tirsdag, juli 31, 2007

Ny utforming.

Å oppdatere blogen min til det nye blogger-formatet førte til at blogen ble, etter min mening, mer rotete enn det som godt var. Derfor har jeg nå foretatt noen endringer, som et slags prøveprosjekt. Så får vi se hvordan det går.

mandag, juli 30, 2007

The Simpsons Movie: Father and Son.

I UL-innslaget nedenfor glemte jeg å nevne én ting: På fredags kveld, før misjonærinnvielsen, var fetter Eirik, Frank og jeg på Edda Kino i Haugesund og så den svært så etterlengtede filmen: The Simpsons Movie. Ta det med ro: Været var møkkadårlig den aktuelle dagen og vi rakk misjonærinnvielsen med god margin.


Så hva skal man si om filmen? Eeexcellent, wo-ho, haa-haa, okely-dokely...men ikke begynn din Simpsonskarriere med filmen. Fans only, you might say. 5/6.

Ellers gikk det i uka før UL en utrolig god reklame på TV2. Reklamen gjalt lørdagsfilmen, Lord of the Rings: The Return of the King. Endelig har jeg klart å finne reklamen på YouTube. Enjoy!

søndag, juli 29, 2007

UL 2007: Han Som Vil.

Så var Ungdommens Landsmøte (UL) over for denne gang, i år arrangert i Haugesund. Som vanlig serverer UL mye bra: Gode møter, engasjerende bibeltimer, misjonærinnvielse, fengende konserter (i det minste noen av dem), god musikk og ikke minst mye sosialisering. I år har jeg bodd hos onkel Bjørn Steinar og tante Berit på Vormedal, som ligger på fastlandssida av Karmøy, og mye takknemlighet går til dem for gjestfrihet og disponering av bil til oss aktive NLM-ungdommer.
Kort oppsummering av UL 2007 kommer her:

*Søndag: Ankommer Vormedal på kvelden. Ønsket å tilbringe litt tid der før UL, med tanke på at denne uka tross alt var litt ferieuke for meg.

*Mandag: Skikkelig sløvedag, veldig feriefølelse. Satt mye i solveggen og leste bok. På kvelden, ca. 23:30, ble jeg ferdig med Harry Potter (mer kan leses om den saken her.

*Tirsdag: UL begynner, sånn smått om senn. Var ganske tidlig på plass på UL-området, da slekta skulle være tidlig på plass og jobbe. Traff snart gamle kjente, noen av dem hadde jeg ikke sett på minst ett år. Slik er jo alltid UL, og er jo en av grunnene til å alltid komme tilbake. På kvelden startet programmet med det første kveldsmøtet.

*Onsdag: Første bibeltime, kvalitet. Etter bibeltimen kunne man samtale videre om tekstene i smågrupper, noe som var veldig givende (og en fin måte å bli kjent med nye folk på). Med fint vær ute var det også en fin dag å gå på golfbanen på. Rett og slett herlig, tror jeg brukte en hel time på driving rangen og finpusset 3Wood-slaget mitt. På kvelden serverte Voice of Joy en solid konsert.

*Torsdag: Dagen begynte på samme vis som onsdagen. Etter bibeltime og smågruppe var det tid for painball på Tuastad. Dette var mitt første møte med paintball, og erfaringen var utelukkende positiv. OK, la gå, det hadde kanskje blitt litt bedre hvis jeg i det hele tatt hadde fått skutt noen, men sånn rent ellers var det bra. På kvelden fikk vi talkshow av Jørgen Sjaastad og Alf Gjøsund, en noe variert underholdning.

*Fredag: Våknet opp med ganske vond hals, men lot ikke det stoppe meg. Denne dagen kom regnet til Haugesund, og det kom i store mengder også. Flere telt blåste visstnok overende, og enda flere ble temmelig våte. Ære være slekta:-)
Hadde heldigvis avtalt å spille Settlers denne dagen sammen med Toralf fra Fjellhaug. Leda ganske lenge, men ble frarøvet en del poeng og lå dermed sist da jeg måtte gi meg. Moro likevel. På kvelden var det misjonærinnvielse av Stensland og Indrebø-familiene, og for meg er innvielsen alltid ett av de største øyeblikkene under UL.

*Lørdag: Sov elendig om natta, og da jeg våknet var det ikke tvil om at jeg hadde influensa. Ødelagt i hodet, trøtt og i det hele tatt sjuk. Men sta som vanlig, og lot derfor ting gå så normalt som mulig. Det gikk, til en viss grad. Hjalp på med en lang hvil på ettermiddagen. På avslutningsshowet fikk vi servert en fin promofilm, Ringen frå Úl, som fortalte oss at UL til neste år finner sted i: Kongeparken. Stedet jeg hadde mitt første UL i 2003 (gode minner derfra sammen med Bergen Kretsungdomskor).

And that's about it. Til alle på UL: Snakkes til neste år (om ikke før)!

tirsdag, juli 24, 2007

Warning: May contain spoilers!


Det er herved over. Slutt. Ferdig. Finished. Finito. Owari. Harry Potter and the Deathly Hallows er herved utlest, og dermed er et stort kapittel i min litterære verden avsluttet. Vemodig, og samtidig lettende å vite hvordan det hele avsluttes. De siste 150 sidene var, som vanlig er med en Harry Potter-bok, nødvendig å lese i ett, til avslutningen var på plass.
Harry Potter and the Deathly Hallows er kanskje ikke den beste av bøkene, men er kanskje en av de mest interessante. Særlig på grunn av de mange paralleller til vireligheten J.K.Rowling trekker i denne boken (Warning: The following may contain spoilers):

*Folkemord: I siste boka settes det igang en kampanje mot alle i trollmannsverdenen som ikke kan spore sine røtter tilbake til trollmannsverdenen, de såkalte Muggle borns/gompefødte. Utrenskningen iverksettes av Voldemort og hans etterfølgere, the Death Eaters/dødseterne. De som er av rent trollmannsblod, purebloods, vil bli favorisert i det samfunnet Voldemort ønsker å skape seg. De som bare er halvblods eller - det som enda verre er - Muggle born, vil bli straffet gjennom fengsling i Azkaban, bli fratatt tryllestaven eller i verste fall enten få seg selv eller familiemedlemmer drept. Det besynderlige med dette er dog at Voldemort selv bare er halvblods trollmann. Han burde med andre ord falle under sin egen straffedom med det han gjør, til tross for at den eneste Muggle/gomp i slektstreet hans er hans egen far. Hele scenarioet som oppstår minner om diverse folkemord som har funnet sted på kloden de siste 100 årene. Ikke minst Holocaust, der Hitler forsøkte å utrydde alle spor etter jødene, til tross for at mye indikerer at han var minst 1/16 jøde selv og dermed ikke var helt "ren" han heller.

*Religiøse paralleller: De som har prøvd å utnytte Harry Potters verden til å trekke religiøse linjer for alt det er verdt, vil fryde seg over den siste boka. Først og fremst i forhold til Harry Potters skjebne i boka. Tematikkene død og selvoppofrelse har tidligere opptrådt i bøkene, og får sitt fokus også denne gangen. Ellers er det også besynderlig er J.K.Rowling har valgt å flette inn flere direkte linjer til Bibelen i boka. På to gravsteiner i boka finner man nemlig følgende bibelsitater:

"Where your treasure is, there will your heart be also" -Matt 6,21-

"The last enemy that shall be destroyed is Death" -1.Kor 15,26-

At Bibelen blir brukt så direkte i en bok som Harry Potter er bemerkelsesverdig. Rowling har også uttalt at med denne boka skulle også hennes eget religiøse synspunkt bli klarlagt, noe jeg mener å kunne bekrefte etter denne boka.
(Spoilers end here)

Uansett, Harry Potter er en litterær sensasjon, og den siste boka gjør at serien avsluttes på en god måte. Kanskje ikke perfekt, men ihvertfall meget underholdene, meget spennende og meget gripende, slik alle bøkene i serien mer eller mindre har vært.

(Ellers foreslår jeg, etter siste boka, at sangen "All You Need is Love" blir temasangen for Harry Potter-serien).

lørdag, juli 21, 2007

Gledens dag.

Behold, the book!


Se den stolte eier, klar for å lese om sin dobbeltgjenger:



Med denne boka i hendene reiser jeg til Haugesund i morgen, da UL begynner på tirsdag. UL er Ungdommens Landsmøte, NLMs ungdomsstevne. Anyway, med Harry og UL blir jeg nok mentalt utilgjengelig de nærmeste dagene, men ønskes kontakt kan vi sees i Haugesund. Blogen vil nok få litt mindre prioritering de nærmeste dagene, naturlig nok.

fredag, juli 20, 2007

The Devil's Greatest Trick.


Fyller navnet Keyser Söze deg med frysninger langs ryggen? Ikke? Da må du få sett The Usual Suspects så fort som mulig. Tidenes film? I hvert fall et av filmhistoriens mest legendariske plot twist.

"The Greatest trick the Devil ever pulled was convincing the world he didn't exist."-Verbal Kint/Kevin Spacey, The Usual Suspects-

torsdag, juli 19, 2007

Tankespinn, 07:42 AM.


Når jeg tar bussen inn til byen klokka halv åtte om morgenen, og det kommer tre stupfulle, alkoholluktende karer inn på bussen og snakker høylytt sammen om at de må få seg mer øl på butikken...

...da slår følgende tanke meg om menneskehetens fremtid: We're doomed!

onsdag, juli 18, 2007

Playstation Portable: FFVII Edition.

Det finnes en god del der ute i spillenes verden jeg ennå har til gode å prøve ut, men som jeg er fristet til å legge til min spillerfaring. Half-Life, diverse Star Wars-spill, The Elder Scroll, Metal Gear Solid og Final Fantasy, bare for å nevne noe. Av sistnevnte serie er jeg særlig fristet til å spille spill nr VII i serien, da dette går for å være særdeles bra, pluss at da kunne jeg endelig sett filmen "Final Fantasy VII: Advent Children".
Uansett, spillblogen Kotaku melder i hvert fall at i forbindelse med tiårsjubileet til FFVII har Sony sluppet en spesialutgave av sin håndholdte maskin Playstation Portable (PSP).



Slikt kan man jo fort bli både FF- og PSP-fan av. Bare synd for kjernefansen at denne utgaven bare kommer ut i Japan.

tirsdag, juli 17, 2007

Who's the new Simpson?

Her ser vi Simpsonsfamilien slik vi er blitt vant til å se dem.












Men hvem er da den nye karen som sitter i sofaen?











Bærer han ikke en viss likhet med denne mannen:




Bildene tatt på Konsertpaleet Kino i Bergen, på vei for å se Harry Potter and the Order of the Phoenix. Takk til Hilde-Karin Aardal for knipsing og kinotur.

mandag, juli 16, 2007

Oppskrift på guidepause.

Følgende ingredienser behøves for å lage "En fin pause i en guides hverdag":
*En stykk bolle, valgfri sort.
*En kopp kaffe. Svart. Uten melk eller lignende.
*En avis, med minst mulig sladdernyheter som mulig.

Velbekomme.

søndag, juli 15, 2007

Enda en syk japansk video.

Jeg får stadig vekk høre påstander fra mine venner om at japanere må være det sykeste folkeslaget som finnes. Vel, det stemmer, nest etter amerikanere vel å merke. Her er videoen som bekrefter påstanden.

Ladies and gentlemen, I present to you: Yatta by Green Leaves (2001). Tipp om gutta er seriøse eller ikke.

lørdag, juli 14, 2007

Internatstriden.


De av dere som har hatt tilgang til Vårt Land den siste uka har gjerne lagt merke til en sak som har fått ekstra oppmerksomhet: NLMs internatskoler på misjonsfeltene og elevenes historier derfra. Det hele begynte sist torsdag, der elever på NLMs Norske Skole (DNS) i Kenya fortalte sine vonde historier fra skolen. Senere har det kommet flere intervjuer, leserbrev, kommentarer og innlegg fra alle kanter; fra ekselever, foreldre, NLM-ledelsen og flere.

Jeg er født i 1987. Da jeg begynte på DNS i Japan var året 1994. Innen da hadde mye endret seg i forhold til internatsystemet sammenlignet med 70- og 80-tallet. I tillegg skal det nevnes at jeg har bare bodd ett år på internat i mitt liv, og det var først i fjor/år. Jeg har kanskje ikke samme uttalelsesgrunnlag om emnet som andre misjonærbarn. Men jeg er likevel interessert i selve saken, fordi den berører et element i min oppvekst som var tilstedeværende i min oppvekst, om ikke pregende.

Det første jeg fant bemerkelsesverdig i denne saken var hvordan Vårt Land har en tendens til å blåse den opp som om det var noe helt nytt. Det er det da egentlig ikke. Svikt i internatsystemet, overgrepshistorier og omlegging av internatene var noe som stod på dagsorden for flere misjonsorganisasjoner ved 80-/90-tallsskiftet. Samtidig taes saken opp på et nytt plan denne gangen, med godt voksne mennesker som forteller om problemer de har i dag som følger av sin internatoppvekst: Enten det gjelder generelt harde opplevelser for et barn som avstand til foreldre, tett skolemiljø og skolevansker eller mer grove problemer som overgrep og omsorgssvikt.

Vårt Land skal i denne saken ha skryt for at de tar opp igjen en slik sak som aldri har vært fullstendig oppgjort fra NLMs side, slik f.eks NMS har gjort (VL, 15.07.07). VL kommenterer selv at de som avis "skal gi en stemme til de som ikke har noen", hvilket er helt riktig. Derimot er VL svært arrogante når de mener at NLM aldri har gjort noe med dette problemet før, og fremstiller det som et nytt problem, noe det jo ikke er. NLM på sin side har ikke taklet situasjonen på best mulig måte. Å si at "de fleste internatbarn hadde det bra" er sikkert sant (jeg hadde det veldig bra i Japan i hvert fall, men så er jeg bare misjonærbarn og ikke internatbarn), men dette er ikke det de som hadde det vondt vil høre. De vil ha en virkelig beklagelse av det som skjedde, ikke et "Vi er lei for at du følte det slik i oppveksten". Som sagt har organisasjoner som NMS og Normisjon vært flinkere her.

NLM har i denne saken, føler jeg, fått unødvendig mye negativ omtale for noe de gjorde en god del mer for over 15 år siden. Men NLM begår et feiltrekk idet de skriver leserinnlegg til VL for å forsvare seg selv i forhold til VLs kritikk og begynner å anklage VL for feilinformasjon (VL, 07.07.07 og 12.07.07). NLM har ikke mye å tape på å be om unnskyldning påny, og denne gangen på en tydelig måte som ikke lar seg misforstå eller feiltolke. NLM har presisert flere ganger i denne saken at de ikke ønsker å vise utakknemlighet mot de ansatte i internatskolene som gjorde en god jobb, men saken handler jo ikke om dem. De i staben som gjorde en god jobb burde være i stand til å være klar over det. Dette handler derimot om dem som ikke gjorde sin jobb, noe som har gått ut over andre, mer sårbare personer (barna). De som hadde det bra, både av barn og voksne, skal få lov til å si at de har hatt det bra. Men de som ikke hadde det bra må også få si sitt og bli anerkjent for det.

Som 90-tallsbarn har jeg som sagt ikke mye uttalelsesrett i denne saken, men noen tanker gjør man jo seg opp. Mer, og bedre skriverier om saken, finner dere her og her.

onsdag, juli 11, 2007

Dead Ingar Day.

Har nå omsider kommet tilbake fra jobb etter en meget hektisk og - til tider - frustrerende dag. Forestill deg at du skal fordele 13.200 kroner i 30 konvolutter, og finner plutselig ut av at du har altfor få 20-kroninger for å få det til å gå opp. Og da bankene var stengt og 20-kronersruller generelt er vanskelig å oppdrive, måtte jeg gå i diverse butikker og få vekslet 600 kroner i 10- og 20-kroninger. En omfattende prosess, anbefales ikke.
Egentlig skulle jeg skrevet et innlegg angående debatten om NLM og internatskolene som har gått i Vårt Land siden fredag. Men jeg er altfor pumpa, så forhåpentligvis kommer det på plass i morgen. Men broder Harald har gode ord å si på saken.

søndag, juli 08, 2007

Dress up!

Når en jobber for Miki jobber du med japanere. Og når en jobber med japanere har en med å kle seg skikkelig. Ikke nødvendigvis i heldress, men i hvertfall i noe som ser ut som dress. Finbukse, skjorte og blazer funker da veldig bra for en som ikke husker hvordan man knytter slips...
Det har sine fordeler å gå med dress (vi kaller det dress) og arbeidsveske (dataveske) når man går rundt omkring. Her er noen:

*) Man oppnår en smule større respekt fra folk flest.
*) Folk tar deg som en seriøs person.
*) Førsteinntrykket av deg øker betraktelig.
*) Du ser såpass "viktig" ut at når folk vil stoppe deg på gata og du sier at du ikke har tid, så virker det mer troverdig (funker veldig fint på gateselgere og hjelpeorganisasjonspromotører).

Eneste negative jeg så langt har oppdaget, er at man får mange negative blikk av hyper-sosialister og wannabe-kommunister, sikkert fordi man ser ut som en kapitalist. Men det tar jeg ikke så tungt, det er egentlig bare moro:-)

torsdag, juli 05, 2007

Algorithm March (with Ninjas)!

I mangel på noe mer konstruktiv inspirasjon om hva jeg skal skrive om på blogen legger jeg ut en merkelig, japansk video. Tror det er fra noe barnetv-opplegg (Pythagoras Switch).

mandag, juli 02, 2007

Gatekunst eller grafitti?

Noen har kanskje lagt merke til det i Oslos eller Bergens gater. Noen har dekorert diverse byobjekter med dekorasjoner utenom det vanlige:


Her ser vi en velkjent, grønnkledd kar fra Zelda-spillene.


Denne figuren kjenner vel de fleste av oss etterhvert. Han har tross alt vært iblant oss i over 20 år.


Her er overnevntes bror, i litt nyere drakt (ca.1990).

Ifølge Dagbladet.no er dekorasjonene laget av en viss "Fredrik", som mener at flere folk blir glade av å se slik kunst rundtomkring i byene. Selv må jeg bekrefte den påstanden. Men er det ikke egentlig grafitti/hærværk, og kan det da kalles kunst?