tirsdag, oktober 30, 2007

Hvem vil ha japansk mat?


Fredag spurte jeg de tre som var igjen på kjøkkenet mitt for helga: Skal jeg lage japansk mat til dere på søndag? "Ja!" svarte de da. Så da lagde jeg Curry rice til dem. Great success.

Se hvor glade de er.

lørdag, oktober 27, 2007

Play: A Video Game Symphony.

I går var det duket for en meget spesiell type konsert under Elektromessen i Lillestrøm: Hva sier du til at Kringkastingsorkestret sammen med koret fra Oslo Filharmoniske Orkester går sammen med dirigent Arnie Roth (bildet) og fremfører spillmusikk? Joda, det er det Play: A Video Game Symphony handler om. Og i går var jeg sammen med Martin og to andre karer til stede.

La meg bare si det med en gang: Det var rett og slett ubeskrivelig fantastisk. Det er i sannhet slik denne typen musikk skal fremføres: Live med et salig stort og fantastisk orkester. Vi snakker musikk fra hele spillhistorien (så og si): Fra gode gamle Commandore 64 og Amiga til dagens PC- og konsollspill. Battlefield 1942, Castlevania, Halo, World of Warcraft, Metal Gear Solid, The Elder Scroll, Super Mario, Legend of Zelda og Final Fantasy...bare for å nevne det beste. I tillegg til fantastisk musikk fikk vi også servert klipp fra spillene på storskjermene mens de spilte, og denne kombinasjonen av lyd og bilde hadde de fått meget bra til.

Så er jeg da i det dillemmaet at jeg egentlig ikke vil kåre dette til min beste musikkopplevelse, da jeg tross alt var på Toto tidligere i år, og at Play tross alt hadde noen glipp her og der. Men likevel var jo helt strålende. Aaah, hva skal jeg si om den saken? Uansett: Play kommer tilbake neste år (ifølge dirigenten selv), og den konserten skal jeg lett få med meg. Og ta med mange venner på.

Helt til slutt: To klipp jeg fant på Youtube fra Plays konsert i Toronto. Den første er temaet fra Metal Gear Solid (med klipp fra 3eren og 4eren på skjermene), den andre er Zelda-medley. De er ikke billedmessig så veldig gode, men de var de beste jeg kunne finne lydmessig. Jeg tok noen enkle lydopptak selv, og dersom de ble noenlunde bra skal jeg prøve å få lagt dem ut senere. Opptaket av Battlefield 1942 ble faktisk ikke så verst.

Men la det være klart: Enkle lyd- og videoopptak kan bare gi en dårlig idé av hvordan det var å faktisk være der.



fredag, oktober 26, 2007

Jeff Dunham: Ahmed The Dead Terrorist.

Nå er det en stund siden forrige Youtube-snutt. Så her har dere en fin sak. Ta vel imot buktaleren Jeff Dunham og hans dukke Ahmed the Dead Terrorist.

tirsdag, oktober 23, 2007

Religion i Springfield

Forleden dag måtte jeg sende en melding til min broder Harald med følgende spørsmål: Hvilken kirkeretning hører folk til i Simpsons? Da tenkte jeg særlig på tre grupperinger: Simpson-familien, Flanders-familien og pastor/fader Lovejoy. Broderen kunne egentlig ikke si noe sikkert, men jeg fikk litt blod på tann og fortsatte å grave.

Ettersom de tre grupperingene jeg nevnte overfor hører til i samme kirke, holder det vel å si at kirka de er medlemmer av hører til ""The Western Branch of American Reform Presbylutheranism," angivelig en luthersk retning. Ut ifra navnet er det en fin blanding, med andre ord. Samtidig er det litt moro å se hvordan navnet gjenspeiler holdningen enkelte av kirkemedlemmene har til sin religion; en fin blanding (tenker her selvsagt på Homer).

Det sies at 69% av alle Simpsons-episodene har referanser til religion, og hele 11% har religion som hovedtema. Da er det forskjellige emner som taes opp: Evolusjon VS kreasjonisme (sesong 17), budene (sesong 2), rabbineres forkjærlighet for kunnskap og samtaler om Skriften (sesong 3) og egenreligiøsitet (sesong 4, når Homer danner sin egen religion basert på sofa, øl og TV). Likevel er det en stereotypisk holdning til kristendom som reflekteres i The Simpsons: De som kommer til himmelen er de som er kristne og som gjør gode gjerninger, er snille og gjør så godt de kan. Arvesynd, stedfortredende død og syndenes forlatelse er dermed ikke temaer som taes opp i serien, og det teologiske aspektet må selvsagt sees kritisk an. The Simpsons lærer oss ikke teologi, men det er en god serie for religiøse funderinger, vinklinger og poengtering av elementer med religiøs karakter.

Dette ble en kort fundering over emnet. Kanskje jeg går mer grundig til verks senere. For jeg liker The Simpsons, og jeg studerer tross alt religion og teologi. Vi får se. Noen må jo tross alt skrive om annet enn dette (forhåpentligvis er det flere enn meg som er lei av overyre bergensere innen nå).


PS: Noe av grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har i ferien fått kloa i samtlige The Simpsons-episoder fra sesong 1 til 19, og som sagt er det mye religion i serien hvis man bare ser etter.

torsdag, oktober 18, 2007

World of Ingar anbefaler... (nr.II)

I løpet av de to siste dagene har jeg vært på kino to ganger. Faktisk to ganger på under ett døgn, sådan. Her følger derfor noen meninger og tanker rundt de to filmene:

Ratatouille:
Sjanger: Animasjon.
Utgiver: Disney/Pixar.

Disney og Pixars nyeste innslag i filmens verden. Og litt av en film også. Pixar har, så vidt jeg kan huske, aldri skuffet meg. Bortsett fra den gangen jeg syntes Finding Nemo var noe oppskrytt. Men Ratatouille er rett og slett ekstremt sjamerende, meget godt laget og fantastisk detaljert. Og la en ting være sagt: Jeg er på ingen måte det man innenfor spillenes verden kaller "grafikkhore" (beklager ordlegginga, ikke mitt uttrykk i utgangspunktet), men Ratatouille er det første dataproduserte produktet som har imponert meg grafisk sett på lenge. Så utrolig bra animert; så klart, glansfullt og levende alt er. Historien er det man stort sett kan forvente av Disney: Ikke særlig dyp, men underholdende på alle måter, og passer for alle aldre. Den er forresten listet opp som den femte beste familiefilmen av alle barnefilmer på www.imdb.com. 5/6.

Stardust:
Sjanger: Eventyr.
Utgiver: Paramount Pictures.
Basert på boka av Neil Gaiman (1999).

Jeg leste boka Stardust i sommer etter anbefaling av min gode venn Martin Sandal, da dette er favorittboka hans. Jeg ble veldig glad i boka, og forstod derfor veldig godt Martins skepsis til å se filmatiseringa av denne vakre boka. Hva om de hadde ødelagt den? Men Martin gikk sist uke noe skeptisk til kinosalen, og kom tilbake med et smil om munnen; da visste jeg at det var trygt. Og la meg si det med en gang: Etter min mening er dette kanskje en av de beste filmatiseringer av ei bok jeg noengang har vært borti. Ikke fordi de slavisk følger boka; faktisk viker de noe fra originalplottet her og der. Men magien i boka er absolutt bevart: Humoren, eventyrstemningen, romantikken, det vakre, det absurde, det fengslende...alt er der. Trollbindende er ordet, eller for å bruke et bedre et: Enchanting. Min utelukkende positive begeistring kan skyldes min spesielle interesse for eventyr- og fantasyhistorier (selv om Stardust på mange måter er mer lik Naria enn Ringenes Herre, for de som måtte lure), men dette kan faktisk være årets beste film for mitt vedkommende. Mark my word, people: Denne filmen skal i DVD-hylla så snart den er tilgjengelig! Anbefales på det varmeste. 6/6.

mandag, oktober 15, 2007

Om å gjøre noe jeg prinsippielt er imot.

Jeg har jo rent glemt å fortelle folket at jeg befinner meg i Bergen denne uka. Jaja, nå vet dere det ihvertfall. Lørdag kunne jeg nyte et flott høstmøte i Johanneskirka med Kongshaugs store og solide kor. Nytelse.

Broder Harald
har med sin siste post på sin ellers teologisk profilerte blog utfordret meg på å liste opp syv ting jeg liker ved meg selv. Nå er jeg av prinsipp imot slike lister, men siden han tross alt bare har utfordret tre andre på å gjøre det samme føler jeg at jeg får ta fatt på oppgaven. Here goes:


1) Jeg liker mitt musikalske jeg. Fange opp rytmer, taktere pianoet foran publikum, ta stemmen fatt, høre på all slags god musikk fra klassisk Bach til metal...ja, dere tar tegninga.








2) Jeg liker mitt sære (noen vil kalle det nerdete) sinn som har en tendens til å huske all slags syke ting. Som hovedstaden i Burkina Faso (Ouagadougou), antall sukkerbiter det går i en kartong eplenektar (54, to mer enn i Cola), datoen for Nintendo 64s utgivelse i Japan (23.06.1995) og så godt som samtlige filmsitater jeg føler er verd å huske.


3) Jeg liker å vite at jeg kan være brennende engasjert og sta når det virkelig gjelder, og gjøre det jeg skal med flid, for så å innta en nonchalant holdning til livet, dets vanskeligheter og alt annet.


4) Jeg liker å tenke at jeg har et overordnet mål med livet og at jeg har fått del i menneskehetens viktigste relasjon. Ikke av egen fortjeneste, men av Guds egen, fordi han ville det. Det er betryggende, styrkende og inspirerende.

5) Jeg liker å være misjonærbarn, og alle de trekk det gir meg på godt og vondt.













6) Jeg liker mitt noe passive forhold til alt som har med sport å gjøre. Sport er bra nok i seg selv, men jeg føler at når det styrer livet ens og blir hovedfokus så har det gått for langt.

7) Jeg liker at jeg det siste året har fått en mer fast treningsrytme, og at det gir resultater.

Da var det gjort. Og så, bare for å gjøre min samvittighet enda skitnere, utfordres følgende ti bloggere til å gjøre det samme: Ruth, Johanne, Marianne, Jon Amador, Kai, Christer, Tubamann, HelgeB, Kathrine og Mr. Ruud.

torsdag, oktober 11, 2007

Highway to Sweden.


Jeg har hørt noe om at når man går på Fjellhaug må man komme seg til Sverige en eller annen gang. Vel, nå er det gjort. Igår tok Kathrine, Marianne, Hallvard og jeg bilen til Kathrines bil fatt og reiste østover. Ingen av oss hadde egentlig noen store harryambisjoner, men ville ha oss en hyggetur østover. Og det ble en riktig hyggelig tur. Gjerne med litt mer handling enn det jeg hadde regna med. Hihi, Ingar og svenske snopebutikker er en farlig kombinasjon. Noen gode filmer ble det også, bl.a. Borat. Great success:-)

Takk til de som ble med for en riktig hyggelig tur, det var veldig moro.

Sjå kor glade og nøgde dei er.


En Yaris har litt begrenset plass, men vi handlet nå en del.

tirsdag, oktober 09, 2007

"En forsmak på himmelen."

Ja, slike kommentarer er ikke uvanlig å få for Fjellhaug Mandskor af Lækmend. En uke siden sist oppdatering har jeg nå en mannskorturné vel overstått bak meg.

Turen var svært sosial, meget koselig, givende og også slitsom. En ekstra glede oppi det hele var at jeg fikk være delsjåfør i den ene bilen. Så det var veldig moro.

Mannskoret synger for forskjellige menneskeskarer. Enkle bedehus. Ungdomsmøter. Misjonssalen i Ålesund med alle aldre. Det er i det hele tatt veldig koselig, og folk synger med. Etterhvert begynte jeg å få mer og mer kontroll på pianospillinga også, så pianisten er fornøyd.

Helt til slutt: Bildespesial. Noen bilder fra paintballen blir det også:

Klar for paintball.

Musikanter på ungdomsmøte.

"Det er veeeeel med min sjeeeel."

tirsdag, oktober 02, 2007

Høstens turné.

I morgen er det duket for en stor begivenhet for alle NLMere som er glad i sangglede og Sangboka: Disse gutta, bedre kjent som Fjellhaug Mandskor af Lækmend, reiser på turné til Sunnmøretraktene (da dette er en stor hvit flekk i mitt geografihode, vet jeg ikke stort mer enn det). Og da må jo jeg som pianist dilte med. Det blir nok gøy, tror jeg. Men egentlig er jeg ikke veldig gira, når sant skal sies. Oppgaven trykker litt på, høyrahånda er ikke i 100% form, og jeg føler veldig ofte at mine begrensede pianoevner ikke strekker til. At det blir mye den samme type pianomusikken o.l. Kan hende det bare er et "tortured artist"-øyeblikk, men jeg liker å være ærlig. Forbønn for turné, i reise og sang, samt noen meldinger nå og da mottas med takk. Så skal jeg prøve å ta litt bilder og komme med en oppdatering hvis jeg får muligheten.

mandag, oktober 01, 2007

Kjøkken 585.

Endelig: Det mye omtalte bildet av 585-kjøkkengjengen:


(Bibelen er en Vulgata fra 1584, dvs den katolsk godkjente latinoversettelsen av Bibelen).