennom tollen, og fenalåret ble beslaglagt. Så der røk 500 kroner. Men men...ble uansett vel tatt imot av moderen.
Sov et par timer vel hjemme. På kvelden viste det seg å være Teen's Club-møte ute på Rokko Island, i NLMs kirke der. Siden jeg har noen kjenninger i den klubben reiste jeg ut sammen med ettåringen Håvard og min lokale kamerat Kyle (som forøvrig reiste til Japan sammen med meg etter velbrukte dager i Norge på ferie).

Lørdag 22.12: Ikke mye døgnvill denne dagen, egentlig. Reiste på byen med mamma og pappa på (vindus)shopping. Slikt hører med når en er her ute, og det blir/ble ikke eneste dagen. Var blant annet og så på elpiano, som jeg har tenkt å kjøpe her ute. Har vel egentlig snevret det ned til to Yamaha Clavinova-modeller, CLP 230 og CLP 240. Var hos frisøren senere på dagen.

Søndag 23.12: Julegudstjeneste i den lokale menigheten. Her skulle jeg hjelpe til med korsang (igjen). Ikke så aller verst gudstjeneste, egentlig, fikk med meg mer av talen til presten enn det jeg stort sett pleier å gjøre. Etter gudstjenesten var det fellesmiddag og julefestiviteter. Når alt omsider var over følte jeg kallet for å gå/jogge opp i fjellheimen bak huset. Pappa hang seg på. Alt i alt en veldig forfriskende tur. På kvelden var vi nede på byen igjen, denne gangen på et offentlig bad. Varmt bad og påfølgende måltid er noe av det beste Japan kan tilby.

Mandag 24.12: Julaften. Opprinnelig ikke helgedag i Japan, men da nasjonaldagen var dagen før, som var en søndag, var julaften faktisk helgedag i år. Men jeg dro ned i byen på butikker, jeg. Så enda mer på piano samt litt andre instrumenter, som bassgitar og munnspill. Så meg ellers rundt i andre artige butikker, bl.a. spill, musikk, filmer, manga m.m. Kjøpt av noen CDer ble det også, alle tilknyttet Final Fantasy-musikk: To Black Mages-plater og en live orchestra-plate. Japansk mat på byen midt på dagen hørte med, til tross for pinnekjøtt senere på dagen. Enkel julegudstjeneste. Deretter opp i huset og pakke ut gaver. Få gaver til meg, siden flere var pakket ut i Norge i forkant. Men klær, CD og New Super Mario Bros. til Nintendo DS var kjekt å få her ute.

Tirsdag 25.12: Første juledag. Gjorde egentlig veldig lite. Leste mye. Øvde mye piano. Gikk halvannen times tur rundtomkring i de lokale gatene. Gikk senere igjen ut på gata for å finne ei skikkelig japansk bule hvor jeg kunne ete noe japansk. Det ble okonomiyaki. På kvelden fikk jeg spille spørrespill med heimen.

Onsdag 26.12: Planene var egentlig noe annerledes enn utfallet. Litt før kl.10 fikk jeg telefon av ei lokal kjenning, Yumi, hvor jeg ble spurt om å bli med på byen med Kristin Nævdal og Håvard. Det var selvsagt veldig fristende, så jeg ble med. Det ble karaoke (ihvertfall på tre av oss, Håvard synger ifølge ham selv ikke), mer musikkforretninger (med tre andre musikere måtte jeg høre litt meninger), mat, photo session i japansk fotoboks (hvor du kan redigere bildene med allslags syke effekter) og myyyye vindusshopping (for Kristins del ble det ikke bare vindusshopping med så mye kule klær her og der). Selv nøyde jeg meg med en t-skjorte og et Homer Simpson-slips (hvordan motstå et Homer-slips som sier D'oh! er ukjent for meg). På kvelden spiste jeg middag med fedrelandet på havneområdet i Kobe, et sted hvor utsikten er fortreffelig i nattens lyshav og hvor juletrærne er belyst i blått.

Flere rapporter etterhvert som eventyret – og skrivelysten – fortsetter.

The Show Must Go On: Billedspesial.

Takk til Svein Jarle Bamle for bildene.

Fjellhaug Grand Prix: The Show Must Go On.

De er der, innimellom. De uvanlige begivenhetene. De som får Fjellhaug til å bli noe mer enn bare "det vanlige." I går kveld var et eksempel på det. Da gikk Fjellhaug Grand Prix av stabelen. Og som det musikk- og sceneshow-mennesket jeg er, hadde jeg meldt meg på hele tre innslag. Hvilken kveld. The Show. The Bad Jokes. The Applause. Slikt liker jeg.

Tre innslag stilte jeg som sagt opp med: "Power of Love" av Huey Lewis, spilte sammen med Kathrine, Roger og Hallvard. "E da noken so passa før meg?" av Vinskvetten, her fikk jeg assistanse av Frank Kolden som Far. Og det tredje innslaget fikk avslutte hele showet: "The Show Must Go On" av Queen, spilte her sammen med Even, Vidar, Øyvind og Hallvard.

Og vinneren for kvelden: The Show Must Go On! Vi Queen-elskere vant dermed kveldens gjeve premie, Den Gyldne Dokosten. What an honor!

Flere bilder og muligens et videoopptak kommer kanskje senere.

NB: Oppdatering. En forkortet utgave av låta finner dere på Andreas' blog her. Den er dessverre kuttet noe, men lyden er bra.

Om fiksjonell underholdning.

Jeg er en mann som bruker mye tid på å lese bøker av forskjellige slag, ser gjerne filmer med en dypere fortelling og spiller gjerne episke spill med et fascinerende og fengende plott. Derfor er jeg en som lett lar meg engasjere når spørsmålet om hvorvidt dette er fornuftig - og i enkelte kretser hvor kristelig slik tidsfordriv er - blir tatt opp. Dette har også vært samtaleemne en gang og to etter at jeg har begynt på Fjellhaug, og jeg tenkte jeg skulle prøve å samle noen av tankene her.

I avisa Dagen har det i sommer vært flere ganske krasse leserinnlegg mot Harry Potter, hvor beskyldningene om okkultisme og hedenskap har stått i kø. Jeg kommer ikke til å referere nevneverdig til disse leserinnleggene, fordi det er tydelig av personene som har skrevet dem at de ikke har lest selve bøkene, og er dermed etter min mening ikke kvalifiserte til å uttale seg om temaet. Men disse leserinnleggene har ført til videre samtale hos flere av oss her på Fjellhaug, derfor nevner jeg dem.

Hvorvidt Harry Potter er okkultisme eller ikke, er et tema jeg kan ta opp en annen gang. Foreløbig holder jeg meg til å si følgende: Harry Potter er en oppfinnsom eventyrfortelling, og må derfor også leses deretter. Hadde J.K.Rowling hevded at hennes verk var grunnfestet i fakta - slik Michael Baigent, Dan Brown og Voie & Klepp gjerne gjør - hadde jeg forstått bekymringen. Fantasi er som regel ikke direkte skadelig. Mangel på fantasi derimot...

Den kristne organisasjonen Damaris (her og her) jobber med å utarbeide studiemateriell for å kunne analyse filmer og bøker etter religiøse og kristne spor. En organisasjon jeg er veldig for. Slikt kulturmateriale er tross alt noe også ikke-kristne kjenner godt til, og ved å føre en samtale gjennom dette kan man peke på viktige elementer i kristen tro på en måte som kanskje blir lettere for vedkommende å forstå. Folk flest har gjerne ikke lest Romerbrevet 7, men sammenligner man dette med Gollums splittede personlighet og lojalitet i Ringenes Herre er det flere som henger med. Luther var også kjent med tankegangen om at så lenge noe i samfunnet er tjenelig, må en gjerne bruke det i evangeliets tjeneste.

I tillegg er jeg veldig fan av det man gjerne kaller for subkreasjonsteorien, i stor grad formidlet gjennom J.R.R. Tolkien. Subkreasjon vil si at det skapte ærer sin skaper gjennom selv å bruke sin skaperevne til fortsatt med-skapelse (1). Ved sin kreativitet ærer man skaperen på best mulige måte. Igjen tror jeg vi er inne på noe her. Gud har gitt oss fantasi, en tenkende hjerne og evne til å glede oss over det skapte. Hvorfor skulle vi ikke kunne kombinere dette og glede oss over andres skapertrang og kunstuttrykk? (Merk: Når mennesket "skaper" er dette selvsagt ut ifra menneskets begrensninger. Kun Gud kan skape uten bruk av eksisterende materie eller materiale) Å fravise dette blir å fravise noe sentralt i mennesket og dets søken etter Gud. Interessant nok er det i Philip Pullmans trilogi His Dark Materials faktisk mangel på skapertrang, fantasi og kreativitet som står i fare for å ødelegge all eksistens.

Et leserinnlegg i Dagen har trukket frem følgende bibelvers som motargument: "Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt" (1.Tim 4,7). Noen vil da bruke dette som argument for at man skal ligge unna all litteratur og underholdning som ikke har med den kristne tro å gjøre, da det leder til fall. Her ser jeg imidlertid et problem med at verset må sees i sin sammenheng. 1.Tim 4 handler i stor grad om hvordan mennesker skal falle fra den kristne tro og holde seg til diverse religioner, sekter og vranglærende kirkeretninger. Dette er blant annet læreretninger som forbyr folk å gifte seg og krever avlat fra mat (1.Tim 4,3). Paulus fraskriver seg disse retninger, og fortsetter "Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk" (1.Tim 4,4). Dette verset føler jeg streker under det jeg skrev om i forrige avsnitt.

Det største problemet i denne sammenhengen, er spørsmålet jeg fikk under en samtale: "Er det sant at det er bl.a. mord i Harry Potter? Hvorfor skal vi da la oss underholde av slike grusomheter?" Dette er nok det jeg har mest problemer med å forsvare. Dog vil jeg si dette: Dersom det du ser eller leser forsvarer mord, sex, utroskap eller hvilken synd det måtte være, er det selvsagt grunn til omtanke og revurdering av sitt forhold til boka/filmen/serien. Men i Harry Potter blir ikke mord av uskyldige forsvart, tvert imot blir det slått ned på som en ond handling. Harry Potter er blant de serier som stiller med et klart skille mellom rett og galt, ond og godt. Også i svært mange andre serier vil man ikke forsvare det onde som skjer, selv om en beskriver at det skjer. I tillegg skal man huske på at underholdning er skapt av mennesker - troende så vel som ikke-troende - og gjenspeiler derfor holdninger som måtte ligge i enkeltpersoner og folk. Dette kan hjelpe oss å forstå hverandre som mennesker, og oss kristne til å forstå hva som opptar ikke-kristne.

Verden for Kristus!

Kilder:
*(1)Gandalf Lever! Religiøse elementer i J.R.R. Tolkiens forfatterskap og The Lord of the Rings-filmene. Harald Hauge, Ung Teologi 1.2005
*www.damaris.no
*Diverse leserinnlegg i avisa Dagen.

Toto über alles.

Toto kom til Haugesund, spilte og sang. Og for en konsert! Folk som har sett dem i Spektrum i 2006 hinter til at det var en smule bedre da, men det kan jeg umulig tro. Meget mulig at min fanatisme har noe å si på det, men jeg koste vettet av meg og skrek og sang av full hals - noe som kjennes idag.
Noen av sangene som ble spilt var Gypsy Train, Don't Chain My Heart, Stop Loving You, Pamela, Falling in Between, Hold the Line, Rosanna, Africa, Drag Him to the Roof...dere tar poenget. Rosanna startet forresten opp som en jazzballade, helt ugjenkjennelig, før den tok helt av slik vi kjenner det. Fett!

Tidligere har jeg definert Les Miserables på Queen's Theather i London 2005 som min ultimate musikkopplevelse i livet. Nå er den skjøvet ned til 2.plass til fordel for (i mine øyne) de beste musikkgutta noengang: Toto. Takk til Bobby, Steve, Simon, Leland, Greg og Tony, you guys rock!

Oppvarmingsbandet Jive Aces. Ja, i gule dresser, av alle ting.

Toto!

Bobby Kimball og Greg Phillinganes.

Simon Phillips med en av sine syke trommesoloer.

Steve Lukather og Leland "Lee" (Gandalv/Dumbledore) Sklar. Sistnevnte vikarierer for Mike Porcaro, som har en håndskade for tida.

Og at regnet gav seg rett før konserten begynte, ser jeg bare som en ekstra Guds finger oppi det hele.

Du vet du er misjonærbarn når...

1. Du vet ikke helt hva du skal svare når noen spør hvor du er fra.
2. Gummi og ståltråd er løsningen på alt
3. Du lagrer alle telefonnummer med landskode foran
4. Du har arvet mesteparten av klærne dine
5. Du har ikke peiling på hva som ligger lengst sør av Bergen og Oslo uten kart, men vet hvor mange sideelver Amazonas har.
6. Du har ikke peiling på hva som gikk på (Norsk)barne-tv da du var liten
7. Du snakker flere språk, men kan ikke stave dem
8. Du fløy før du kunne gå
9. Du må spør hva banneord betyr
10. Du har pass, men ikke førerkort
11. Du gjenkjenner personer på National Geographic
12. Du har et tidssonekart ved siden av telefonen
13. Du vet ikke hvordan man spiller Snake
14. Du anser 50 mil for å være ”like ved”
15. Livshistorien din inneholder minst 5 ”og så flyttet vi”
16. Toyota Landcruiser er drømmebilen over alle
17. Når du ser på naturdokumentarer tenker du på hvor godt det der hadde smakt på grillen.
18. Du kan slå plenen med machete, men vet ikke hvordan du starter gressklipperen
19. Du vet hva du snakker om når du kommenterer servicen på flyet.
20. Du ble skuffa da du så Et kongerike for en Lama
21. Du sender brunost og melkesjokolade i julegave til familien din.
22. Du prøver å passe inn i gjengen(i Norge), og har på deg chulo og poncho(Andinsk)
23. National Geographic gir deg hjemmelengsel
24. Du har meninger om hvordan man skal tilberede insekter
25. Du leser utenrikssidene(i avisa) før du leser tegneseriene.
26. Du bor på skolen, jobber i bushen og reiser hjem på ferie.
27. Du vet ikke hvor hjemme er.
28. Vilt fremmede mennesker sier de husker deg fra da du var ”så stor”.
29. Du vokste opp med hushjelp.
30. Du ber bordbønn på et fremmed språk.
31. Du sorterer venner etter kontinent
32. Du drømmer om en grønn jul.
33. Nasjonale sier de kjenner en fra Norge og spør du kjenner ham/henne.
34. Du blir ikke overrasket om de gjør det.
35. Du er glad for et velfungerende postvesen.
36. Du vet at Cruz Taquiña ikke er et feriemål [ølmerke, red.adm].
37. Du sier helst ikke hei for å slippe å si ha det.
38. Du hadde minst 5 kjæledyr da du var liten(på en gang)
39. Du har en rull med dopapir i veska/sekken
40. Du irriterer deg over at folk ikke kan uttale f. eks. Guacamole og Tortillas riktig.
41. Du har talt i en rekke kirker/forsamlinger, men er ikke forkynner.
42. Du har ikke noe imot å sitte på bakken/gulvet.
43. Du ser på andres kjeledyr som mat.
44. Du synes utvalget av frukt og grønt i Norske butikker er ynkelig
45. Flesteparten av vennene dine kan ikke norsk.
46. Du synes sommeren i Norge er kald
47. Du kan ikke gå på ski
48. Du driter i om Norge gjør det bra i OL
49. Du hiver dopapiret i søpla i stedet for å trekke det ned
50. Du kan navnet på de siste 5 presidentene i f. eks. Peru, men vet ikke hvem den forrige statsministeren i Norge var.
51. Når du forbinder valgkamp med bilbrann og portforbud.
52. Når du tror du kan snakke om alle på norsk uten at de forstår deg.
53. Når du ikke er sikker på hvem du heier på av Bush og BinLaden.
54. Når du synger bordverset på melodien til bønneropet fra moskéen.
55. Når du synes det er normalt med væpnede menn som holder hverandre i hendene.

Eventuelle stedsnavn/fenomen kan byttes ut slik at det passer inn i ens egne lokale forhold.
Takk til Einar for lista.

"Mot øst etsteds er solens land, og kanskje er det vår"

Med en noe omskrevet verselinje fra en av J.R.R.Tolkiens sanger kan jeg meddele at Martin Sandal og jeg er trygt fremme i Japan, soloppgangens land. Reisen var derimot ikke helt problemfri:

*Idet flyet skal taxe ut fra Oslo Lufthavn Gardermoen stopper flyet brått opp. Det viste seg å være noe med styringsmekanismen som hadde hengt seg opp, og mekaniker var på vei. Piloten kunne dog ikke si hvor lang tid det ville ta. Det tok dog bare fem minutter.
*Når flyet begynner å taxe på nytt stopper flyet en gang til. Denne gangen suste fire-fem brannbiler forbi flyet innover mot rullebanen. Flyet hadde fått bekskjed om å stoppe opp, og nok en gang visste vi ikke hvor lang tid dette ville ta. Heldigvis tok det under fem minutter før vi på ny var på vei ut av flyplassen, og snart lettet vi mot Amsterdam.
*I Amsterdam var passkontrollen eviglang. Slikt kan tære på tålmodigheten.
*Ti minutter etter at flyet skulle ha lettet fra Amsterdam fikk vi følgende beskjed: Tekniske problemer gjorde at vi måtte bytte fly, og dette ville ta cirka halvannen time ekstra. Da vi omsider lettet var klokka 18:42. Det skulle egentlig ha gått 15:25.

Døgnet snudde vi stort sett allerede første dagen vår her ute. Etterhvert kom også mamma og pappa tilbake fra misjonærkonferansen, så gjensynet har blitt gledelig. De siste tre dagene har Martin og jeg blant annet gjort følgende:
*Sett minst fire baseballkamper på TV. Ja, folkens; jeg er faktisk sportsidiot her i Japan. Baseball ruler!
*Spist masse god mat på japanske restauranter. Martin kommer ikke over at han kan spise seg rikelig mett for under 50 norske kroner i et industrisamfunn.
*Besøkt Ai-rando Christ Church (kjærlighetskirken) på Rokko Island, en menighet med overraskende stor andel unge medlemmer.
*Kjøpt PLAYSTATION3 til Martin til ca. 2.600 kroner. I Norge koster maskinen 6.000 kroner. Martin er storfornøyd.










Følg med for flere beretninger fra Østens rike rike.

Foto: Øverst - Handlegata Sentergai (bildet er egentlig tatt sist Japantur). Nederst - Martin med sin nykjøpte PS3. Great success!