torsdag, juni 28, 2007

Flink på skolen: Et tabu?

I går (27.06.07) stod jeg og smugleste i VG mens jeg var på jobb. På fremsiden kunne Verdens Gang meddele at Rosthaug videregående skole hadde en nokså ubehagelig avslutningsseremoni, ifølge de tilstedeværende som har snakket med avisa. Som en seremoniell handling fikk rektor frem alle elevene som hadde fått fem eller mer i karaktersnitt, og kun disse 21 elevene fikk en gratulasjonsrose den kvelden. Dette ble sterkt reagert på av foreldre og elever, og flere skal visstnok ha gått i protest. Rektoren selv sier i etterkant at dette var ment som en positiv handling som har blitt utført de siste tre-fire årene, og føyer til: "De beste blir jo markert i mange andre samfunnssammenhenger, så hvorfor skal skolen utelates?"

Diskusjonen har så pågått den siste dagen, både på VG Nett og øvrige medier. Kan det hele sees på som en flau og unødvendig seremoni? Skulle alle elevene fått rose, som i noen andre skoler, uavhengig av prestasjoner? Kan man forskjellsbehandle elever i skolen på denne måten? Er janteloven så innover oss at alle elevene skal behandles likt?

Jeg tror at siste overnevnte punkt er viktig i denne sammenhengen. I et skolesamfunn som er sterkt preget av sosialistisk oppbygning fra 50-tallet av har en faktor stått sterkt: De flinke elevene skal ikke fremheves, av hensyn til de svake elevene. Jantelovens fjerde artikkel lyder "Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss" (A. Sandemose, 1933, Sandemose avbildet til venstre). For å beskytte de svakes selvbilde og moral kan man derfor ikke fremme og belønne de flinke i synlig grad, da dette kan oppfattes som nedverdigende, skilledannende og endog kanskje rasistisk.

I USA er ting noe annerledes. USA er en kultur uten sosialistisk bakgrunn, politisk styremessig sett. Kanskje er dette en forklaring på at i USA oppmuntrer man og belønner de flinke barna. Premier, konkurranser, stipendiater og utmerkelser er noen av belønningsformene man har i amerikansk skole. Men hva så med de som ikke fremmer seg? Bryter det ned? Skaper man da "smarte" og "dumme" elever, et stempel som kan gi varige mén?

Jeg kan ikke la være å legge merke til at rektoren på Rosthaug har et lite poeng i sin uttalelse. I idrett hedres de tre beste med medalje. I musikk blir de dyktige gjerne tilbudt platekontrakt og spillemuligheter. Flere provisjonbaserte selskaper arrangerer salgskonkurranser de ansatte imellom. Og de faglige flinke skoleelevene? De blir stemplet som "nerder", "bokormer" eller lignende, karikert og gjort narr av. Hva har de igjen for sitt arbeid der og da?

Uten å gå noe særlig inn på det hadde også jeg et snitt over fem i fjor. Jeg ville derfor vært en av de roseberettigede på Rosthaug. Jeg har aldri vært videre bitter på at jeg aldri ble belønnet på skolen for det, men jeg kjente ofte et stikk av urettferd når idrettstalentene oppnådde allmen annerkjennelse mens jeg måtte gå med et halveis velment og ironisk "nerd"-stempel. Vel har jeg selvironi og selvinnsikt, men man blir lei av et slikt stempel, man føler det som noe negativt.

I mine øyne er det på tide at man også i Norge begynner å motivere folk til å gjøre det teoretisk bra i skolen. Med noen motivasjonsmomenter og belønninger kunne kanskje noen flere få det lille dyttet de trenger for å arbeide mer. Jeg er ikke med dette for å skape et fordummende skille. Men jeg er for at de skoleflinke også skal få utfolde sitt talent og faktisk få ros for det, som alle andre med sine talenter. Elever er nemlig ikke like, og burde derfor heller ikke behandles deretter.

(Jeg havner noe utenfor det opprinnelige temaet, og det beklager jeg. Kanskje er jeg litt for ærlig, eller for trangsynt? Hva mener du? Skriv innlegg.)

mandag, juni 25, 2007

Den obligatoriske kommentaren.

Kan man si at denne karen...:








...ligner på denne?:



Ifølge japanerne så er i hvert fall svaret ja. Det er en kommentar som dukker opp med jevne mellomrom. Sist gang så sent som på jobben i går. Måtte til og med stille opp til "photo session" etter endt oppdrag.






Men som Kathrine så fint poengterte: Godt at jeg i det minste ikke får høre at jeg ser ut som denne karakteren:

lørdag, juni 23, 2007

The Simpsons Movie: Ny trailer!

Simpsons-gutta har gitt ut en ny trailer i forbindelse med filmen. Med USAs president Schwartzenegger i hovedrollen.


"I was elected ro lead, not to read". Jeg gleder meg om mulig enda mer.

fredag, juni 22, 2007

Tre kvelder, tre filmer.

Jobbing på meg, og tydeligvis på andre også. Det er i hvert fall ikke mye jeg har sett til venner så langt i ferien. Med Torgeir på jobb blir det derfor mye film om kveldene. Her er de tre siste filmene fra de tre siste kveldene:

Crash:Fikk denne DVDen til bursdagen min, men har ikke fått sett den før nå (beklager dette, Reidun og Kristian). Hvorfor jeg ikke har sett en så god film før nå, aner jeg ikke. Hva skjer når en enkeltpersons rasistiske holdninger får utfolde seg? Hvordan innvirker rasismen samfunnet, dets organer, dets individer? Men hva skjer med rasismen i møte med en neste i nød? Det er bare noe av tematikken som taes opp i Crash, som visstnok vant tre Oscar i 2004, bl.a. for beste film. 5/6.

Ocean's 13: Ocean's 11 er en fabelaktig film som alle burde se. Ocean's 12 har jeg ikke sett, så der kan jeg ikke si noe. Ocean's 13 så jeg i går sammen med Johanne, Torgeir, John og Britt Ingunn. Meningene om filmen var noe delt i etterkant. Personlig likte jeg filmen veldig godt, men nå skal det sies at jeg er ekstremt fan av den typen filmer og sjangeren. Se hvordan mesterhjerner planlegger forbrytelser, ser etter smutthull å benytte seg av, og hvordan ranet blir utført. Legg til stilfull musikk, så har du min oppmerksomhet. Anbefales med måtehold. 4/6.

Star Wars Episode I: The Phantom Menace: Every Saga Has a Beginning. Slik står det på coveret på denne filmen. Star Wars-filmene er noen av de filmene jeg kan se igjen og igjen uten å gå lei, og nå har jeg da altså begynt på det som sikkert blir en gjennomkjøring av alle seks filmene. Episode I tar oss til et Star Wars-univers som er tydelig preget av George Lucas' ekstreme fanatiske interesse for digitale virkemidler og bluescreen. Allikevel har filmen sin underholdningsverdi og gir oss noen glimt av den gode, gamle Star Wars-magien. Dette er helst takket være de gamle karakterene vi kjenner fra den gamle trilogien, som Yoda, C-3PO og R2-D2. Ikke takket være Jar-Jar i hvert fall. Dere som er grønne på Star Wars og vil begynne en plass: Begynn med originaltrilogien (Episode IV, V og VI). 4/6 på denne også.

onsdag, juni 20, 2007

The Bergen Guide.

Nå skal det sies at den offisielle tittelen min er egentlig ikke guide på papiret; det står det egentlig Japanese Speaking Assistant. Men på søndag 24.6 klokka 8:00 står jeg klar med mitt nyskrevne guideprogram på japansk om Bryggen i Bergen og fisketorget - på japansk. Satt mellom tre og fire timer i går og skrev programmet først på norsk, for så å oversette det, godt hjulpet av broder Torgeir. Og faktisk så var det veldig gøy og særdeles lærerikt.
Ellers må det påpekes at aktivitetsnivået mitt er ikke veldig høyt utenom arbeidslivet. Det er derfor rom for å treffe folk og gjøre noe sammen for den som måtte ønske det.

Foto: You need guiding for this place? I'm there for you.

lørdag, juni 16, 2007

The Simpsons Movie: Oppvarming

Mens vi venter på årets store kinodag, 27.juli, legger jeg ut noen godbiter tilknyttet The Simpsons.





Og til slutt: Traileren:



27.juli. I say no more.

torsdag, juni 14, 2007

Om sommer og bloging.


Sommerferie er for mange en periode med mye daffing, fritid, der serverdigheter skal sees og reisemål opppleves. Internett lar man gjerne ligge.

Dette er ikke alltid tilfellet. Ikke for meg i år, ihvertfall.

Som Japanese Speaking Assistant i Bergen by for Miki Travel A/S blir det kanskje noen reisemål i sommer, som inn i en fjord og rundt om i en buss, men stort sett blir jeg i Bergen. Jeg er derfor veldig åpen for å gjøre noe sammen med folk. Og bloging vil det bli, men jeg er alltid åpen for forslag til temaer det kan skrives om.
I kveld blir det Pirates of the Caribbean: At World's End. Omsider.

mandag, juni 11, 2007

Ateismens C.S.Lewis?


I vinter har jeg lest på en interessant fantasytrilogi, nemlig Philip Pullmans His Dark Materials (delt inn i bøkene The Golden Compass, The Subtle Knife og The Amber Spyglass). Jeg sier fantasy, men His Dark Materials er ikke fantasy på lik linje med Ringenes Herre og Wheel of Time. Vi snakker her om bøker som finner sted i parallelle verdener med elementer som er like og ulike vår egen. Glem troll, orker, alver og dverger og den slags. Men forbered deg på en krydret historie med inkarnerte sjeler, armerte isbjørner og hekser.

Noen spoilere om handlingen: I bøkene følger vi ungjenta Lyra og hennes dæemon (inkarnasjon av hennes sjel) Pantalaimon. De blir kastet ut ifra deres rolige og ansvarsløse tilværelse på Jordan College i Oxford og ut i verden for å redde flere barn som har forsvunnet på mystisk vis. Idet hun forlater Oxford får hun et alethiometer - en sannhetsviser - av rektor på Jordan College, vel uvitende om at hun ved hjelp at dette instrumentet kan styre alle verdeners videre utfall. Samtidig er hennes far, Lord Asriel, i full gang med å prøve å skape en bro over til en parallell verden, til tross for anklager fra kirka om kjetteri og hedenskap. Lord Asriels mål for dette blir etterhvert klart: Han ønsker å samle historiens største hær og gå til krig mot Autoriteten, som igjennom kirka har proklamert seg som Gud.

Grunnen til at jeg skriver litt om disse bøkene nå, er flere. Vel og merke er det veldig gode bøker, og svært godt skrevet. Pullman er virkelig en god forfatter, men det er flere ting ved His Dark Materials som er verdt å nevne. Først og fremst er filmatiseringene av bøkene like rundt hjørnet, og første filmen kommer i desember i år (utgitt av New Line Cinema, som også gav ut Ringenes Herre). Men også fordi Philip Pullman på mange måter blir karakterisert som ateismens svar på C.S.Lewis, den kristne forfatteren av Narnia-bøkene. Dette skinner også igjennom i bøkene. Kirka blir i Pullmans bøker karakterisert som den store slemme skurken, et organ som villeder menneskeheten til å underkaste seg Autoriteten/Gud. Pullmans syn kommer blant annet frem i et sitat fra siste boka: "Christianity is just a very convincing mistake, that's all" (Prof.Mary Malone i The Amber Spyglass). Og slike syn har svært lett for å bli emne for diskusjoner, debatter og til tider krangler, noe Da Vinci-koden viste oss (se for øvrig her) for bare to-tre år siden. Derfor er det godt å være skolert på det som ganske sikkert kommer til å bli et populært samtaleemne for oss kristne om ett til to år.

Er det så holdbart, den kritikken Pullman kommer med mot kirka, kristendommen og Gud? Egentlig ikke så mye mer enn Dan Browns teorier i Da Vinci-koden. Men, som det står skrevet: For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret (2.Tim 4,3f). Derfor anbefaler jeg også andre NLM'ere (og andre kristne, for all del) å lese trilogien, slik at de vet hva de snakker om når samtalen kommer.

I mellomtida kan dere kose dere med selve traileren:



The Golden Compass har forøvrig verdens- og norgespremiere 7.desember i år.

fredag, juni 08, 2007

Om utvask.

Å vaske seg ut av rommet sitt på Fjellhaug når termometeret ute viser 25-30 varmegrader (minst), så tar det på. Særlig når det tar så lang tid som det gjør.

Desto større er gleden over å bli ferdig. Med vasking, eksamen og pakking. Sånn som nå.

Reiser herfra på lørdag formiddag. Fra mandag er det i jobb for Miki Travel i Bergen.

mandag, juni 04, 2007

Årskavalkade, Fjellhaug 06/07

I helga som nå har gått var det avslutningshelg her på Fjellhaug, og Bibelskolestudentene sa takk for seg og har nå dratt til sine respektive hjemsteder. Hvilket betyr at det er noe tomt på Fjellhaug etter skoletid for tida, da de fleste på Misjonshøgskolen bor utenfor Fjellhaugs områder. Vi på Misjonshøgskolen er ennå ikke ferdige, vi i musikklassen har eksamen i hovedinstrument igjen. 6.juni, folkens, kl.12:45 i auditoriet på Fjellhaug. Velkommen.
Så, hvordan har dette året på Fjellhaug fortont seg? Hva har skjedd med meg mens jeg har vært her? I denne posten skal jeg prøve å oppsummere noen av hovedtrekkene:

August: Ankom Fjellhaug, installerte meg, mange nye folk å forholde seg til. To dager etter ankomst dro mamma og pappa sin kos til Japan fra Oslo. Folk var trivelige mot meg, men følte gjerne noe problemer med å måtte etablere meg på en helt ny plass helt fra bånn av. Kontakter, venner, nettverk, sosiale aktiviteter...alt skulle stables opp på nytt. Savnet noen å dele mine sære interesser med (primært spill og Simpsons). Begynte i dramagruppe i Misjonssalen og Fjellhaug Mandskor af Lækmend, og begge deler var stas.

September: Studietur til Voss, hvilket var veldig givende. Reiste så en tur til Bergen helga etter. Etableringen på Fjellhaug og Oslo gikk noe i stå, følte jeg, og depresjonstoktene kom nokså tett. Men i løpet av måneden kom jeg meg inn som forsanger i Misjonssalen som vikar, noe som snart ble en fast oppgave. På Tullinløkka var det Legobygging-"konkurranse", hvilket var festlig å se på. Wii var det jeg ventet på i spenning. Fylte 19 år og feiret det i Røros. Undervisningen var ikke nevneverdig vanskelig, selv om pedagogikken allerede presset på med første oppgave.

Oktober: Ting begynte omsider å komme på plass, særlig sosialt. MUs første huskonsert gikk av stabelen, og jammen spilte jeg ikke både Child's Anthem av Toto og E da noken so passar før meg av Vinskvetten. MUs første (og eneste) par kom på plass. Høstferien/oppgaveuka ble tilbrakt på heimen på Askøy i første omgang, der jeg var på et minneverdig LAN-party hos Jakob. Senere var jeg i Haugesund og besøkte slekt. var også på mitt første gatemøte, og delte ut traktater - med en slags skrekkblandet fryd. Norea Radio fylte 50 år, og i den forbindelse talte Kjell Magne Bondevik på Fjellhaug. Silje N.s band, Mute, hadde sin første konsert. Pappa kom også på et lite besøk (han var egentlig på Fjellhaug på konferanse da).

November: De to nøkkelordene for denne måneden er vel egentlig Altiplano-turné og Karoline. Altiplano er en gruppe på fem sør-amerikanske musikere, og sammen med dem turnerte vi på Osloskolene og fikk livslange minner om musikkformidling. Grasias, senores Altiplano, muchos grasias. 22.november ble livet ganske annerledes da Karoline og jeg inngikk et forhold. Ellers i november begynte høstmørket å trykke på. Arbeidsmengen var stor, med drama, øving til julekonserter, skolearbeid og øving. Begynte å merke at jeg hadde for mye mellom hendene, og måtte kutte noe etter jul.

Desember: En veldig spennende måned. Satte rekord på World of Ingar i antall kommentarer. Wii kom ut 8.desember; Martin fikk på dagen, og vi spilte Zelda: Twilight Princess i seks timer! Eksamener og lignende kom og gikk, og plutselig var jeg i Japan og feiret jul og nyttår med mamma, pappa og Torgeir. 2006 sluttet med mye glede.

Januar: Der desember var en gullmåned, var januar en saftig motvekt. Først ble jeg tatt for å ha ugyldig månedskort på buss, og måtte betale. Så ble det brudd mellom Karoline og meg. Og på toppen av det hele kom senebetennelse i høyre hånda. Ble tatt inn som freelance/fjaser for Ditt Paradis.no. Gav meg i dramagruppa, for å få litt mindre å gjøre. En gledelig nyhet var det å bli onkel igjen, denne gang til Hannah Blom.

Februar: Var i Bergen på ferie og fikk omvisning i TV2. På grunn av legeærklæring på senebetennelsen ble det mye latmannsliv, og så mye anime denne måneden. En ny huskonsert fant sted, og vi klinket bl.a. til med Too Much Love Will Kill You av Queen (en sang som passet bra for en som hadde kjærlighetssorg på den tida). Elevkveld var stas. I slutten av februar ble det også bestemt at World of Ingar trengte mer variasjon i postene. Om det har blitt infridd er en annen sak...

Mars: Begynte å spille baseball i Oslo Pretenders, men grunnet dårlige hender etter senebetennelsen bestemte jeg meg for å legge det på hylla til høsten. I mars fikk jeg også min egen Wii:-) Var også i Bergen to ganger denne måneden, først i barnedåp til Hannah og så i forbindelse med Mannskorturné. Mannskorturnéen var stas, men vi fikk en saftig omkjøring pga dårlig vær. Våren kom til Oslo rett før Martin og jeg dro avgårde til Japan.

April: Første halvdel av April var Martin og jeg i Japan, og opplevde mye moro der. Etter Japanturen var det skolebryllup, der jeg var prest. Var også på Colosseum for første gang. Mye eksamensnerver begynte å dukke opp i klassen, da flere øve- og leseeksamener nærmet seg.

Mai: Med mye "dårlig" vær ble mai en filmrik måned. Mannskoret var ute og sang i Drangedal, der vi fikk servert elgstek. Hvem kan glemme slikt? 17.mai gikk unna med mer plikter enn fornøyelse. Eksamenene var tøffe, men gjorde det ganske bra på alle. Dro på Fjellhaug Misjonshøgskoleturné til Sør-Trøndelag, og falt virkelig for fylket.

Plutselig var året omme, og jeg spør meg selv: Hva har jeg egentlig gjort på det siste året? Men når jeg ser tilbake, ser jeg at det er ikke rent lite...:-)

Foto: Fra avslutningsfesten, der Ingar ser ut til å trives i kvinneselskap (bildet er arrangert, om det skulle være tvil).

søndag, juni 03, 2007

World of Ingar gratulerer...


...følgende personer med nylige bursdager (og snart forestående):
*Fetter Eirik Hauge, 19.mai, 14 år (tilgi meg om jeg tar feil her, Eirik).
*Kjære pappa Bård Hauge, 28.mai, 53 år.
*Broder Harald Hauge (er faktisk min bror også), 30.mai, 30 år.
*Søster Reidun Hauge, 3.juni, 28 år.
*Tonje Margrethe T. Vatnedalen, 4.juni, 20 år.
*Helge Berland, 6.juni, 19 år.
*Hilde Flydal, også 6.juni, 24 år.